Superrike sprøyter milliarder inn i den blomstrende udødelighetsindustrien

Saken ble først publisert i The Evening Standard og er oversatt av Carima Heinsen.

Se for deg en virkelighet der du er 90 år, men ikke i nærheten av å være middelaldrende. En telefon-app har hacket DNA-koden din, så du til en hver tid får beskjed om når du skal gå til legen for å motvirke sykdommene som du ennå ikke har utvikelt. Dersom du står i fare for å utvikle rynker, sender en mikrochip i huden din signaler. Så du kommer deg ut av solen, og haster avsted til hudlegen.

Hver kveld synkroniserer du hjernekartleggingsenheten (brain-mapping device) med skyen den er koblet til. Selv om du skulle bli utsatt for en alvorlig ulykke, vil du være immun mot døden- for hver eneste detalj av livet ditt kan lastet opp til en av silikonkopiene du har fått laget av kroppen din. Under forhold som dette er ikke usannsynlig at du en dag vil feire 1000-års dagen din.

• LES OGSÅ: Fremtids­mennesket

Dette høres kanskje ut som science fiction, men kan bli din skjebne – dersom du har råd til det. Hvis dagens forskning (på transhumanisme) blir en del av medisinen, vil de superrike i fremtiden ikke bare ha råd til å kjøpe de beste tingene livet har å tilby ­– de vil kunne kjøpe livet selv.

De vil kunne forvandle seg til en bio-konstruert super-rase, som kanskje kan leve for alltid- eller i det minste lenger enn forventet levealder i dag. Forsking med mål om å stoppe tiden, har aldri vært mer avansert enn den er i dag. I Boston er forskere (ved UNSW School of Medical Science ved Harward) nå i ferd med å teste medisin som har vist seg å reversere aldring hos mus, på mennesker.

NMN er en forbindelse som naturlig finnes i brokkoli. Stoffet øker nivåene av NAD, etc protein som er en del av energiproduksjon, som tømmes etter hvert som vi blir eldre. Professor David Sinclair, som ledet den første undersøkelsen ved Australia’s University of New South Wales, tar daglig 500 mg av stoffet– og mener selv han har blitt mer ungdommelig. Ifølge blodprøver som analyserte cellene hadde Sinclair, på 48 år, samme fysiske form som en på 57 før han begynte å ta stoffet. Nå har den biologiske alderen hans sunket til 31,4 år.

I mellomtiden bør Hollywood-stjerner på jakt etter ungdomskilden følge med på utviklingen ved universitetet i Newcastle. I februar fant nemlig professor Mark Birch-Machin (for første gang) det mitrokondriale komplekset som tømmes over tid, og som gjør at huden endres.

Mitokondrier er batteriene som tilfører energi til cellene våre – så dersom vi ønsker å forsinke aldring, må vi sørge for at de til en hver tid er fulle. Gjør vi dette, vil dette bety store forandringer for utseendet vårt.

Men Mark Birch-Machin tror ikke bruken av stoffet vil begrense seg til bruk av piller eller sminke:

”Implantater i huden måler hvordan det ligger an med batteriene våre – hvor mange frie radikaler vi produserer, og hvor god eller dårlig livsstil vi har”, sier han. ” Du kan lagre, loggføre, og la det inngå som en del av helsepakken din”.

Denne typen medisinske funn kan raskt omgjøres til behandling.

Dagen etter resultatene i Brinch Machins studie ble publisert i avisen The New York Times, ble instituttet hans kontaktet av ni ulike selskap som ønsket åbruke funnene hans til forskning på revolusjonerende legemidler. I 2009 vant Elizabeth Blackburn, professor i biologi og fysiologi ved Universitetet i California, Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Blackburn forsket på telomerer – strukturer i hver ende av kromosomet i eukaryote celler– som brytes ned etterhvert som vi blir eldre, noe som gjør oss utsatt for aldersrelaterte sykdommer.

Blackburn oppdaget enzymet telomerase, som kan stoppe forkortelsen av telomerer ved å tilføre DNA/ som er i stand til å syntetisere repeterte telomer-sekvenser som sitter på enden av kromosomene –på samme måte som en plastikktupp kan fikse enden av en skolisse. I dag bruker rike mennesker i California telomererbehandling for å forlenge livene til sine firbente venner.

I fjor begynte det California-baserte selskapet Ambrosia, grunnlagt av fysiolog Dr. Jesse Karmazin, å teste effekten blodoverføringer har på aldring. Selskapet kunngjorde at de, gjennom å pumpe blod fra tenåringer inn i kroppene til eldre pasienter, kan forynge mottakeren av blodet. Behandlingen er basert på forsøk gjort på mus– der blodinnsprøytninger fra yngre mus bedret både hukommelsen, kognisjonen og den fysiske aktivitetsnivået hos eldre mus.

Dr Richard Siow, som leder aldersforskningsavdelingen ved King’s College London, tror vi snart vil nå en milepæl når det kommer til forskning på å bremse alderdom. Dette på grinn av de store summene med penger som investeres både av private og myndigheter over hele verden, i håp om å se et gjennombrudd.

Ifølge en undersøkelse foretatt av Transparency Market Research, vil faktisk det globale anti-aldringsmarkedet være verdt 151 milliarder pund allerede i 2019.

”Levealderen er allerede forlenget betraktelig i de fleste land fordi folk i større grad overlever livsfarlige sykdommer,” sier Siow. Han har studert stoffer som kan ha en bremsende effekt på alderdom, blant annet i krydder og te fra India. ” Vi er i ferd med å redefinere hva aldring betyr. Men hvordan kan vi forlenge den gode helsa, så vi ikke blir en byrde for samfunnet?

Det er imidlertid i Silicon Valley de virkelige radikale framskrittene sannsynligvis vil bli gjort.

En hel haug med nye internettmillionærer er villige til å betale hva som helst for å forlenge livene sine, mens en hel rekke nerder jobber i en rasende fart med å forstå biologien vår på en helt ny måte. Ta for eksempel Dmitry Itskov, den russiske milliardæren og grunnlegger av det livsforlengende, non-profitt initiativet 2045, som betaler forskere for å kartelgged den menneskelige hjernen så menneskesinnet kan overføres til en datamaskin, og enten bli nedlastet i en robotkropp – eller synkronisert med et hologram.

Eller Joon Yun, lege og hedgefond-direktør som under et anti-aldringssymposium i mars, der Californias elite deltok, insisterte på at alderdom ikke er annet enn en programmeringsfeil som er kodet inn i vårt DNA. Og hvis noe er kodet, kan du knekke koden,” sa Yun til publikum. Ifølge avisen The New Yorker var mangemilliardær og Google-grunnlegger Sergey Brin blant publikum. Det samme var skuespillerinne Goldie Hawn. ”Termodynamisk er det ingen grunn til at vi ikke kan utsette entropi på ubestemt tid. Vi kan ende opp med å utsette aldring for alltid.

Også er det Pay Pal- grunnlegger (og Donald Trump supporter) Peter Theil, som har en formue på vel 2,1 milliarder dollar, og som nylig investerte i startup bedriften Unity Biotechnology – som tar sikte på å utvikle medisiner som skal gjøre aldring like uvanlig som polio. Thiel har også tilbudt seg å finansiere forskningen til Aubrey de Grey, den Chelsea-fødte Cambridge og California-baserte gerontologen som investerte de 11 millioner pundene som han arvet av kunstnermoren Cordelia i stiftelsen Mountain Wiew, som fremmer bruk av bioteknologi i forskning på antialdring.

Men det kanskje mest kjente elementet innen udødelighetsforskningen er kryonikk. På tross av sitt rykte som en slags ”siste utvei” fortsetter kryonikk å være et populært alternativ. På Alcor- kryonikkanlegg i California har 149 kropper allerede blitt lagt på flytende nitrogen som holder en temperatur på minus 196 grader siden anlegget ble opprettet i 1972.

Over hele verden er det flere tusen mennesker som er registrert for å motta kryogeniske tjenester. Dette inkluderer Alcors 28 kunder i Storbritannia. Tjenesten er kanskje populær – men ikke billig. Å fryse ned en hel kropp koster 165,000 pund. Nøyer du deg med å fryse bare hodet, må du ut med rundt 60,000 pund.

”Det er et sjansespill, men det er fremdeles bedre enn å være død, sier Anders Sandberg, professor ved Oxford University’s Future of Humanity Institute, og en av de som har registrer seg hos Alcore. Han ser for seg en verden der hjernen er viktigst. Så når han gjenopplives kan hjernen hans forvandles til et dataprogram som inneholder minner om livet på jorden. ”Hvis du eksisterer som programvare har du mange muligheter. Jeg liker å ha en fysisk kropp, men hvorfor nøye seg med en når man kan ha flere?”

Hvis eksperimenter som disse viser seg å fungere, kan de få vidtgående konsekvenser for samfunnet. Vi har allerede en raskt aldrende befolkning som legger et enormt press på helsevesenet og pensjonssystemer globalt. De Grey mener problemet med overbefolkning kan løses med en nedadgående fødselsrate. Men han sier lite om hvilken innvirkning dette kan han på ungdommen.

Så er det spørsmål om utviklingen vil føre til at vi endre opp med en verden definert ut fra enorme forskjeller når det kommer til forventet levealder – der de som har råd lever ti ganger lenger enn de som ikke har råd. ”Dødelighet har vært det store likhetstegnet mellom tiggere, konger og keisere”, sier Dr. Jack Kreindler, medisinsk direktør ved Centre for Health & Human Performance i Harley Street. ”

“Hvis folk går i gang med veldig sofistikerte, målrettede terapier for å reparere skadene på sine celler.... tror jeg vi er på vei inn i en ”oss og dem”– tilstand”. Som beskrevet i den bestselgende boken ”Homo Deus” av den israelske akademikeren Yuval Noah Harari, legger Kreindler til, kan vi bli vitne til et skisma i menneskeheten hvor noen mennesker er så ”biofikset” (Bioengieneered) at kun de aller rikeste kan opprettholde det vedlikeholdet som kreves, mens andre ikke har råd til annet enn å forbli naturlige”.

Likevel fortsetter letingen etter udødelighet. I fjor, under et TEDx symposium presenterte

Daisy Robinton, postdoktor ved Harvard University teorien om aldring “som en sykdom I seg selv. Hun beskrev spenningen i det medisinske miljøet da de oppdaget

CRISPR/Cas9, et protein som synes å gjøre det mulig for oss å finne og slette genetiske mutasjoner i vårt DNA. ”Gen-redigering gir ikke bare mulighet til å kurere genetiske sykdommer, men også til å forebygge sykdommer som kommer til å komme i framtiden” hevdet Robinton. ”Det gir oss mulighet til å behandle allerede før symptomene oppstår”.

Hvis denne teorien faktisk blir reell kan det å dø av alderdom en dag virke like utdatert som det å bli drept av en av fortidens store-epidemier, som vi i dag får vaksiner for. Hvis gen-redigering i denne skalaen er mulig, mener Kreindler vi må stille oss spørsmålet: Kan cellene våre bli udødelige? Kan de leve for alltid?

På Centre for Health & Human Performance er kanskje behandlingen fremdeles solid befestet i det 21.århundre. Her fokuseres det foreløpig på å hjelpe atleter til å optimalisere sin ytelse og kondisjon. Men Krendler er tydeligvis engstelig for hva de siste medisinske framskrittene kan bety for menneskerasens framtid.

”Dette er ikke noe som kan være forbeholdt de rikeste”, sier han. ”Hvis vi skal satse på utvikling i denne retningen kan det ikke gjøres for milliardærene, men for milliardene av mennesker.”