Å bli ­fornærmet på vegne av ­andre

| Denne artikkelen ble første gang publisert i Magsinet Plot #37, juni 2017 |

Kommentarfeltene til alle landets nettaviser og alle verdens sosiale medier kom for å gi mer demokrati, for å fremme folkets stemme og styrke ytringsfriheten. Et kjent problem de siste årene har imidlertid vært de såkalte «nett-trollene». Som et tiltak mot disse, har flere kommentarfelt gjort det umulig å kommentere og poste innlegg anonymt, noe de fleste nok er enige om at er et stort steg i riktig retning.

Likevel er det en tendens i kommentarfeltene det ennå ikke er blitt snakket mye om. Menneskene som kaster seg på. Menneskene som bruker andres engasjement og sinne for å fremme seg selv som en person med de «riktige» holdningene. Menneskene som ikke tør å ta til ordet selv. Menneskene som dilter etter. Menneskene som blir fornærmet på vegne av andre.

Komiker Morten Ramm la i januar ut et bilde på sin instagram-profil av en person i en frisørstol. Komikeren skrev en bildetekst hvor han som denne personen fortalte at motivasjonen bak frisyren var å få pult i John Arne Riises navn. Barnslig? Over streken? Dårlig humor? Greit nok.

Thomas, som mannen i frisørstolen het, oppdaget bildet og sendte komikeren en melding der han sa at dette ikke var greit. Ramm beklaget, fjernet bildet fra Instagram og saken burde vært ute av verden. Det var den ikke. Det ble hovedoppslag i VG der frisørkunden Thomas ble intervjuet, og Morten Ramm svarte for seg nok en gang. Saken ute av verden? Nei.

I stedet ble komikeren nedsablet med aggressive kommenterer på de andre bildene han fortsatt har liggende på sin instagram-profil, som ikke har noe med saken å gjøre.

«…Morten Ramm er en MOBBER i ordets rette forstand, en voksen mobber. Morten, du eier ikke humor, og vil aldri bli en komiker. Tror ikke du har det bra med deg selv.», skrev brukeren Norwnycleo. Én som ble fornærmet på vegne av andre.

Hvor var denne Norwnycleo før denne VG-saken kom på trykk? Er han en av Morten Ramms 126.000 følgere som har humret og ledd av de 500 bildene som ble lagt ut før dette? Er han en som står på barrikadene i kampen mot mobbing? Eller kanskje han bare er en av de som ønsker å fremme sitt navn gjennom å vise «riktige» holdninger ved å skjelle ut en komiker som noen mener tråkket feil, og som etter det ba om unnskyldning? Hvis Ramm er en mobber, så blir vel automatisk Norwnycleo det også med slike kommentarer?

«Du vet at folk med Downs syndrom ofte er kåtere enn andre? Det har jeg i hvert fall sett dokumentarer om. Men du har vel ikke fått Downs syndrom?» Radioprogramleder Steinar Sagens fem sekunder lange setning skapte kronikker, overskrifter og en debatt uten sidestykke etter en av Radioresepsjonens mange sendinger i 2014. En far følte seg tråkket på, støtt og såret av dette som var «dråpen som fikk begeret til å renne over.» Greit nok. Kommentarfeltene sviktet ikke.

«Helt forkastelig! Folk med Downs syndrom er like mye verdt som alle andre!“ «IDIOTISK FORSØK PÅ HUMOR! Personer med Downs er skikkelig kule og snille!» «Jævla tapere, dette er ekstremt sårende.» Dette er kommentarer publisert i VG-netts kommentarfelt dager etter at Radioresepsjonen både hadde lagt seg flate, og Tore Sagen hadde skrevet på Twitter at de aldri skulle prate om Downs igjen, samt at han gjerne ville møte både Alexander og Milla.

Saken burde vært ute av verden. Men Norges desiderte mest populære radioprogram ble altså, basert på Steinar Sagens utsagn, beskyldt for å mene at folk med Downs syndrom ikke var like mye verdt som dem selv. At folk med Downs syndrom ikke var snille og kule. Dersom menneskene i kommentarfeltene faktisk var blant den neste halve millionen nordmenn som hver dag lastet ned og slukte Radioresepsjonen som podcast, ville de fort skjønt at uttalelsene ikke holdt vann. Dette er menneskene som har de «korrekte» holdningene.Dette er de som dilter etter. Dette er menneskene som blir fornærmet på vegne av andre.

Hele den norske komikereliten ble bedt om å si sin mening. Deriblant Harald Eia og Bård Tufte Johanssen. To komikere som i godt og vel 20 år har fått det norske folk til å ramle av stolene av latter med sketsjer som «Idol», hvor dommerpanelet var fire personer med Downs syndrom. De ble i genierklært for å ha med nettopp folk med Downs syndrom. Da fantes ikke Facebook. Da fantes ikke kommentarfelt på nett.

Hvis man virkelig vil gå sketsjen etter i sømmene, kan de mest kritiske si at dette var en sketsj som ga inntrykk av at mennesker med Downs syndrom har dårligere humor enn andre. Daværende styreleder i organisasjonen «Norsk nettverk for syndrom» – Gunnar Hansen, gikk derimot ut i VG og sa: «Jeg følte ikke at de på noen måte ble hengt ut. Så vidt jeg kunne registrere, fikk de samme behandling som enhver annen i denne sammenhengen.»

Hvor var dere da? Dere som mener Morten Ramm er en mobber, dere som mener Radioresepsjonen ikke respekterer mennesker med Downs syndrom? Jeg tror dere var blant de 800.000 som satt hjemme og lo og koste seg. For det var ingen dere kunne dilte etter. Det var ingen dere kunne fremme deres «korrekte» holdninger til.

I 2004 var det greit å lage humor og underholdning på bekostning av samfunnets «svake» grupper. Du lo, du kjøpte DVD-en for å kunne se sketsjene enda en gang. Nå, 13 år senere, er dette det verste du vet. Du kan ikke tenke deg noe verre og dårligere humor enn det du lo så tårene trillet av. Fordi du mener humoren som lages nå er dårligere? Kanskje. Fordi noen andre har fortalt deg at denne form for humor ikke er greit? Garantert.

Jeg tror du vil sette mye større pris på humoren og selve livet dersom du senker skuldrene, tar av deg den politisk korrekte hatten og fjerner eksponeringsbehovet for dine påtatte og perfekte holdninger.

Og ikke lar deg fornærme på vegne av andre.