– Ordene «godt nok» er viktige for glede

–Et av vår tids største paradokser er nettopp hvorfor vi ikke har det bedre når vi har muligheten til å ha det så godt. Vi lever i et land som gir oss de beste forutsetninger til det gode liv. Hvorfor er det da så mange som strever med livet og som er slitne, utbrente og lei? Mye av grunnen tror jeg er at vi tar det vi har som en selvfølge. Kanskje er vi ikke forberedt nok på at livet også inneholder motgang, tap, sorg, sykdom og vanskeligheter.

Nordengen påpeker at det å glede seg til noe er sunt, og gir overskudd og livsglede. Men i dag er det så enkelt å få oppfylt det man har lyst på med en gang, og dermed er det mindre å glede seg til og over. Litt sult og vi åpner kjøleskapet for å dekke behovet. Kjedsomhet dekkes ved å skru på TV, sette på en film eller være på sosiale medier.

– Urealistiske forventninger

Per Anders Nordengen har i en halv mannsalder jobbet tett på mennesker i ulike livssituasjoner, på ulike arenaer. Han er utdannet teolog, og har arbeidet som prest både i Norge og i Sør-Afrika. I Sør-Afrika var han prest i en farget menighet fra 1985 til 1987, under noen av de verste årene i apartheidstyrets moderne historie. Her hjemme har han blant annet jobbet som konsulent, og bistått organisasjoner ved nedbemanninger, i lederutvikling og ved omstillinger. Underveis har han skrevet flere bøker, deriblant en bok om god psykisk hverdagshelse med tittelen «Psykt bra» og boken «Livsglede i livsalvoret».

– Mangel på livsglede handler ofte om at vi fokuserer mer på det vi ikke har eller gjerne skulle hatt, enn på det vi har og er, sier han.

– Ingen får dekket alle ønsker eller behov. Jeg tror at noe av grunnen til at vi ikke har det bedre når vi materielt sett har det så godt, skyldes urealistiske forventninger. Det handler mye om innstillingen vår. Vi må ikke la det gå utover livsgleden selv om vi ikke får alle forventninger innfridd, sier Nordengen.

Han mener en av de dypeste kildene til livsglede er takknemlighet for alt vi tross alt har og er, og som ikke er noen selvfølge.

– Livet mitt er godt nok

– Ordene godt nok er viktige for glede. Jeg har det godt nok, livet mitt er godt nok og jeg er god nok sånn jeg er og sånn jeg ser ut. Sann glede kommer ikke av seg selv, men er noe som krever egeninnsats. På mange måter er jeg så glad som jeg har bestemt meg for, sier Nordengen, og utdyper:

– Jo bedre vi har det, jo vanskeligere er det for mange å glede seg over de aller viktigste tingene i livet som er helse, relasjoner, daglig brød og de små hverdagsgledene. På den måten kan vi si at forholdet til glede har utviklet seg i omvendt takt med levestandarden.

Personlighet påvirker

– Det er vanskelig å definere begrepet glede helt nøyaktig, sier Jan Ivar Røssberg, psykiater og professor ved Universitetet i Oslo.

– De fleste kan kjenne denne følelsen når de har den. Det er noe alle har en formening om hva er, men det å skulle beskrive den er vanskeligere. Den beste definisjonen er vel at det er en tilstand av velvære og lykke.

Røssberg viser til at det er veldig individuelt hva som gir den enkelte glede og hva den enkelte gleder seg over og til. Det henger i stor grad sammen med hva slags personlighetstrekk vi har, og noen har større evne til å føle glede enn andre.

– Noen, og ofte de med et generelt positivt syn på livet, har lettere for å glede seg, mens de med et mer negativt livssyn har vanskeligere med å finne glede i det de opplever. Når det gjelder pasienter med depresjon, så ser vi at det ofte er nettopp gleden de savner. De kan si «jeg savner å kjenne på den gleden jeg hadde før». Det som tidligere ga dem glede, som å gå tur, være med venner eller drive med hobbyer, gir ikke lenger den samme gleden.

Forventninger og mål

Glede kan også forstås via biokjemiske prosesser i kroppen. Glede handler mye om forventninger, og disse vil påvirke kroppens signalsystemer. Her er det mest kjente stoffet dopamin. Dette hormonet utskilles i større mengder når vi kjenner på glede eller det er noe vi gleder oss til.

Psykiater Røssberg sier at det å glede seg i stor grad handler om at vi setter oss og når ulike mål vi har i livene våre.

– Det å mestre ulike aspekter ved arbeid, kjærlighetsliv og ulike sosiale relasjoner vil bidra til følelsen av glede. Kort sagt er det å glede seg å ha forventninger om at noe fint skal skje, sier Røssberg.

Yter litt ekstra

– For å oppleve oss selv som hele mennesker, trenger vi evnen til å glede oss, sier gestaltterapeut Hege Paulsen. Hun viser til at det å være glad og kjenne glede er en av menneskets grunnfølelser. Evnen til å glede seg gir dessuten variasjon i dagene våre og i livets syklus.

– Denne evnen bidrar for eksempel til at vi får motivasjon og utholdenhet til å yte litt ekstra når det trengs, og til å holde ut dårlige dager eller perioder. Vi holder ut fordi vi har erfart at det er verdt det, vi vet at det vi gleder oss til der fremme et sted vil kjennes ut som en belønning for strevet. Livet skjer og utfordrer oss hele tiden, og for at vi ikke skal gå til grunne med langvarig tristhet, motløshet og depresjon er det en viktig evne å kjenne glede, sier Paulsen, og minner om at evnen til å kjenne glede kan styrke evnen til å tåle vanskelige perioder og gi håp om endring og bedre dager.

– De som glemmer å glede seg, går glipp av selve øyeblikket, muligheten til å være til stede og alt det gjør med kroppen følelsene og tankene våre å kjenne glede. De mister både tilfredsheten og den langvarige godfølelsen etterpå. Vi bruker jo uttrykk som «Jeg lever på den kvelden enda». Man går altså ikke bare glipp av gleden i nuet, men også i tiden før og etter.

Buffer og håp

Glede er en følelse alle mennesker streber etter, og det viktigste er hva den har å si for egen livskvalitet og hvor fornøyd man generelt er med livet man lever, mener Røssberg.

– Har man en stor evne til å glede seg, vil det kunne være en buffer mot mer kjedelige og utrivelige episoder som alle vil oppleve i løpet av livet. Det vil være en styrke også på mange andre områder. Mye gledefølelse vil både på kort og lang sikt gi mer energi, mer opplagthet og nok en bedre evne til å takle motgang.

I det å glede seg ligger det ifølge Røssberg også et håp. Et håp om at noe fint skal skje som kan gi både lykkefølelse og velvære, samt følelsen av rett og slett å ha det bra. Uten det å kunne kjenne på glede eller det å ha noe å glede seg til, er det heller ikke noe håp.

Mindre psykisk stress

– Likegyldighet til hva som skjer og hvordan man har det kan være fremtredende. Da vil man kanskje også fremstå som likegyldige overfor venner, kollegaer og familie. Vi kan vel si at mennesker som er glade eller gleder seg til hendelser fremover i tid, i mindre grad også er preget av misunnelse og bitterhet, sier Røssberg.

Fravær av glede over tid kan for øvrig være et varseltegn på psykisk lidelse, minner psykiateren om. Dersom en person slutter å glede seg over ting som før ga glede, kan det være et tegn på at personen har det tungt. Fortsetter det over tid, kan det utvikle seg til å bli en depressiv lidelse. Han forteller at man også kan tenke seg at personer som har evnen til å glede seg i mindre grad er utsatt for psykisk stress enn de som ikke har den samme evnen.

– Dette kan jo bidra til svekket immunforsvar og høyere blodtrykk, noe som igjen kan gi dårligere fysisk helse.

Lite stillhet

Gjør det høye tempoet vi lever i idag at vi sjeldnere gleder oss? Røssberg tror ikke det finnes noen forskning som peker i retning av at vi gleder oss mindre i dag enn vi gjorde for noen tiår siden.

– Glede er jo veldig flyktig, og mange kan jo kjenne på glede selv om det går hurtig unna, sier han.

– Men vi har nok en større tendens i dag til å forvente at ting vi tenker er bra og planlegger, må skje med en gang. Skjer det ikke med en gang, og vi er vant til det, så vil man lett kunne oppleve tristhet og tomhet. Vi er kanskje hele tiden på jakt etter behovstilfredsstillelse for å slippe å kjenne på tomheten. Denne tomheten eller stillheten blir fort dekket av sosiale medier, som blir brukt hvert eneste ledige minutt.

Gledesjaget

– Vi har mindre tid til å bare være sammen uten en forventning om at det må skje noe hele tiden. Og når alt hele tiden skjer i et forrykende tempo og vi hele tiden er pålogget på sosiale medier, er det klart at vi er mindre tilstede i oss selv. Og da vil nok også evnen til å glede seg bli liggende noe brakk. Glede er noe som kommer innenifra en selv og er man ikke tilstede der, vil evnen til å glede seg også bli mindre. Det er jo slik at det å vente på noe bra som man forventer vil gi glede, i seg selv oppleves som en glede, sier Røssberg, og illustrerer med et nærliggende eksempel: Vi venter ikke spent på et brev i posten lenger, men forventer å få svar på e-mail, facebook, snapchat eller lignende ganske så umiddelbart. Får vi ikke det, kan vi til og med begynne å bekymre oss.

Og selv om vi opplever at vi raskere får tilfredsstilt våre ønsker og behov, er det ikke gitt at tilfredsstillelsen vil vare så lenge.

– Den blir raskt til nye ønsker og behov som blir nye mål og preferanser. I en hurtig tid skjer nok alt dette raskere – og tiden der vi gleder oss til noe, er nok redusert i dag sammenlignet med for noen tiår siden.

Quick fix

Hege Paulsen mener også å se at vi, i mye større grad enn før er blitt vant til å få tilfredsstilt våre behov, også behovet for glede, umiddelbart. Alle ønsker seg en quick fix. Har vi lyst på noe eller vil gjøre noe, sørger vi for å få det eller gjøre det så fort som mulig. Vi forventer å være glade hele tiden, og at livet skal være bare gøy og godt. Men vi rekker ikke å bygge opp glede og forventninger. Vi rekker ikke å kjenne at vi gleder oss til noe. Vi er ikke i ro lenge nok til å oppdage gleden.

– Den raske behovstilfredsstillelsen kan i mange tilfeller gå på bekostning av langvarig glede. Vi orker ikke og holder ikke ut å vente eller lengte. Behovet, hva det nå enn er, må tilfredsstilles nå. Før, mye heller enn siden, sier Paulsen.

Selvforsterkende

Psykiater Jan Ivar Røssberg beskriver en runddans der forventningene om raskere respons fra omgivelsene fører til at vi setter opp tempoet enda mer og får en enda mer hektisk hverdag. En hverdag hvor man nok blir mindre tilstede både i seg selv og i relasjoner til andre.

– Tiden man har sammen med andre hvor man skaper forventninger om at noe bra skal skje, kan bli redusert. Gleden av å planlegge for fremtiden sammen med andre, vente med glede på ting som skal skje og som er planlagt, er en viktig faktor i ulike relasjoner. Om alt må skje med en gang, så mister man denne forventningsgleden, sier Røssberg, som legger til at det å forvente øyeblikkelig behovstilfredsstillelse kan bli både slitsomt og energitappende over tid.

Finne rom for glede

Kanskje har vi løpt fra noe av gleden, men det er fremdeles mye glede igjen.

– Mye har endret seg i samfunnet, men jeg tror vi i veldig stor grad er tilpasningsdyktige slik at vi finner rom for glede, sier Røssberg, som fremhever viktigheten av å være mer tilstede i hverdagen.

Legg merke til detaljer som kan gi økt oppmerksomhet, og tenk over hvordan du selv har det, oppfordrer han. For personer som er så stresset at de ikke kan klare å roe ned, er det ifølge psykiateren flere forholdsregler som kan tas. Ikke minst angående hvordan man velger å legge opp dagene sine.

– Samtidig tenker jeg at vi må bli flinkere til å spørre oss selv om det er noe vi ønsker annerledes. Er vi der vi egentlig vil være, eller er det noe vi vil forandre. Vi har nok en tendens til å fylle tiden mer opp – og ikke ha tid til ro.