– Jeg er forbrukernes talsmann

Det kan ikke være tvil om at Konkurransetilsynet har rett mann til å lede Norges markedspoliti. Lars Søgard har solid kompetanse på feltet. Og han brenner for konkurranse og det frie markedet.

Konkurransedirektøren sier selv at han alltid har vært lidenskapelig engasjert i markedsmekanismer og konkurransepolitikk. Hans engasjement gjennomsyrer hele Konkurransetilsynet. Som en hans medarbeidere sier: «Sjefens glød og energi smitter over på alle».

Det er kanskje på kanten til nerdete å være lidenskapelig opptatt av konkurranse, men er personen Søgard både omgjengelig og imøtekommende. Ja, han blir rett og slett omtalt som en likendes fyr.

Forbrukernes talsmann

Søgård snakker åpnet, og ja, engasjert, om nødvendigheten av å stimulere til konkurranse. Han har et balansert syn på det han er satt til å overvåke, samtidig som han ivrer for konkurransens positive effekter.

Om Lars Søgard er en ivrig forsvarer av fri konkurranse, er han langt fra en forkjemper for frislipp av markedet. Han tror ikke på en laissez-faire-kapitalisme der markedet blir overlatt til seg selv. Søgard er klar på at klare regler for hva som er lov og ikke lov er nødvendig for å forhindre prissamarbeid og monopolisering.

Det skulle bare mangle, nær sagt, som øverste sjef for Konkurransetilsynet.

– Jeg er forbrukernes talsmann. Jeg skal sørge for god konkurranse som gir forbrukerne valgmuligheter, konstaterer Lars Søgard.

Han peker på at konkurranseloven ble endret i sommer nettopp for å bli tydeligere opp mot forbrukerinteressene. Konkurranse skal komme forbrukerne til gode, men samtidig tar mange konkurranse for en selvfølge ifølge Søgard.

Kanskje litt for selvfølgelig. Et eksempel som han trekker frem, er strømregningen som alle betaler. Det er ikke mange som er bevisst på at konkurransen på strømmarkedet gjør at vi ikke får ekstreme priser på strøm.

– Det at det ble åpnet for konkurranse på strøm er blitt en suksessfaktor. Konkurranse har gitt oss veldig lave priser i enkelte perioder. Mye nedbør får produsentene til å kappes om å selge oss billig strøm.

Ikke konkurranse på alt

Søgard opplever at det er vanskelig å kommunisere konkurransens fordeler til folk. Tidligere i år besøkte han Cuba og opplevde hvor dårlig tilbudet der var. Når konkurransen mangler, får det konsekvenser i form av begrenset tilbud og unødvendige høye priser.

Han trekker frem et annet eksempel. Først etter at etermediemonopolet ble opphevet, skulle plutselig NRK ha både P1, P2 og P3 på radio. Hvorfor hadde ikke NRK flere kanaler før det? spør han retorisk. Svaret gir han selv.

– Monopolisme fremmer latskap.

Samtidig understreker Lars Søgard at det ikke er en målsetting å ha konkurranse på alt. Der det er hensiktsmessig og kommer forbrukene til nytte, er der konkurransen skal fremmes. Fagforeningsaktivitet er et område som for eksempel er unntatt for konkurranse – med god grunn poengterer Søgard.

Et annet eksempel der konkurranse ikke er gunstig, er bygging av strømnettet. Det ville fordyre tjenestene hvis flere aktører skulle bygge ut parallelle nettverk. Samtidig må vi stille spørsmål ved vedtatte sannheter mener Søgard.

– Vi bør for eksempel vurdere om det kan være lønnsomt å konkurranseutsette jernbanen, og om teknologiske eller andre endringer gjør konkurranse aktuelt på markeder som inntil nå har vært skjermet for konkurranse. Det er for eksempel positivt at konkurranse gradvis erstatter regulering i telemarkedet.

Men selv i markeder som allerede egner seg for konkurranse, er Søgard klar på at markedskreftene må tøyles. Han viser til at dette er en erkjennelse som går helt tilbake til Adam Smith. Selv han innså at markedet ikke kan slippes helt fritt.

Må stenge noen dører

– Når konkurransen blir svekket, må vi bruke loven til å påvirke bedriftenes valg. Konkurranseloven skal få bedriftene til å konkurrere på rett måte, påpeker konkurransedirektøren. Han legger til at det er i hovedsak tre måter aktører kan forrykke balansen.

– Du kan samarbeide på pris, du kan kjøpe opp andre eller du kan bruke din markedsmakt til å prise andre ut av markedet. Disse dørene må vi stenge.

Det er det Lars Søgard og hans tilsyn er satt til å gjøre. Det er Konkurransetilsynets jobb å lede konkurransen inn på rett spor. Skal noen ta markedsandeler, må det skje ved at aktørene tenker kostnader og bedre pris, ikke ved at de samarbeider om pris eller forsøker å monopolisere markedet understreker konkurransedirektøren.

Lars Søgard peker på at selv USA, som er et land som tradisjonelt har fremmet frimarkedskapitalismen, fikk en antitrustlovgivning allerede på 1890-tallet. Han mener at dette er noe som både den politiske høyre- og venstresiden i Norge kan enes om. Spesielt bør venstresiden bør være mer opptatt av konkurranseregulering enn prisregulering.

– Vi må lære av 30-tallet, der konkurransereglene ble opphevet. Det bidro til å forlenge krisen i mange år. Hvis en får prisfiksing, er det bare noen som tjener på det. Konkurranse bidrar til ikke bare velfungerende markeder, men også mer likhet, mener Søgard.

Friluftsmann

Som konkurransedirektør har Søgard nok å henge fingrene i. Han skulle gjerne ha hatt flere ressurser å råde over.

– Vi skulle gjerne ha vært aktiv i alle markedene, men det er ikke mulig, sier han.

Istedenfor prøver Konkurransetilsynet å gå inn i utvalgte markeder og på det viset påvirke marked for marked. Søgard sier at når en går inn i én næring, blir aktørene mer bevisste. Det påvirker deres fremtidige handlinger.

– Ta kraftmarkedet. Statkrafts to oppkjøp på begynnelsen av 2000-tallet ble stoppet av Konkurransetilsynet. Etter det har Statkraft ikke gjort flere forsøk. Så vi ser at det vi gjør, kan gi signaler og ringvirkninger. Nå i 2016 har vi for eksempel sett at våre fusjonsinngrep i ferge- og skogmarkedet har fått bedriftene i disse to markedene til å revurdere sine fusjonsplaner.

Bransjer som Konkurransetilsynet følger spesielt er dagligvarehandelen og flysektoren. I ulike anbudsmarkeder, for eksempel bygg og anlegg, kan en registrere at det har vært mye kartellvirksomhet i en rekke land. Det er også en rekke eksempler på det i Norge, og den type næringer har derfor også fått Konkurransetilsynets øyne på seg.

Lars Søgard erkjenner at han er hektet på fagfeltet. Han har jobbet med konkurranse siden 1980. Før tiden ved Konkurransetilsynet underviste og forsket Søgard på feltet ved Norges Handelshøyskole.

– Jeg brenner for dette. Jeg mener at konkurranse og konkurransepolitikk er viktig.

Livet består imidlertid av mer enn konkurranse og konkurransepolitikk – selv for konkurransedirektøren. Når han kobler ut, drar han på hytta på Radøy nord for Bergen. Der kan han gjerne fiske, men legger til at han ikke har tålmodighet nok til å fiske med stang. Da setter han heller garn om kvelden.

– Og så foretrekker jeg lyr og torsk fremfor makrell.

I det hele tatt bruker han mye tid ute i naturen, og det trenger ikke å være på hytten. Han bor i Åsane bydel der et er fine turmuligheter.

– Til hverdags løper jeg litt for å holde meg i form.

Søgard trives spesielt med ski på beina. Med en gang det er snø på Gullfjellet, det høyeste fjellet i Bergen, tar han skiene på og legger i vei. Konen er kanskje ikke like ivrig, men det er derimot hans to døtre, som han gjerne får med seg på tur. Det ene av dem har for øvrig fulgt i farens fotspor og studert ved Norges Handelshøyskole. Mens yngstedatteren har valgt en helt annen vei og gått på NTNU.

Fri konkurranse har en pris

Den nye økonomien som er over oss, skremmer ikke Lars Søgard.

Der spesielt drosje- og hotellnæringen stritter imot delingsøkonomien, har Søgard en pragmatisk tilnærming til de endringer som alltid har kommet og som vil komme i fremtiden. Som han sier, «vi kan ikke forby lyspærer fordi noen lever av å produsere stearinlys».

– Delingsøkonomien har potensial for noe bra. Men den må reguleres og betale skatt som andre næringer, sier han.

– Ta drosjenæringen. Uber kan hjelpe å ta unna toppene. Økt konkurranse vil føre til lavere priser for kundene.

Den nye økonomien vil rive opp i gamle markeder og føre til brudd og omstilling, det er Lars Søgard helt klar på. Noen vil miste jobbene sine, men det ville være galt å stoppe utviklingen av den grunn. Søgard peker på at forutsetningen for dagens velferdsstat er omstillingen fra bondesamfunnet til industristaten. Det norske samfunnet har hatt en utvikling som har vært helt enorm. Søgard er ikke i tvil om at konkurranse har vært et svært viktig element i denne utviklingen.

– Prisen vi må betale for konkurranse er fleksibilitet og et dynamisk samfunn. Så må myndighetene gjennom andre virkemidler jobbe med å holde sysselsettingen oppe, sier konkurransedirektør Lars Søgard.