Stort sprik mellom behov og realitet

Misforholdet mellom ønsket om etterutdanning og den reelle situasjonen for arbeidstakere når det gjelder muligheter til etterutdanning, kommer fram i en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Nito blant et representativt utvalg norske arbeidstakere.

Nito er den største fagorganisasjonen for ingeniører og teknologer i Norge, med drøyt 86.000 medlemmer fordelt på 20 lokalavdelinger over hele landet.

– Resultatet viser at det åpenbart er for få insentiver for arbeidsgivere til å satse på etter- og videreutdanning, sier president i Nito, Trond Markussen til Dagens Perspektiv.

Misforhold mellom behov og realitet

Selv om hele 87 prosent av de spurte i undersøkelsen hevder at de ønsker seg etterutdanning, så er det kun 32 prosent av arbeidstakerne som faktisk har en konkret plan for etter- og videreutdanning i jobben sin. Hele 60 prosent sier de ikke har noen form for plan om kompetanseøkning.

– Egentlig et paradoks, siden gevinsten i en enda mer kompetent arbeidstaker i seg selv burde være en fordel, sier Markussen.

– Vi mener myndighetene må lage bedre stimuleringsordninger slik at det lønner seg å investere i kompetanse, framhever Nito-presidenten.

Trond Markussen påpeker at det også er slik at mange arbeidstakere opplever at det er så mye å gjøre på jobb at det er vanskelig å finne tid, selv om arbeidsgiver har ordninger for etterutdanning.

– Her må arbeidsgivere i større grad innse at det lønner seg å satse på videreutvikling av kompetanse uavhengig av konjunkturene på markedet.

En sak «alle» er for

Det er ikke akkurat kontroversielt å fremme et ønske om mer etter- og virdereutdanning i arbeidslivet om dagen. Både LO og NHO har «kompetanseheving» høyt oppe på sine respektive ønskelister. Politikere i alle kulører snakker varmt om behovet for en kompetansereform.

Les mer:

• NHO-konferansen: Arbeidslivets skole
• Kunnskapsministeren: – Godt i gang med kompetansereform
• Hadia Tajik: Dette vil Ap gjøre med arbeidslivet

Arbeiderpartiet har programfestet behovet for kompetansereform i arbeidslivet, mens, regjeringen har til og med varslet at en slik en er på gang. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) proklamerte under NHOs årskonferanse at arbeidet er godt i gang og at Norge «trenger en kompetansereform».

– Vi trenger en systematisk reform for livslang læring, altså en kompetansereform, sa kunnskapsministeren på konferansen i januar.

Også LO er på ballen. I tillegg et velkjent krav om en «kompetansereform» har LO-leder Hans Christian Gabrielsen foreslått at arbeidsgivere burde kunne avskrive investeringer i kompetanseøkning for sine ansatte, på samme måte som man kan med maskiner, ny teknologi og nytt utstyr.

Så, ja – det er politisk rom for å et løft for etter- og videreutdanning i arbeidslivet.

Nito mener det i tillegg er tid for handling.

– Som sagt bør bedre insentivordninger på plass, blant annet gjennom skattesystemet for arbeidsgiver, sier Trond Merkussen.

– Men i bunn og grunn må det en reform på plass, som løfter dette som en vesentlig del av et hvert arbeidsforhold, der både arbeidstaker, arbeidsgiver og myndighetene på hvert sitt vis må bidra. Det kan ikke bli slik at arbeidstakerne alene skal få ansvar for etter- og videreutdanning, sier han.

Universiteter og høyskoler

Ifølge Nito-presidenten er det også behov for bedre tilrettelagt tilbud på universiteter og høyskoler, med relevante kurs og utdanninger som kan tas parallelt med en vanlig jobb.

– Den viktigste læringen skjer i jobb og på jobb, derfor viktig at også utdanningsinstitusjonene ser på hvordan de bedre kan legge til rette for livslang læring som kan kombineres med det å stå i jobb. Dette skal vi blant annet drøfte med Arbeiderpartiets Hadia Tajik i slutten av mars, forteller Markussen.

Også for arbeidsledige er etter- og videreutdanning viktig, særlig de som har vært ledige lenge, mener Nito-lederen. Nito har blant annet jobbet for endringer i regelverket knytta til dagpengeordningen som gjør det mulig å ta studiepoeng mens man mottar dagpenger.