Annonse

image_3.jpg

Hotellet: 1019 mennesker jobber for å ta seg av de mange gjestene til luksushotellet Taj Lands End i Mumbai. 

Kontrastenes India​Bak luksushotellets fasade

Mumbai, India: Nesten lydløst glir Jaguaren mot hotellet som reiser seg som en funklende koloss over det Arabiske hav. Veiene er ennå nattestille. Nakne bein stikker ut av de mange «Auto rickshawene», de karakteristiske gule og sorte overbygde trehjulingene med totaktsmotor og fraværende støtdempere som turistene kaller «tuk tuk».

Lese resten?
Du får neste magasin hjem i postkassen samt tilgang til alle saker på dagensperspektiv i tre måneder (deretter 165/mnd) for kun
30,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Annonse

Derfor «ser» vi ikke hotellansatte

image_2.jpg

Psykiater Anne Kristine Bergem. (Foto: Paul Audestad)

Psykiater og forfatter Anne Kristine Bergem har en forklaring på hvorfor så mange av oss opptrer helt annerledes som gjester på et hotell enn vi ville gjort dersom vi var gjester i et privathjem.

– Vi mennesker deler oss veldig fort inn i grupper – vi og dem – og vi identifiserer oss med den gruppa vi tilhører, i dette tilfellet «gjester» og «ansatte». Selv mennesker som selv jobber i hotellbransjen vil oftest plassere seg i «gjestegruppen» dersom de overnatter på et annet hotell enn der de jobber. Gruppetilhørighet etableres raskt og automatisk. Vi begynner å lete etter likhetstrekk med andre i vår gruppe – og samtidig leter vi etter forskjeller mellom oss og de som tilhører andre grupper. Jo mindre vi reflekterer over det, jo raskere skjer det. At vi ikke «ser» de ansatte på hotellet som mennesker, men som funksjoner, er ikke nødvendigvis bevisst eller et utslag av arroganse eller vond vilje.

Også kulturell bakgrunn kan spille inn.

– Vi i Norge er redde for å forstyrre eller uroe andre. Derfor lar vi være å snakke med mennesker. Noen er redde for eller uvante med å ta imot service, derfor snakker vi ikke med kelneren som skjenker vann eller rydder bort tallerkenen. Det å overse personalet blir i noen grupper ansett, helt misforstått, å være mer sofistikert enn å takke eller interagere med dem.

Mekanismene gjelder ikke bare hoteller.

– Se deg rundt neste gang du er på butikken. Hvor ofte ser du ikke kunder som snakker i mobiltelefonen mens de betaler – og verken hilser, takker eller svarer på om de vil ha kvittering?

Annonse

Derfor «ser» vi ikke hotellansatte

image_2.jpg

Psykiater Anne Kristine Bergem. (Foto: Paul Audestad)

Psykiater og forfatter Anne Kristine Bergem har en forklaring på hvorfor så mange av oss opptrer helt annerledes som gjester på et hotell enn vi ville gjort dersom vi var gjester i et privathjem.

– Vi mennesker deler oss veldig fort inn i grupper – vi og dem – og vi identifiserer oss med den gruppa vi tilhører, i dette tilfellet «gjester» og «ansatte». Selv mennesker som selv jobber i hotellbransjen vil oftest plassere seg i «gjestegruppen» dersom de overnatter på et annet hotell enn der de jobber. Gruppetilhørighet etableres raskt og automatisk. Vi begynner å lete etter likhetstrekk med andre i vår gruppe – og samtidig leter vi etter forskjeller mellom oss og de som tilhører andre grupper. Jo mindre vi reflekterer over det, jo raskere skjer det. At vi ikke «ser» de ansatte på hotellet som mennesker, men som funksjoner, er ikke nødvendigvis bevisst eller et utslag av arroganse eller vond vilje.

Også kulturell bakgrunn kan spille inn.

– Vi i Norge er redde for å forstyrre eller uroe andre. Derfor lar vi være å snakke med mennesker. Noen er redde for eller uvante med å ta imot service, derfor snakker vi ikke med kelneren som skjenker vann eller rydder bort tallerkenen. Det å overse personalet blir i noen grupper ansett, helt misforstått, å være mer sofistikert enn å takke eller interagere med dem.

Mekanismene gjelder ikke bare hoteller.

– Se deg rundt neste gang du er på butikken. Hvor ofte ser du ikke kunder som snakker i mobiltelefonen mens de betaler – og verken hilser, takker eller svarer på om de vil ha kvittering?