Trener viljen på Krigsskolen

Mangel på søvn. Mangel på mat. Fysisk utmattelse. Tung oppakning. Vanskelig terreng. Men prøvelsene bare fortsetter.

Hvordan reagerer hodet når kroppen allerede skriker etter hvile, men du likevel får beskjed om at du må tilbakelegge enda flere lange kilometer der ute i skogen i mørke natta for å sette opp en leir på det strategisk rette stedet? Hvordan takler du konflikter i teamet når du er inderlig sliten og sulten? Fikser du å skulle organisere praktiske oppgaver som å sette opp en leir når du er helt utmattet?

På Krigsskolens stridskurs blir kadetter presset så hardt fysisk og psykisk at de nærmer seg yttergrensene sine. Viljestyrken utfordres. Du skal ikke være sterk bare i kroppen. Du skal også være sterk i tankene du har i hodet. Allerede ved inntaket til Befalskolen, som kommer før Krigsskolen, testes soldatenes viljestyrke gjennom den såkalte helvetesuka.

– Når de starter befalskoleutdanningen sin, har de færreste alle soldatferdighetene inne. Den fysiske formen testes, men vi tester også viljen til å gripe ansvar, vilje til å stå på og gjennomføre selv om evnen på dette tidspunktet i liten grad er utviklet, forteller oberst Arne Opperud, sjef på Krigsskolen.

• LES MER:Viljesterke toppidrettsutøvere

Vilje viktigst

Tom Karp, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, tok i forrige utgave av Ukeavisen Ledelse til orde for at viljestyrke fortjener mer oppmerksomhet innenfor ledelsesfaget. I Forsvaret har imidlertid viljestyrke lenge vært helt sentralt i all lederopplæring.

– Ferdigheter og fysisk styrke er viktig når du er leder i det militære, men når det kommer til stykket, er viljen viktigere, sier Krigsskolesjefen.

Han tar imot til intervju for å snakke om viljestyrke på kontoret sitt på Krigsskolen på Linderud i Oslo. Oppetter en vegg står det en smal, avlang trekasse åpen. Inni kassa står det en sammenrullet, rød fane. På en annen vegg henger det et bilde av Kongen. I papirkurven ligger det et delvis sammenkrøllet stykke papir. Det er en skyteskive, og det er kulehull i papiret. Opperud har vært ute og gjennomført skimerket sammen med kadettene sine. 30 kilometer på ski med oppakning og innlagt skyting.

– Militære operasjoner, som er vår profesjon, er per definisjon situasjoner der én vilje er i kamp mot en annen. Du ønsker å påtvinge din vilje på motstanderen, og i militær lederutdanning trenes folk i å være seg bevisst at de har en vilje. Vilje til å stå løpet ut.

Plikt og identitet

– Kan viljestyrken trenes opp til å bli sterkere?

– Mennesker kan ha ulike utgangspunkt, rent genetisk, men i Forsvaret mener vi at viljestyrke er trenbart.

Krigsskolen følger to spor i opptreningen. Det ene sporet er pliktsporet. Her er linjen at kadettene får beskjed om oppgaver de må gjøre, eller blir konsekvensene store. Det andre sporet er identitet.

– Identitet dreier seg om at jeg handler fordi jeg er den jeg er. Dette er noe det tar lenger tid å utvikle enn å leve opp til en plikt. Hvis du bare går langs pliktsporet, vil du imidlertid til slutt gå tom for energi. Plikten er viktig i Forsvaret, men du trenger også identitet som soldat og leder. Når profesjonen er blitt en del av identiteten din, jobber du ikke lenger som soldat. Du er soldat, og du er profesjonell.

Dans på gamlehjemmet

Krigsskolen har mange arenaer hvor kadettenes vilje settes på prøve, og derigjennom trenes. Herunder det allerede omtalte stridskurset hvor kadettene blir testet i felten gjennom en uke med minimalt med mat og søvn.

– Du må trene, men du blir også fulgt opp. Alle som går her får veiledning med tanke på personlige utvikling, sier Opperud.

Å traske seg over Hardangervidda sammen med et lag i all slags vær, natt og dag, med tung oppakning, er både en fysisk og en mental test. Evnen til å takle uvante situasjoner og mental motstand blir imidlertid satt på prøve også på helt andre arenaer. Kadettene må eksempelvis lære seg pedagogikk og får praktisk øvelse i å undervise andre. De må holde foredrag for store forsamlinger, og de får medietrening.

De skal også gjennom et kurs i takt og tone, hvor det blant annet står selskapsdans på programmet. Å danse selskapsdans er i seg selv en uvant arena for mange. Det er en ytterligere utfordring når kadettene blir tatt med på et eldresenter for å danse med beboerne. Ifølge krigsskolesjefen er imidlertid ikke denne type øvelser meningsløse. Det er en link til ledelse her.

Må takle ulike situasjoner

– All ledelse handler om to ting. Kontekstforståelse og kommunikasjon. Jobber du som leder i faktiske operasjoner må du forstå konteksten og kommunisere deretter. Det samme gjelder om du representerer i et cocktailselskap eller skal på TV. Du må forstå konteksten og din rolle.

– Hvor komfortable er kadettene med dans og etikette når de kommer hit?

– I varierende grad. Det er noen som ikke vet hva de skal gjøre når bordet blir dekket opp med tre-fire kniver og gafler til hver. Og for mange av oss er dans en arena som er veldig forskjellig fra krigsforberedelser. Du får kjent på mestringsfølelsen din, og kanskje også på dine egne fordommer og uvilje, sier Opperud, som forteller at opprinnelig var takt og tone kurset et kurs som hadde som formål at offiserer skulle lære å føre seg i selskapslivet, og dermed bli godt gift. Om dette er en faktisk effekt av dagens kurs, skal være usagt.

Viljestyrkens bakside

Viljen skal altså bygges, og kadettene læres opp til besluttsomhet og gjennomføringsevne. Opperud understreker imidlertid at et personlig ansvar følger med. Han forteller at kadettene læres opp til å forstå at det er de som har ansvaret for de beslutningene de tar.

– Er det en risiko at ledere kan få for mye viljestyrke?

– Hvis du er flink til å tvinge igjennom din egen vilje, kan du bli kynisk. Derfor er det viktig at vi i det militære driller folk i løse oppdrag, samtidig som de skal vise omsorg og tar vare på personellet sitt.

– Er folk med kraftig viljestyrke flinke til å lytte til andre?

– Det er en fare for at du ikke blir flink nok til å lytte til andre, og det er en av våre store utfordringer. Vi trener folk i å stå fram i krise, vise viljestyrke og handlekraft. Vi gir folk en utrolig tro på egne muligheter, men det er en hake ved det. Det kan bli vanskeligere å spørre andre om råd og hjelp. Hvis man underveis ikke er villig til å ta inn innspill fra andre, kommer man imidlertid til et punkt i karrieren hvor man blir en dårligere leder. Derfor er det viktig å få lederfaglig og personlig påfyll etter man er gått ut herfra. Vi er oss dette bevisst, men det er vanskelig.

Møter veggen

– Risikerer dere ikke å bryte folk ned istedenfor å bygge dem opp når dere presser dem så hardt som dere gjør, for eksempel under stridskurset?

– Stridskurset går over lang tid under stor belastning, uten særlig påfyll av verken søvn eller mat. Det innebærer at kvaliteten på gjennomføringen av oppgavene gjennom kurset går ned underveis, men deltagerne får erfare at selv under stor belastning evner de å gjøre noe. Vi ser for eksempel at når folk er helt utslitt, men blir satt til å lede gruppa, så får vedkommende et løft. Å ha praktisk erfaring med at du klarer å gjennomføre og mestre en lederjobb selv under hardt press, gir deg tro på at du vil kunne mestre andre utfordringer også. Og vi snakker ikke her om å være litt sliten, som du er under Birken. Vi snakker om å møte veggen. Fysisk og/eller mentalt.

Ikke for alle

Forsvaret bygger sin lederutvikling rundt praksis og refleksjon rundt praksis. Etter eksempelvis stridskurset får kadettene personlig veiledning med bakgrunn i de erfaringene de har gjort seg.

Mange får en mestringsopplevelse og tar med seg innspill til videre utvikling. Det gjelder imidlertid ikke alle, og det er da heller ikke alle kadetter som får fortsette utdanningen. Eller for å si det med Opperuds mer diplomatiske ord:

– Det hender at vi kommer til enighet med folk om at det å være yrkesoffiser ikke er helt riktig for dem. Da finner de seg noe annet å gjøre.

Vilje til rutiner

– Dere jobber med kadettenes viljestyrke. I hvilke situasjoner kjenner du som er sjef på Krigsskolen selv på at du må bruke din egen viljestyrke?

– Når jeg bruker energi på å følge opp at beslutninger når igjennom til alle ledd. Det kan eksempelvis handle om hva som er akseptert og ikke i Forsvaret og å følge opp upopulære ting som antrekksbestemmelser eller detaljer i administrasjonen. Det kan handle om prioritere å gå inn og sjekke at det blir tatt stikkprøver av regnskapet og sjekke at kontroller av lagring av ammunisjon og brannverninstrukser blir gjennomført. Slike ting er viktige, men ligger helt på siden av kjernevirksomheten vår, og for min egen del er det den typen ting som krever mest viljestyrke i hverdagen.