Høyere medisinbruk blant lavt utdannede

Rapporten Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester, som ble lansert av SSB tirsdag, viser at lavt utdannede over 45 år er den gruppen som i størst grad bruker reseptbelagte medikamenter i løpet av de siste 14 dagene. Her er andelen 71 prosent for kvinner og 65 prosent for menn.

Til sammenligning er andelen i samme aldersgruppe, men med høy utdanning 55 prosent for kvinner og 53 prosent for menn.

Landsleder for organisasjonen Mental Helse, Kristian Haugland mener bedre selvtillit hos høyt utdannede ofte gjør at denne gruppen får alternativ behandling før de settes på medisiner, nettopp fordi de våger å be om det:

– Mange med høy utdanning har bedre selvtillit enn de med lav utdanning. Det betyr at de muligens også tar mer initiativ hos legen, og ber om flere behandlingsalternativer før medikamentell behandling settes i gang, sier Haugland.

Det er også flere i lavere utdanningsgrupper som oppgir at de har vært plaget med smerter i kroppen siste tre måneder. Størst forskjeller i utdanningsnivå utdanning er det for dem som er over 45 år. Denne gruppen bruker også i større grad smertestillende legemidler.

Depresjon og mentale lidelser

Det er noe mer bruk av beroligende medisin, og medisin mot depresjon i eldre aldersgrupper og blant dem med lavere utdanning, mens forskjellen er mindre blant yngre. Den samme rapporten viser at andelen som søker psykiatrisk helsehjelp i form av psykolog eller psykiater er størst hos unge (14-44 år) med lav utdanning (grunnskole) og mindre enn god helse. I gruppen unge under 44 år, med grunnskoleutdanning og nedsatt helse har 21 prosent vært hos psykolog det siste året. Til sammenligning har andelen med høy utdanning (universitet eller høyskole) i samme alders- og helsegruppe 11 prosent for de med lavere grad, og 14 prosent for de med høyere grad. Forskjellen er mindre blant de i kategorien god helse. Her har 11 prosent med grunnskoleutdanning besøkt psykolog det siste året, mens 10 prosent av de med høyere universitets eller høyskolegrad hadde gjort det samme.

• Les rapporten her

Haugland mener det kan være flere grunner til forskjellene:

– Mange av de tyngre psykiske lidelsene opptrer først i slutten av tenårene, eller begynnelsen av 20-årene. Dette er år hvor mange er i utdanning, og derfor går ofte de psykiske helseutfordringene utover utdanningen og utdanningsnivået til de som rammes, sier Kristian Haugland.

Både kosthold og regelmessig fysisk aktivitet har en bevist innvirkning på psykisk helse. Undersøkelser viser at mennesker med høy utdanning ofte trener mer og spiser sunnere enn mennesker med lav utdanning. Haugland mener også at økonomisk frihet kan ha en direkte innvirkning på psykiske helse, og understreker at det ellers er velkjent at dårlig råd gir helseplager, blant annet grunnet stress.

– Å få ekstra penger hjalp bedre på symptomene enn hos de som fikk medisiner. Dette kan jo være en indikator på at dårlig økonomi kan påvirke sykdomsbildet ditt, sier Haugland.

Lavt utdannede bruker generelt sett helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning, mens grupper med høyere utdanning har i større grad vært hos legespesialist og tannlege.

Fattigdom i oppveksten

I dag finnes det omlag 85.000 barn i Norge som lever under fattigdomsgrensen. Ifølge artikkelen Fattigdommens konsekvenser for utvikling og psykisk helse, publisert i Tidsskrift for Norsk psykologiforening, er en oppvekst i økonomisk fattigdom forbundet med risikoer på flere områder av barns utvikling. Språk, kognitiv utvikling, adferd og sosioemosjonell utvikling er områder som ifølge tidsskriftet kan påvirkes av å vokse opp med lav økonomisk handlefrihet. Ifølge artikkelen har også utviklingspsykologer trukket frem fattigdom som noe som medfører stress og belastning for foreldre, noe som i sin tur har negative konsekvenser for foreldrenes psykiske helse og omsorgsevne overfor barna:

– Sosiale kår har ikke noe å si for hvem det er som utvikler psykiske lidelser, eller hvilke lidelser man utvikler. Men sosiale kår er ofte avgjørende for hvor raskt man kan gjøre noe med det. Dermed kan man tenke seg at mennesker med god økonomisk frihet raskere kan ta tak i lidelser hos barna sine, og forebygge tidligere, sier Haugland.