Den uskyldiges mareritt

Publisert: 27. mars 2015 kl 09.30
Oppdatert: 27. mars 2015 kl 09.45

Politi og påtalemyndigheter i Bergen produserer skandaler på løpende bånd. Bystyrerepresentanten Jan Sverre Stray (H) ble i august 2013 anklager for å ha mottatt penger fra næringsdrivende for å påvirke kommunale beslutninger. Han ble kastet på glattcelle og varektsfengslet. To andre forretningsmenn fra Åsane i Bergen ble også tiltalt. De skulle i følge politiet ha betalt Stray rundt 100 000 kroner for å vippe politiske planprosesser i tilknytning til en motorsportbane i deres favør. Politiet uttalte at vi her hadde for oss et tilfelle av grov korrupsjon. Forhåndsdømmingen i mediene var massiv.

Statsadvokat Greve

I går konkluderer statsadvokat Ellen Cathrine Greve med at det ikke er grunnlag for å tiltale noen for korrupsjon. Hun mottok saken ferdig etterforsket fra bergenspolitiet i september 2014 og sier i en pressemelding at «saksbehandlingstiden har beklageligvis vært lang og at det er på grunn av sakens kompleksitet både faktisk og rettslig».

Greve snakker over seg. Dette er ikke en komplisert, det er en enkel sak. Hun har brukt et halvt år på å lese det politiet har funnet ut. Det er skandaløst å la en uskyldig vente et halvt år på at hun skal få lest papirene. Det er gått 20 måneder fra Stray ble kastet på glattcelle til han nå er frikjent. Han har mistet jobben og blitt skjøve ut i kulden både i politikk og arbeidsliv.

Problemet i denne saken er at noen går fullstendig av skaftet når det er snakk om politikere og korrupsjon. Konspirasjonsteoriene flyter fritt. Politikere som mistenkes for lovbrudd er det ingen som vil ta i med ildtang en gang. De fryses ut.

Det dreier seg om 100 000 kroner. Det er tre aktører. Jan Sverre Stray har ikke fått en eneste krone inn på kontoen sin. Politi og påtalemyndigheter har altså brukt 20 måneder på å finne ut at han ikke gjorde seg til skurk for å skaffe sponsormidler til et lokalt kulturarrangement.

Skjønn og hode

Framfor å bruke skjønn og hode har etterforskeren blitt jaget opp av korrupsjonsspøkelset som jevnlig dukker opp for tiden. Det er pinlig at politi og påtalemyndigheter ikke har bedre dømmekraft.

-Saken er grundig etterforsket. Mistanke om korrupsjon tas meget alvorlig og ikke minst når den gjelder spørsmålet om politiske prosesser og beslutninger (...) Etter å ha behandlet saken har undertegnede kommet til at saken må bli å henlegge på grunn av bevisets stilling, skriver statsadvokat Ellen Cathrine Greve i en pressemelding torsdag formiddag.

Menneskers liv blir parkert og delvis ødelagt av å vente på en avklaring.

Hun later som om både hun og politiet har gjort sitt ytterste for å finne ut av hva som har skjedd i en alvorlig sak. Alvoret i saken er det politiet selv som har skapt ved offentlig å uttale seg lenge før de hadde fått innsikt i hva saken handlet om.

-Vi snakker om et beløp som er over 100.000 kroner. Det, sammen med flere andre forhold, gjør at korrupsjonen blir grov. Den siktede politikeren har en posisjon som gjør at forholdet også blir grovt, uttalte politiadvokat Ole Bjørn Mevatne mediene. Han opptrådte som ryktespreder, verken mer eller mindre.

På vegne av politi og påtalemyndigheter burde Greve bedt Stray om unnskyldning og invitert ham til samtaler om erstatning.

Det er ikke første gang vi hører om politi og påtalemyndigheter som bruker år på å etterforske og avgjøre om det skal tas ut tiltale. I Bergen sitter det jurister med 200 uløste saker på sitt bord. Menneskers liv blir parkert og delvis ødelagt av å vente på en avklaring. Slik er det over hele landet.

Vi kan ikke ha det slik. Enten må vi bestemme oss for å droppe en hel rekke lover slik at det blir mindre lovbrudd som havner på politiets bord. Eller så må bevilgningene til politi og påtalemyndigheter økes.

Vi bør ha regler for at en sak i størrelsesorden 100 000 kroner skal avsluttes etter et halvt år. Har ikke politi og påtalemyndigheter funnet bevis for å reise tiltale innen seks måneder, skal saken avsluttes. Hvis ikke bør de gå til domstolene og få tillatelse til å fortsette etterforskningen. Det kan være saker der etterforskningen nødvendigvis må ta lang tid. I Strays tilfelle er det såre enkelt. Alt handler om tre personer i Åsane.

Politikertyper

Frykten for å bli anklaget for korrupsjon, inhabilitet eller lovbrudd har gitt oss en mer forsiktig og mindre handlekraftig politikertype. «Vi er kommet dit at vi må gjøre noe ulovlig for å få gjort noe», sa Erik Solheim etter at han gikk av som statsråd.

Det er livsfarlig å ikke følge regler til punkt og prikke – særlig hvis en er politiker. Mediene er over en med millimetermålet før en vet ordet av det. Forestillingen om at politikere som vi har gitt tillit og som i årevis har vist seg tilliten verdig faktisk ikke gjør seg til skurker for knapper og glansbilder, er visst blåst bort i korrupsjons- og habilitetsfokuset.

Det må gjøres noe for å demme opp for den massive forhåndsdømmingen som skjer. De beste er å tro på versjonen til den vi har tillit til inntil det motsatt er bevist. Jurister tar skammelig mye feil for tiden.