Tegneserieskaperen

1. Du har gitt liv til karakteren Malcom T. Madiba – oppkalt etter virkelige helter som Malcom X og Nelson Mandela. Hvor startet ideen om Norges første superhelt?

– I 2010 var jeg i Botzwana. Der møtte jeg to gutter på rundt fire og seks år med fillete klær. De minnet meg om meg selv og lillebroren min da vi var små. Vi slo av en prat, og jeg gav dem 50 kroner til is. Jeg tror ikke de hadde spist is på veldig lenge, for de ble veldig glade. Jeg klarte ikke å la være å tenke på disse guttene, og klandret meg selv for at jeg ikke hadde gjort mer for dem. Tre måneder senere bestemte jeg meg for å lage en superhelt som kunne inspirere barn som dem, gi dem håp, og vise at også de kan bli noe. Siden har jeg hentet inspirasjon fra mitt eget liv, og fra folk jeg kjenner. Både navn og gater er oppkalt etter personer som betyr noe for meg.

2. I vår ga du ut sesong to av «The Urban Legend« i bokform, på Gyldendal forlag. Hva er motivasjonen din for å fortsette?

– Det viktigste for meg er å skape inspirasjon for unge mennesker, og at de skal lære av å lese serien. Jeg har fått tilbakemeldinger fra foreldre som sier at The Urban Legend har inspirert barna deres til å fatte interesse også for å lese andre ting.

3. Verdens første superhelt, Supermann, så dagens lys i 1938, og siden den gang har ulike helter dukket opp med ulike mellomrom. Hva er forskjellen på en gammeldags og en nymotens superhelt?

– Superhelter er veldig i vinden nå, både i film og i litteraturen. Men jeg syns ofte at superhelter får en status som halvguder. Jeg syns det blir litt feil, etter min mening er ikke superhelter bedre enn andre folk.

4. Malcom T. Madiba er kanskje hakket mindre glamorøs enn andre superhelter. Han mister jobben, er hjemløs og har problemer med kjærligheten. Vi har med en ganske menneskelig superhelt å gjøre?

– Hele konseptet er at han er en «hvem som helst». En dag bestemmer han seg bare for å stå opp for de svake, og bli det byen trenger. Jeg tror mange ser seg selv i ham, på tvers av alder, opprinnelse og land.

5. I tillegg til å være en jordnær, norsk superhelt, er Malcom T. Madiba den første superhelten med mørk hud. Er dette tilfeldig, eller er det en grunn til at du har valgt en mørkhudet superhelt?

– Når det kommer til hudfarge, har mørkhudede barn alltid hatt enten artister eller idrettshelter å sammenligne seg med. De fleste tegneseriefigurer eller superhelter er hvite. Jeg følte at vi trenger en superhelt som også ligner på oss. Da jeg var ung selv, så jeg opp til superhelter som Batman eller He-Man, men klarte aldri helt å relatere til dem på et personlig plan.

6. Har du fått noen negative tilbakemeldinger?

– Ja, allerede før folk hadde lest første utgave, dukket det opp endel netthets. Noen har reagert på at en superhelt kan være svart, og mener at mørkhudede ikke er egnet til å være forbilde for barn i Norge. Jeg reagerte med å gjøre figuren enda mørkere. Og jeg tenker også at det er et bevis på at jeg gjør noe riktig, og at vi må jobbe enda hardere for å knuse de fordommene som finnes i samfunnet.

7. Skremmer slike tilbakemeldinger deg?

– Det skremmer meg ikke, men det viser at rasisme stadig lever. Før var rasistiske grupperinger lettere å identifisere på grunn av sin voldelige retorikk og oppførsel. Nå opptrer det mer i det skjulte, både i Norge og i resten av verden. Dette har jeg fått bekreftet blant annet fra Winnie Mandela da jeg besøkte henne i Sør-Afrika.

8. «The Urban Legend» er oversatt til åtte språk og leses av barn og voksne over hele verden. Hva er nøkkelen til suksessen?

– «The Urban Legend» har blitt godt mottatt både i Norge og i andre land, og jeg tror dette handler om at det er noe folk har sett etter som endelig har kommet. Under Ebola-epidemien som herjet for to år siden, laget vi en egen ebola-utgave om hvordan barn i utsatte land kunne beskytte seg mot smitte. Siden har vi også hatt en anti-mobbeutgave. Vi ønsker å nå bredt ut, og lager også utgaver som er tilpasset yngre barn. Her forleden traff jeg min eldste fan så langt – en 65 år gammel norsk mann som fortalte at han har rammet inn en stor plakat av «The Urban Legend» i stuen fordi han liker tegneserien så godt. Slike tilbakemeldinger er hyggelige, og gir meg følelsen av å gjøre noe som er riktig.

9. Bøkene om «The Urban Legend» brukes som skolepensum både i Norge, Sør-Afrika, Kenya og Eritrea. Hva tenker du om tegneserier som formidlingsverktøy?

– Jeg tror det er perfekt! Å benytte dette som en måte å spre et budskap på, tror jeg er midt i blinken for å engasjere barn i alle aldre. Å bruke brosjyrer for å formidle ting, mener jeg er helt utdatert. Her i Norge syns jeg i tillegg det er fint at det første møtet barn får med superhelter er møtet med en sort superhelt. Det bryter med stereotypiene av fargede mennesker som kriminelle eller farlige.

10. Hvor går veien videre?

– I tillegg til å være serieskaper, er jeg Nelson Mandela-ambassadør. Som ambassadør har jeg tidligere vært med å dele ut The Urban Legend-fotballer til barn i ulike afrikanske land. Fra høsten av skal vi samarbeide med Mandela Childrens Hospital, som er det største sykehuset i det sørlige Afrika.