Investerer tungt i kultur

Den offentlige støtten til kulturlivet har de siste årene blitt supplert med flere store stiftelser med allmennyttige mål. Stiftelsene bidrar til å løfte frem kulturlivet, kunstnere og kreative næringer over hele landet, og er et viktig ledd i den enorme utviklingen innenfor kreative næringer som er skjedd både i Norge og resten av Europa de siste 10 årene (se også Mandag Morgen nr. 8, 2012).

Den stiftelsen som først begynte å tenke strategisk var Institusjonen Fritt Ord. Ved opprettelsen i 1974 var formålet å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, og stiftelsen er i dag et kraftsenter i det offentlige ordskiftet i Norge.
Cultiva ble opprettet i 2002 som følge av at Kristiansand kommune solgte sine aksjer i Agder Energi til Statkraft. Samme år ble Sparebankstiftelsen DnB NOR opprettet etter at Gjensidige NOR Sparebank ble omgjort til aksjeselskap. Egenkapitalen som ble overført til stiftelsen, kom fra bankens egne kunder og er en fortsettelse av sparebankenes samfunnsformål.
I dag er Sparebankstiftelsen fortsatt DnB NORs nest største. For Cultiva gikk det annerledes. Der har de brent nesten alt kruttet, og satt alle tildelinger på vent, for å forsøke å skaffe mer kapital i aksjemarkedet.
Håkon Lorentzen er sosiolog ved Institutt for samfunnsforskning og presenterte i fjor en rapport om «Stiftelser i det moderne Norge». Det fantes rundt 3300 pengeutdelende stiftelser i Norge i 2009. De fleste av disse er små, med et engasjement som er heftet til svært presise formål. Bare 52 hadde en kapital på mer enn 50 millioner hver. De pengeutdelende stiftelsene, fondene og legatene har med smått og stort en egenkapital på omtrent 29,6 milliarder kroner, og de deler ut drøyt 1 milliard kroner i året. Stiftelsene bidrar med penger til en rekke ulike formål - den største «potten» går til sosiale og humanitære formål, men kunst og kultur får også en svært stor andel av den totale potten på (se figur).
Lorentzen sier at den tradisjonelle tanken rundt stiftelser har vært fundert i en filantropisk tilnærming hvor rike samfunnsborgere overrekker gaver til de fattige.
– Gaven er uforpliktende fra den som gir. Det er ikke heftet krav om resultater eller gjenytelser til den.
Stiftelser har imidlertid alltid hatt som formål å fylle roller som staten ikke har muligheten til å ta (se også Mandag Morgen nr. 19, 2011).
Fra slutten av 80-tallet fikk staten fikk et mer pragmatisk syn på private eierformer hvor nytte og effektivitet ble overordnet det tekniske spørsmålet om eierform. Fortjenestefrie stiftelser ble en del av tanken om velferdspluralismen. En konsekvens av dette var den nye stiftelsesloven fra 2001 hvor offentlige og private stiftelser ble likestilt og underordnet et felles stiftelsestilsyn.
Parallelt med dette begynte man å tenke annerledes rundt stiftelser. De behøver ikke lenger å være passive givere, men kan være engasjerte samfunnsaktører.
– Denne tenkningen er påvirket av næringslivets måte å tenke på, forklarer Lorentzen.
– Investeringen kommer i stedet for gaven. Den er kalkulert og rasjonell. Man er opptatt avkastning.
Ifølge Lorentzen er det stiftelser som benytter investeringstenkningen som har suksess, og det har de fordi de bruker mye tid og krefter på strategisk tenkning. De finner et satsingsområde der de kan bety noe. Det krever analyse og klare prioriteringer.
– Vi ser også at enkelte stiftelser bygger opp egne institusjoner med klare målsetninger, sier han.
Fritt ord – frie tanker?
Den stiftelsen som først begynte å tenke strategisk var Institusjonen Fritt Ord. Institusjonen Fritt Ord ble opprettet i 1974 for å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.

– Strategien handler om hvordan du tolker formålet. Det viktig å konkretisere virksomheten og hele tiden tenke på hvor stiftelsen kan påvirke mest, forteller Fritt Ords direktør Erik Rudeng.
– I starten av 2000 var vi den største norske stiftelsen, så kom Sparebankstiftelsen DnB NOR. Det inspirerte til nytenkning og sammenligning. Et eksempel på den strategiske tenkningen var da Fritt Ord gikk inn Morgenbladet i 2003.
– Vi så at avisen hadde en klar funksjon for norsk offentlighet. Vi gikk inn i 7 år med 12–13 millioner. Slik fikk vi rom til å omorganisere virksomheten slik at den skulle bli bærekraftig.
Litteraturhuset i Oslo er et annet eksempel som illustrerer institusjonsbygging.
– Etableringen av Litteraturhuset falt sammen med et stort skille i vår finansielle situasjon. Vi solgte oss ut av Reitangruppen, og da ble avkastningen større, forklarer Rudeng.
Omtrent på samme tid begynte Fritt Ord å samarbeide med Zeit-stiftung i Hamburg.
– Da fikk vi høre om deres Litteraturhus nummer to. Det sto frem som en ny type institusjon, spesialdesignet for ytring. Den hadde ikke noen samling å forvalte, men vi kunne prioritere hardt på hvilke stillinger som var viktig. Litteraturhuset hadde også en intim form som oppfordret til dialog, og var ikke et kulturhus som er laget for utøvende kunst.
– Så tenkte vi, dette er en viktig, ny institusjon. La oss se om det kan fungere. Som med Morgenbladet bestemte vi oss for å gjøre det skikkelig med en gang. Vi har gått inn med 11–12 millioner i syv år. Så får vi se når de syv årene er omme, om vi har klart å bygge en institusjon som vedvarer.
Investeringer
En annen stiftelse som bygger institusjoner er Sparebankstiftelsen DnB NOR. De planlegger et kulturhus på hele 12.000 m2 i Christiania Sparebank i Kvadraturen i Oslo. Martin Revheim i Sparebankstiftelsen forteller at stiftelsens penger har sine røtter i nettopp Christiania Sparebank.
– Vi vil bygge en institusjon med et langsiktig perspektiv, som skal være et tilholdssted for uavhengige produsenter. På samme måte som Litteraturhuset følger forfatteren, skal vi bygge opp produsenten.
Lorentzen trekker frem at en del av den nye tenkningen er at stiftelser virker mer som kulturinvestorer, som investerer for å oppnå et mål. Sparebankstiftelsen DnB NORs datterselskaper Dextra Musica og Dextar Artes kommer i denne kategorien. I 2010 delte Sparebankstiftelsen DnB NOR ut 139 millioner til allmennyttige tiltak, men siden 2002 har også stiftelsen investert cirka 650 millioner i kunst og 175 millioner i instrumenter gjennom sine datterselskaper. Kunstverkene deponeres i norske museer, musikkinstrumentene lånes ut til norske musikere.
– Vi måler oss ikke i forhold til hvor mye avkastning vi får i kroner og øre. Men investeringen skal i utgangspunktet holde seg i verdi. Vi er mer opptatt av hvilken allmenn nytte vi kan få ut av investeringen, sier Anders Bjørnsen, ansvarlig for Sparebankstiftelsens DnB NORs satsning innen kunst og kultur.
Denne nytten kommer musikklivet til gode ved at Dextra Musica kjøper inn topp instrumenter for så å låne dem ut gode norske musikere.
– Vi kjøper det beste, noe som er umulig for vanlige musikere å klare rent økonomisk. Med utgangspunkt i vår instrumentsamling er vi med på å heve et helt felt gjennom det samarbeidet vi har både med læreinstitusjoner og musikere, sier Bjørnsen.
Sparebankstiftelsen investerer også i kunst gjennom kunstsamlingen. Her kjøpes det inn verk som langtidsdeponeres i norske museer. Bergen Kunstmuseum har nylig fått deponert en stor Nicolai Astrup-samling. Bjørnsen forteller at også med kunstsamlingen er kompetanseheving viktig.
– I Bergen finansierer vi vår første doktorgrad i et samarbeid mellom Universitetet og Bergen Kunstmuseum.
Cultiva
Institusjonen Fritt Ord er opprettet med et klart formål. Sparebankstiftelsen har datterselskaper med klar målsetning. En annen stor stiftelse opprettet med et klart formål er Cultiva. Stiftelsen hadde mål om «... å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskaping, utvikling og kompetanseoppbygging.»

Den strategien holdt i knappe 10 år. I desember i fjor ble det stopp. Styret i Cultiva vedtok på styremøte 13. desember inntil videre å ikke bevilge midler til prosjektinvesteringer og å redusere bemanningen fra 3,4 årsverk til 1 årsverk. Det betyr at stiftelsen de nærmeste årene bare skal konsentrere seg om kapitalforvaltning, og ikke dele ut penger til kulturformål. Plasseringen av egenkapitalen på 1,4 milliarder kroner skal nå vris fra bank til aksjer i håp om å bygge opp kapital som kan gjøre Cultiva mer slagkraftig på sikt.
– Det behøver ikke å ta fem år, det skjer mye på to år i våre dager, sa styreleder Angsgar Gabrielsen til Fædrelandsvennen, da beslutningen om full bevilgningsstopp ble fattet.
– Vårt hovedmål er å sikre gode levevilkår og arbeidsplasser i Kristiansand. Poenget er å gjøre Kristiansand mer attraktiv. Vi valgte bevisst ikke å ha en stram strategi, fordi vi ville finne ut hva som trengtes i Kristiansand, sier direktør i Cultiva, Erling Valvik.
Sosialøkonom og professor ved Høyskolen i Agder Trond Randhøy er klar på at denne strategien ikke har vært vellykket.
– Det har kostet 5-6 millioner årlig å drive stiftelsen, og kapitalen har hatt svak avkastning.
Randøy mener hele logikken bak Cultiva er feil og at de har utviklet feil kompetanse.
– Teoretisk sett kan man se på støtten til kulturen som korrigering for markedssvikt. Slik blir evnen til å søke om midler en test på om du i neste omgang fikser markedet. Problemet er at det ser ut som om det er omvendt. Jo dyktigere du blir til å skrive søknader, desto dårligere blir du til å selge kultur i markedet.
Daglig leder Cecilie Nissen i Christiansands Kunstforening er ikke fullt så negativ.
– Jeg vet det er noen som mener at Cultiva ikke har lykkes i det hele tatt. Jeg er ikke helt enig. Stiftelsen har vært med på kompetanseheving ved Agder Universitet. Den rytmiske linjen ved universitetet har fått mange søkere, og det er skapt arbeidsplasser. Kilden hadde heller ikke blitt realisert uten Cultiva.
Nissen er imidlertid enig med Randøy om at Cultiva har hatt feil strategi.
– Du måtte ha en bedrift for å få støtte. Og når man støttet institusjoner forsøkte Cultiva å styre hva man skulle gjøre. Slik kunne ikke institusjonene fokusere på kjerneområdet.
Der Cultiva hadde et uttalt mål om arbeidsplasser, er Fritt Ord er også opptatt av næring, men de stiller spørsmålet om hva de ønsker med næringen.
– Det er ikke et primærmål å starte bedrifter, men flere fagmiljø er viktig for å styrke ytringsfriheten og øke pluralismen, sier Erik Rudeng, og peker på Fritt Ords arbeid for å bygge opp Samtiden, Morgenbladet og Syn og Segn.
– Det gjør at skribenter tjener penger og det er bra. Innen film tror jeg også vi har vært med på å skape flere produsenter. Men primært er målet å skape rom for flere ytringer
Leder i den faglitterære forfatterforening Trond Andreassen mener Fritt Ord har stor påvirkning på arbeidsplasser innen litteraturen.
– Fritt ord bevilger mange millioner til bokprosjekter, til forfattere og forlag. Det er nærmest selvsagt at det sysselsetter både forfattere og forleggere. For mange prosjekter kan jeg se at de har en indirekte påvirkning og en stor rolle.