Ledelse
De kreative jukser mer
Å være kreativ betyr at du er flinkere enn andre til å finne på nye ting. Men ny forskning viser at det også betyr at du jukser mer enn andre.
To amerikanske forskere, Francesca Gino fra Harvard og Dan Ariely fra Duke University, mener å ha funnet klare sammenhenger som viser at personer som skårer høyt på kreative egenskaper også har lettere enn andre for å jukse.
Mennesker som er kreative eller arbeider i et kreativt miljø løper størst risiko når de står overfor et etisk dilemma
Kreative mennesker kjennetegnes av evnen til å utfordre grenser, som regel grenser for hva andre tror er mulig. Men de kreative kan også finne på å tøye grensene for hva omgivelsene synes er riktig. Mange tilskriver dagens finanskrise til beslutninger tatt av politikere og finansfolk som har overskredet grensene for både det lovlige og det forsvarlige, og innimellom forteller nyhetene oss om høyt kompetente forskere eller forretningsfolk som blir tatt for regulær svindel. Svært ofte dreier det seg om mennesker som har de ressursene de trenger til å lykkes også med ærlige midler.
Tar større risiko
– Vi blir ofte overrasket over at vellykkede og flinke beslutningstakere har krysset etiske grenser. Våre resultater indikerer at mennesker som er kreative eller arbeider i et kreativt miljø er de som løper størst risiko når de står overfor et etisk dilemma, skriver de to.
Gino og Ariely har ikke målt hvorvidt det er forsøkspersonenes kreative evner som gjør dem bedre rustet enn andre til å finne måter å jukse på. Sammenhengen de mener å ha funnet går ut på at det er de kreative hodenes evne til å rettferdiggjøre handlinger man i utgangspunktet vet er over kanten, som er utslagsgivende.
Forsøkspersonene i studien har blitt satt til å gjennomføre en rekke tester, tilsynelatende uavhengige av hverandre. Noen av disse har på tradisjonelt vis målt kreativitet og intelligens. Svarene herfra er koblet opp mot det som på overflaten har sett ut som ulike kunnskaps- eller ferdighetstester, og hvor det samtidig har det vært koblet økonomisk belønning opp mot svaralternativer og resultater.
Men «tilfeldigvis» har det også vært innebygget metodiske svakheter som har gjort det mulig for forsøkspersonene å bedrive litt fusk. I en oppgave ble deltakerne bedt om å legge besvarelsene sine i en kasse, anonymt selvfølgelig, og etter at fasiten var gjennomgått ble de selv bedt om å fylle ut et skjema som fortalte hvor mange riktige svar de hadde hatt. Dette skjemaet var grunnlaget for utbetalingen av godtgjørelsen for bryderiet. Det deltakerne ikke visste var at besvarelsene og selvangivelsene hadde skjulte koder som gjorde det mulig å sammenligne dem parvis i etterkant. I et annet eksperiment ble forsøkspersonene servert en troverdig grunn til at de på grunn av en feil måtte ta ekstrajobben med å overføre besvarelsen sin fra et ark til et annet etter at de hadde fått oppgitt de riktige svarene, noe som gjorde det mulig for forskerne å se hvem som i samme slengen hadde benyttet anledningen til å pynte på sine opprinnelige prestasjoner.
Kappa etter vinden
I en tredje type oppgave fikk deltakerne et kort øyeblikk se en strek omgitt av en mengde små prikker, og de ble bedt om anslå om det var flest prikker på høyre eller på venstre side av linjen. Samtidig fikk de vite at det ene svaret var verd mer penger enn det andre, noe som også viste seg å påvirke besvarelsene. Mange valgte åpenbart å snu kappa etter vinden og svare taktisk.
Svarene viste i mange sammenheng en direkte sammenheng mellom uærlighet og kreative evner. De viste imidlertid ingen sammenheng mellom uærlighet og intelligens, skriver de to forskerne.
Det er gjort mange studier av kreativitet, og flertallet av disse har konkludert med at kreativ tenkning fører til positive resultater i kraft av eksempelvis mer lønnsomme produkter eller bedre fungerende organisasjoner. Gino og Ariely kaster imidlertid en skygge over den vedtatte sannheten om kreativitet som en viktig kilde til suksess.
– Annen forskning har vist at når mennesker blir klar over at de i en del sammenhenger har opptrådt etisk høyverdig blir de faktisk mer tilbøyelig til å opptre uetisk senere ut fra den tankegangen at de har opparbeidet seg en konto som de kan trekke av. På samme måte later det til at kreative mennesker kan bruke sin kreativitet til å lete etter orginale begrunnelser for sine uetiske valg. De utvikler en etisk fleksibilitet som gjør dem i stand til å rettferdiggjøre sine handlinger også når disse ligger på utsiden av det de egentlig vet er riktig, mener Francesca Gino og Dan Ariely.
