Fra velferd til egenverd i Danmark

Kommunen er i ferd med å skifte ut det tradisjonelle velferdssamfunnet med noe de kaller «egenverdssamfunnet». Målet er å få langt flere av innbyggerne til å ta ansvar for eget liv, og motivere dem til selv å løse flere oppgaver. Til gjengjeld skal de som overhode ikke klarer seg selv, få forbedret hjelp sammenlignet med dagens nivå.

Ambisjonen med den nye egenverdsstrategien er også å utnytte både frivillige og pårørende i langt større grad enn i dag. I tillegg skal man trappe opp samarbeidet med sosial virksomheter, involvere private næringslivsledere i de sosiale oppgavene, og styrke arbeidet med å forebygge. Lederen for sosialutvalget i Kolding kommune, Tine R. Nørgaard, understreker at det ikke er snakk om et kamuflert innsparingsprosjekt.

– Det er mange som spør om det, men det er slett ikke snakk om en kamuflert spareøvelse. Vi ville ha gjort det slik selv om vi hadde hatt ubegrensede ressurser. Det vi gjør er å fjerne bjørnetjenestene og la tjenestene stå tilbake, og dermed øke folks egenverdi. Vi tror at alle mennesker har både ressurser og muligheter som kan hjelpe dem til å styre sitt eget liv. Og vi vil gjerne bidra til dette, sier Tine R. Nørgaard.

Kolding kommune står overfor store utfordringer i takt med at eldrebølgen vokser og at det blir stadig færre i arbeid som kan finansiere velferdsutgiftene. I tillegg har den økonomiske krisen satt kommunene på økonomisk sparebluss i mange år fremover. Derfor har man i Kolding gått på jakt etter nye ideer for å få satt skjulte krefter blant innbyggerne i spill.

Den nye egenverdsmodellen er unnfanget i kommunens sosial- og helseforvaltning, men har også fått betydelig støtte fra andre etater i kommunen. Modellen har mange likhetstrekk med den berømte modellen fra nabokommunen Fredericia – Lengst Mulig I Eget Liv – som også tar et oppgjør med de tradisjonelle forestillingene om hva som er god pleie og omsorg. I Fredericia får eldre og andre pleietrengende trening i stedet for pleie, og selvhjelp i stedet for hjemmehjelp i et forsøk på å utfordre de svakeste og styrke dem for å få dem til å kunne bli mer selvhjulpne. Det har blant annet ført til økt tilfredshet både blant innbyggerne og blant omsorgsarbeiderne.

Utfordrer næringsliv og frivillige

Et av målene med den nye strategien i Kolding er å øke utnyttelsesgraden av de frivillige, for eksempel gjennom foreninger og private virksomheter. Sosial- og helseforvaltningen i Kolding kommune har opprettet et næringslivsnettverk for lokale bedriftsledere, og kommunens utviklingsleder, Birte Muhs, ser store perspektiver i den nye samarbeidet.

– Et unikt trekk ved vår nye egenverdsmodell er at vi har fått en rekke bedrifter til å ta ansvar, og når vi inviterer dem, får de forståelse for de utfordringene og oppgavene vi står overfor i arbeidet med innbyggerne. Og når vi spør dem, vil de mer enn gjerne bidra, sier Birte Muhs.

Samarbeidet mellom kommunen og det lokale næringslivet har blant annet resultert i at arbeidsledige nå får anledning til å trene på jobbintervjuer sammen med reelle næringslivsledere. Mens de tidligere måtte trene med ansatte på det lokale arbeidskontoret, sitter de nå direkte overfor bedriftsledere, og kan på den måten nyte godt av – og trekke erfaringer fra – næringslivsledernes kompetanse. I tillegg bidrar en slik praksis til bygging av nettverk.

Michael Thomsen, som er direktør ved Scandic Hotel i Kolding, er en del av kommunens nettverk innen næringslivet. Han vurderer å gå med i prosjektet Gademix, som er en slags klubb for unge mellom 10 og 16 år. En slik medvirkning kan være at medarbeidere ved Scandic Hotel får tilbud om å jobbe frivillig med gatemiksprosjektet noen timer i uken, men med lønn betalt fra hotellet.

– Hvis man skal løfte i flokk og bidra til å hjelpe unge mennesker til et aktivt liv, i tillegg til at man hjelper kommunen man bor i, kan mitt bidrag som leder i næringslivet være å stille frivillige medarbeidere til rådighet noen timer i uken. Det er selvfølgelig viktig at dette er noe de gjør fordi de har lyst og fordi de tror på prosjektet. Men i tillegg kan slikt arbeid godt vise seg å gi mine ansatte kompetanse de kan få bruk for i jobben her på hotellet, sier Michael Thomsen.

Muligheter, ikke begrensninger

Otto Skak er administrerende direktør for Slotssøbadet i Kolding, som også er en del av kommunens nettverk til næringslivet. Han har ansatt den autistiske Henrik, som vasker håndklær og badekåper, og dette ansettelsesforholdet har tatt en uventet vending.

Da Otto Skak for noen år siden skulle utvide sjøbadet med en badstue, ville det medføre en sterk økning i vaskingen av håndklær og badekåper. Han innhentet et anbud på 700.000 kroner for vaskingen. Dette innebar også at Henriks jobb ville forsvinne. Men det aksepterte ikke Henrik uten videre. Han begynte å regne på det, og la frem et regnestykke som viste at hvis Skak investerte i to vaskemaskiner, ville Henrik klare oppgaven, og badet ville spare 200.000 kroner i året i forhold til anbudet. Og fremdeles vasker Henrik alle håndklær og badekåper, med bistand fra tre av de aller svakeste i samfunnet, som også er blitt ansatt ved sjøbadet.

Poenget er at Otto Skak fikk snudd Henriks «handikap» til en fordel, snarere enn en ulempe. Ved å se muligheter, ikke begrensninger, ble det åpnet for nye og positive muligheter. Skak har oppfordret sine medarbeidere til å bidra frivillig til sosialt arbeid. Det har medarbeiderne støttet opp om, så hvis kommunen nå trenger ekstrahjelp, ringer den bare til sjøbadet.

Sosialutvalgets leder, Tine R. Nørgaard, understreker at den nye strategien naturligvis ikke vil kunne omfatte alle, og at det ikke vil bli på tale å slakke på tøylene for alle.

– Men enkelte har vært pakket for godt inn i bomull. Nå foretar vi en faglig vurdering, kaster denne bomullen for enkelte av dem, og spør hva de drømmer om. Egenverdssamfunnet dreier seg blant annet om å få nye ideer og skjulte krefter frem i lyset, både fra innbyggerne og fra våre egne medarbeidere, sier Nørgaard.

– Vi forventer ikke at alle våre beboere på institusjoner for sterkt funksjonshemmede skal kunne flytte inn i egen leilighet og klare seg selv. Men kanskje de kan lære seg å smøre sin egen matpakke, gjøre sine egne innkjøp eller selv ta seg hjem fra et aktivitetstilbud? Det er slike små ting som kan utgjøre en forskjell, sier Nørgaard.

Hun understreker videre at interesseorganisasjonene ikke har motsatt seg disse endringene, men tvert i mot er svært positive. Imidlertid har enkelte pårørende gitt uttrykk for skepsis til reformen, men Nørgaard fremholder at slike tilfeller stort sett er blitt løst ved åpen dialog.

Et eksempel på en som har fått økt livskvalitet som følge av den nye modellen, er Harald. Han er 40 år gammel, utviklingshemmet og trenger hjelp til det meste. Men en dag parkerte han sin elektriske rullestol utenfor den lokale kroen Giraffen og bestilte en øl. Stamkundene ønsket ham velkommen, og han fikk en god opplevelse. Personalet i bofellesskapet der Harald bor opplevde at dette lå innen rammene for det nye programmet. Og nå har Harald begynt å få besøk av sine nye krovenner også hjemme, og han er blitt langt mindre avhengig av familie, ledsagere eller personale. Og da han en dag fortalte i bofellesskapet at han skulle på tur med sine nye venner, fordi de ønsket å se hvor Harald kom fra, bidrog personalet med å arrangere en tur hjem til hans foreldre.

Haralds mot og nysgjerrighet og personalets toleranse åpnet med andre ord en ny verden for ham, samtidig som personalet ble avlastet i det daglige arbeidet. Alice Bjørnlund, som er bestyrer for Haralds bofellesskap, påpeker at han har fått en langt større verden enn den personalet er i stand til å gi ham.

– Vi skal ikke stake ut veien for slike som Harald. Vi skal la dem finne den selv, og vise dem tillit. Så skal vi i stedet følge med og bistå hvis noe går galt, sier Bjørnlund.