Er du flink til å lede deg selv?

Selvledelse er et voksende fagfelt. Et individualistisk og sekulært levesett i vestlige samfunn har ført til forventninger om at vi i stor grad må finne svarene selv. Det er et ikke-uttalt premiss at vi må skape oss selv.

Det skrives bøker om selvledelse. Det holdes kurs, det forskes, det skrives og snakkes – i medier, i blogguniverset og på sosiale medier. Noen byr på enkle oppskrifter og lover raske løsninger. Tom Karp – professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og Nord universitetet, som nylig har gitt ut boken «Til meg selv. Om selvledelse» – har imidlertid liten tro på selvledelse i form av lettvinte løsninger.

Han er også opptatt av at selvledelse ikke nødvendigvis må handle om et stort, personlig livsforandringsprosjekt. Tom Karp mener det handler vel så mye om å forvalte de ressursene hver og en av oss har, sette grenser og gjøre så godt en kan.

• LES MER:-Du får ikke kjøpt selvinnsikt på butikken

Vekst og begrensninger

I boken sin definerer Karp selvledelse som å påvirke seg selv til å ta konstruktive og kvalitativt gode valg og grep for å bedre håndtere eget liv. Det er å bruke personlige strategier for å vokse, men også å jobbe med egne begrensninger.

Mennesker leder seg selv hele tiden, men det gjøres med ulik kvalitet og bevisshet. Bevisst bruk av selvledelse øker imidlertid sannsynligheten for at man bedre takler hverdagen og utfodringer i eget liv, samt bidrar produktivt i kollektive sammenhenger, ifølge Karp.

Han oppfordrer folk til å ta en indre prat med seg selv. Hva sier du til deg selv i hverdagen? Faller du inn i noen tankemønstre som begrenser deg og holder deg tilbake? Selvledelse kobles ofte opp mot prestasjoner, men professoren er opptatt av at selvledelse har en dimensjon til.

– Selvledelse handler også om å skulle ha det ålreit her i livet. Det handler om å håndtere hverdagens utfordringer, sier Tom Karp.

• LES MER: Innflytelse - og stress

Forventer selvledelse

I arbeidslivet øker forventingene om at folk behersker selvledelse. Organisasjonsstrukturene blir løsere. Det forventes at den enkelte langt på vei leder seg selv faglig og menneskelig. Du skal jobbe selvstendig, planlegge, prioritere og ha struktur på dagen. I tillegg skal du forsøke å utvikle deg. På toppen kommer alle andre forventninger om å utnytte alle spennende muligheter på alle andre arenaer. Også på hjemmebane.

Karp, som i mange år har vært rådgiver for ledere, registrerer at mange ledere synes arbeidsdagen er ganske krevende. Arbeidspresset er stort, de står i et krysspress og det kommer stadig nye omstillinger. Mange strever med å sette grenser, og løper en risiko for å bli overarbeidet og utbrent. Det sies imidlertid ofte at man må kunne lede seg selv for å kunne lede andre. Selvledelse handler for ledere dermed ikke bare om hvordan de selv har det, men også om hvordan de ansatte får det.

– Skal du påvirke andre, må du som leder forstå hva som er dine egne utfordringer og hva som er de andres. Du kan ikke overføre dine egne, personlige utfordringer til andre.

– Men hva hvis både ledere og arbeidstagere skal lede seg selv; trenger vi da ledere?

– Ledelse blir delegert i større grad enn før, vi har færre lag med mellomledere. Vi trenger fremdeles noen overordnede som tar ansvar for økonomi, juss og det sosiale, men ledere kan tillate seg å slippe kontroll på mange områder.

Utskjelt bransje

Køen av folk som vil gi oss råd om selvledelse er lang. Her finner vi coachene, livsstilsveilederne, mentaltrenerne, bloggerne, lederutviklerne og konsulentene. På toppen kommer fjellet av selvhjelpsbøker og seminarer. Men bransjen får mye kritikk.

– Kritikken dreier seg ofte om at selvhjelpslitteraturen mangler faglig tyngde og at mye av dette er amerikansk-inspirert, med store ord og enkle løsninger, sier Karp, som i sin bok har inkludert kritiske perspektiver. Han har forsøkt å balansere noen av lettvintheten som preger feltet, men har også tatt med noen av strategiene og verktøyene i faget; ettersom de ser ut til å være effektive for flere. To av de strategiene som, mest sannsynlig kan virke for mange, er ifølge Karp kognitiv adferdsterapi og aktive spørsmål.

– En del av de teknikkene som brukes for å håndtere eget liv og styrke selvfølelsen, finner vi igjen i andre fag – herunder motivasjonspsykologien, sier Karp, som anbefaler folk å styre unna universelle, lettvinte oppskrifter som lover raske resultater.

– Jeg har ikke forsket på dette, men min erfaring er at det tar lang tid å forandre et mønster. Du må prøve og feile deg fram.

– Hva er det positive med selvhjelpsbransjen?

– At folk oppfordres til å ta ansvar i eget liv. Det er mange som inntar en offer-rolle istedenfor en aktør-rolle.

Finn tankefellene dine

I boken går Karp bredt til verks når han beskriver selvledelse. Han beskriver forskning og ulike perspektiver på selvledelse. Han presenterer verktøy, herunder verktøy for å bli bedre kjent med seg selv og det som driver en, verktøy for å mobilsere viljestyrke og verktøy for å redusere stress. Han mener for øvrig at det kan være vel så viktig å finne ut av hva som holder deg tilbake som å søke etter nye veier opp og fram.

Å jobbe med det som begrenser deg, kan handle om å bearbeide egne tankemønstre. Karp viser til at ett av mange verktøy er kognitiv adferdsterapi, og med inspirasjon fra David Burns gir han i boken eksempler på fem vanlige tankefeller: alt-eller-ingenting-tenkning, overgeneralisering, det å trekke forhastede konklusjoner, burde/skulle/må-utsagn og det å holde seg selv ansvarlig for hendelser utenfor egen kontroll (personliggjøring).

En tankefelle oppstår når man over tid tenker i et bestemt, negativt mønster.

– Når du kjenner igjen dine tankefeller, kan du også lettere arrestere deg selv. Du kan for eksempel tenke; nå tenkte jeg som et offer igjen. Bare det å arrestere seg selv for måten man tenker på, har effekt for mange. Noen går lengre og skriver ned tankefellene sine. De legger også en strategi for hvordan de skal tenke istedenfor, sier Karp, som viser til at det er mulig å påvirke egne tanker.

I boken bruker han polfarer Børge Ousland som et eksempel. Når Ousland har det som verst der ute i isødet forsøker han å styre sine egne tanker. Han jobber med å påvirke seg selv, sine følelser og sin adferd.

– Der ute i is-helvetet, hvor ingen bør være, snakker han til seg selv. Han jobber for å få kontroll med tankene, og sier til seg selv «jeg er sjefen», «jeg er sjefen».

– Hjelper den slags?

– Ja. Du kan selvfølgelig ikke gå rundt hele dagen og si «jeg er sjefen», men vi tenker en strøm av mange tanker og det gjelder å få en større del av den strømmen over i et positivt spor. Det må ikke være så avansert, men det kan ta tid å få grep om det. Det å lære seg å vri oppmerksomheten over på en eller annen mer konstruktiv tanke man har bestemt på forhånd, kan ha effekt.

Kjenne igjen mønstre

En tankefelle oppstår når man over tid tenker i et bestemt, negativt mønster.

– Når du kjenner igjen dine tankefeller, kan du også lettere arrestere deg selv. Du kan for eksempel tenke at; nå tenkte jeg som et offer igjen. Bare det å arrestere seg selv for måten man tenker på, har effekt for mange. Noen går lengre og skriver ned tankefellene sine. De legger også en strategi for hvordan de skal tenke istedenfor, sier Karp, som viser til at det er mulig å påvirke egne tanker.

I boken bruker han polfarer Børge Ousland som eksempel. Når Ousland har det som verst ute i isødet forsøker han å styre sine egne tanker. Han jobber med å påvirke seg selv, sine følelser og sin adferd.

– Der ute i is-helvetet, hvor ingen bør være, snakker han til seg selv. Han jobber for å få kontroll med tankene, og sier til seg selv «jeg er sjefen», «jeg er sjefen».

– Hjelper den slags?

– Ja. Du kan selvfølgelig ikke gå rundt hele dagen og si «jeg er sjefen», men vi tenker en strøm av mange tanker og det gjelder å få en større del av den strømmen over i et positivt spor. Det må ikke være så avansert, men det kan ta tid å få grep om det. Det å lære seg å vri oppmerksomheten over på en eller annen mer konstruktiv tanke man har bestemt på forhånd, kan ha effekt.

Akseptere sine svakheter

Karps erfaring er at mange av dem som jobber aktivt med selvledelse en eller annen gang har brent seg. Hypotesen er at folk får det bedre når de begynner å ta tak i egne liv og lede seg selv mer aktivt.

– Kan jeg måle disse tingene? Nei, men mange forteller at de får mer overskudd når de slutter å plage seg selv med eksempelvis offerrollen, sier Tom Karp, som har tro på å jobbe med personlig utvikling – samtidig som man aksepterer sine svakheter. Målet er ikke det perfekte.

«Det å lære seg å bli glad i det som er godt nok, i stedet for alltid å strebe etter det perfekte, er også utvikling», skriver han. Noen av våre svakheter kan vi gjøre noe med; andre ikke. Det å forstå hva som holder deg tilbake, og gjennom det lære deg å leve med dine svakheter, uhensiktsmessige tanker og vonde følelser, gjør deg antagelig over tid til et helere menneske. mener Karp, som viser til at nettopp dette er en god plattform å starte utvikling fra:

– Hele mennesker blir gjerne sterke mennesker fordi de kan innrømme at de er svake.