Ledelse
Den digitale delen av coaching
Vi vil få mer ut av coaching-samtalene ved å benytte oss av digitale støtteverktøy, hevder ledelseskonsulent Jan Wiese.
Alle kommunikasjonsverktøy som kan brukes til å holde samtalen levende mellom de fysiske møtene, er en form for digital støtte. I prinsippet kan man bruke epost, sms, eller messenger. Men det er mange andre digitale muligheter, for eksempel YouTube-videoer og annet som illustrerer og forklarer. Som coach kan det være bra å ha et lite bibliotek av slike.
Prestasjonsledelse
Jan Wiese påpeker at mange softwareløsninger og registreringsverktøy som knyttes til prestasjonsledelse, medarbeidersamtaler, ulike former for scorecards og måling av resultat og adferdsmålinger, må tas med i kategorien digitale støtteverktøy. Det samme gjelder mer psykologisk orienterte profiltester, for eksempel knyttet til personlige styrker og svakheter eller motivasjon.
Prosessverktøy
– Fremfor alt har vi sett vi at støtteverktøyene bør være del av en mer omfattende prosesstenkning, sier Wiese.
Ut over vurderingene av individuelle målsettinger eller resultater, bør man sikre seg at det foregår en modning og utvikling i bredden av organisasjonen. Fremtidens digitale støtte tar dette hensynet, legger han til.
Refleksjon innenfor et felleskap
Det er naturlig at prosessene begynner med en situasjonsbeskrivelse, for eksempel med 360 graders tilbakemeldinger. Dette gir et utgangspunkt for meningsbrytninger og diskusjoner i grupper.
Hensikten med å benytte digital støtte i coaching er å få mer ut av samtalene, slik at man kan effektivisere og forbedre innholdet
Fra dette grunnlaget vokser så den enkeltes målformuleringer og ønsker om endring. Wiese forteller at virksomhetsbasert coaching som utelukkende dreier seg om den ene personens vekst, er på vei ut.
– Refleksjon i ulike gruppeformater, kommer mer inn, forklarer han.
Tidlig stadium
– Vi er på et tidlig stadium, fremholder han. Det finnes egentlig ikke mange applikasjoner som virkelig er laget for coaching. I hvert fall ikke for å ivareta virksomhetskritiske mål og resultater.
– Det er en klar fordel at de er på norsk. De må være lettvinte å bruke med mobilen, og ha en høy grad av individuell tilpasning. Noen miljøer i Sverige ligger foran og har laget gode løsninger. På psykologisk institutt i Göteborg forsker man på effekter av digitale støtte for ledere og teamutvikling. I Norge har mange virksomheter allerede god nytte av Mebook. Det er fleksibel støtte som kan tilpasses bedriftenes unike egenart, sier Wiese.
Teknologi og innhold
Utfordringene fremover handler delvis om teknologi. Men bare delvis, for det mest krevende handler om innhold. Søppel inn, søppel ut, gjelder også her. Wiese forteller at man nå arbeider for å samle et bredt miljø av brukere og virksomheter – og personer med ulike bakgrunn innenfor coaching og veiledning.
– Basert på de erfaringene som allerede foreligger med MeBook, skal dette prøves ut i enda flere bedrifter. Innspill fra 15-, 16- og 17-åringer skal også hentes inn. De skal få bidra med sine forventninger til kommende yrkesliv. Deres preferanser og digitale bruksmønstre vil gi viktige føringer for arbeidet med digital støtte, utdyper han.
Tiden fremover
Ny teknologi kan også medføre noen utfordringer. Vær oppmerksom på følgende, råder Wiese:
- Kan den nye teknologien ta for mye plass, slik at relasjoner og samspill forvitrer?
- Blir det noen få superbrukere som ligger lenger og lenger foran, og som opparbeider verdier og tankesett som ikke deles av flertallet – en form for kulturell fragmentering på arbeidsplassene rundt omkring?
- Blir den viktigste utfordringen å få et tilstrekkelig antall med på bruken av verktøyene?
- Får vi flere aldersbarrierer i bedriftene?
– Sammenligner vi en 20-åring med en 30-åring i dag, så ser vi at forskjellen i individuelle digitale bruksmønstre kan være store – selv om deres profil i utgangspunktet er veldig lik. 30-åringen er ikke lenger «Native on internet», utdyper Wiese.
