Eksplosiv vekst i psykisk sykefravær

Stadig flere svensker blir sykmeldt på grunn av psykiske lidelser. Siden 2014 har dette vært den viktigste årsaken til sykefravær i Sverige, viser statistikk fra Försäkringskassan, Sveriges Nav.

Ved utgangen av juni 2011 var om lag 35 000 svensker sykmeldt med en psykisk diagnose. I juni i fjor var antallet steget til over 80 000. Det betyr at slikt sykefravær har økt med hele 129 prosent i løpet av seks år.

Også annet sykefravær har økt i denne perioden, men ikke i samme tempo. Mens fravær på grunn av psykisk sykdom utgjorte 31 prosent av alle sykefraværstilfellene i juni 2011, hadde andelen økt til 46 prosent i fjor.

Tallene gjelder pågående sykefravær som har vart i mer enn 14 dager.

Langvarig trend

Økningen i sykefraværet på grunn av psykiske lidelser er en trend man har sett i flere tiår. Andre land har hatt en tilsvarende utvikling, påpeker analytiker Ulrik Lidwall i Försäkringskassan.

Ifølge Lidwall er det sammensatte årsaker til at det psykiske sykefraværet har økt så kraftig i Sverige. Han mener noe av forklaringen ligger i at kravene i arbeidslivet har blitt tøffere etter den økonomiske krisen på 1990-tallet.

– Etter krisen ble det kuttet i budsjetter, og det gikk blant annet hardt ut over velferdstjenestene; helse, omsorg og skole. Man måtte gjøre mer med mindre personell. Velferdstjenestene er kvinnedominerte arbeidsplasser, og det kan bidra til å forklare at flere kvinner enn menn sykmeldes av psykiske årsaker.

Kvinner i 30-årene mest utsatt

Statistikken fra Försäkringskassan bekrefter at økningen i psykisk sykefravær har vært større for kvinner enn for menn. Mens 35 prosent av svenske kvinners langtidsfravær hadde psykiske årsaker i 2011, var andel økt til 50 prosent i fjor.

Blant menn økte andelen sykmeldte med psykiske diagnoser fra 25 til 37 prosent i samme periode.

Psykiske lidelser som årsak til sykmelding er mest utbredt blant kvinner i 30-årene. Av sykmeldte kvinner i alderen 30-40 år hadde hele seks av ti en psykisk diagnose i juni i fjor.

Krevende etableringsfase

Ulrik Lidwall peker på at mange i denne alderen har en krevende livssituasjon.

– Mange etablerer familie og får barn samtidig som de skal etablere seg i arbeidslivet og gjøre karriere. Da kan det oppstå en ubalanse i forholdet mellom jobb og privatliv.

Analytikeren i Försäkringskassan trekker også fram at det moderne mennesket kan bli for oppslukt av jobben, og at det å alltid være oppkoblet kan ha sin pris.

– Det nye arbeidslivet kan føre til «overcommitment». Det kan fungere en stund, men det kan bli et problem hvis man ikke får hentet seg inn.

Dårligere psykisk helse

Veksten i sykmeldinger av psykiske årsaker henger sammen med en forverring av svenskers psykiske helse, konstaterer den statlige svenske Socialstyrelsen. Mens svenskenes helsetilstand generelt blir bedre, øker de psykiske helseproblemene.

Økningen er særlig stor blant barn og unge voksne, og utviklingen er mer negativ i Sverige enn i de andre nordiske landene, ifølge en rapport Socialstyrelsen la fram i desember.

For unge i alderen 18-24 år har psykiske helseproblemer økt med nærmere 70 prosent de siste ti årene. Økningen er særlig knyttet til depresjoner og ulike angstsyndromer, viser rapporten.

Lang vei tilbake til jobb

Svensker som er sykmeldt med psykiske diagnoser bruker betydelig lengre tid på å komme tilbake til arbeid enn de som har andre diagnoser, viser Försäkringskassans statistikk.

Gjennomsnittlig sykmeldingslengde for alle diagnoser er på 44 dager. For psykiske diagnoser er gjennomsnittlig varighet på 75 dager. Det betyr at psykiske diagnoser gir de lengste sykefraværene, lengre enn både kreft og hjerte-/karsykdommer.

Sannsynligheten for gjentatte sykmeldinger og for varig nedsatt arbeidsevne er større ved psykiske diagnoser enn ved andre diagnoser. Risikoen er også større for at man blir stående varig utenfor arbeidslivet.

Mindre økning i Norge

Også i Norge har det vært en økning i langtidssykefraværet på grunn av psykiske helseproblemer de siste årene, fra drøyt 120 000 tilfeller i 2010 til om lag 130 000 i 2016. Men som andel av det samlede sykefraværet har fravær av psykiske årsaker bare økt fra 19 til 20 prosent i løpet av disse årene, viser tall Velferd har fått fra Nav.

I likhet med de svenske tallene gjelder tallene for Norge fravær over 14 dager. De norske tallene gjelder imidlertid avsluttede fravær, mens den svenske statistikken gjelder pågående fravær.

Ettersom fravær av psykiske årsaker har lengre varighet enn annet fravær, gir den svenske måten å føre statistikk på en høyere andel med psykisk sykefravær. Dette kan imidlertid ikke forklare hvorfor utviklingen har vært så forskjellig i Sverige og Norge de siste årene.

Ulike regelverk og ulik diagnosepraksis kan være en medvirkende forklaring til at flere som sykmeldes får psykiske diagnoser i Sverige enn i Norge. Men heller ikke dette kan forklare den eksplosive veksten i det psykiske sykefraværet i Sverige i dette tiåret.