Den gode, den onde og den passive

246 000 sysselsatte sier at de får for lite støtte i arbeidet, ifølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt. De opplever at de får for lite støtte, for lite tilbakemelding, og mangel på likebehandling og tillit fra sin nærmeste leder.

Men hva har det å si for jobbtilfredsheten?

Konstruktiv, destruktiv, likegyldig

Forskning fra både STAMI og Universitetet i Bergen har vist at det er en sammenheng mellom lederstil og arbeidsmiljø, blant annet lederstiler med ulik grad av støttende ledelse. Man skiller i ledelseslitteraturen ofte mellom tre ulike lederstiler med ulik grad av støtte: konstruktiv, la-det-skure-, og tyrannisk ledelse.

En konstruktiv lederstil karakteriserer en leder som ivaretar og utvikler sine medarbeidere samtidig som hen passer på at mål og oppgaver blir utført.

La-det-skure-ledelsen, eller «laissez-faire», er den passive lederstilen. Lederen trekker seg tilbake og lar ting skure og gå av seg selv.

Den tyranniske lederstilen beskriver den destruktive lederen. Lederen utnytter sine ansatte for å nå de resultatene som kreves, og tar gjerne æren for arbeidet selv. Hen skyr ingen midler.

Men disse lederstilene er ikke gjensidig utelukkende.

– Det er ikke slik at konstruktive og destruktive ledelsesformer er motpoler, at god ledelse utelukker dårlig ledelse og vise versa. En leder kan fremvise både positive og negative aspekter av ledelse, og en og samme leder kan oppleves ulikt på tvers av situasjoner, over tid og av forskjellige underordnede, sier seniorforsker Morten Birkeland Nielsen i STAMI.

• Les mer om lederstil: – Det må da kunne gå an å si at «det kommer an på»

Ledelse – en hygienefaktor?

Statens Arbeidsmiljøinstitutt har sammenlignet disse lederstilene og effektene de hadde på de ansattes jobbtilfredshet på både kort og lang sikt. Resultatene viste at den tyranniske ledelsen førte til lavere jobbtilfredshet over seks måneder, men ikke over to år.

– Tyrannisk ledelse vil ha effekter ganske umiddelbart. Men tyrannisk ledelse er også ganske forutsigbart, og man lærer kanskje fort hvor man har denne lederen. En annen forklaring kan være at destruktive ledere ikke får lov til å fortsette, sier Birkeland Nielsen til Dagens Perspektiv.

La-det-skure-ledelse hadde ingen effekter på kort sikt, men tydelige negative effekter over en toårsperiode.

– Laissez-faire-ledelse går greit umiddelbart. Men når behovet for ledelse oppstår og ledelsen ikke er der, så går dette ut over jobbtilfredsheten, sier han.

Konstruktiv ledelse hadde ingen effekter på jobbtilfredsheten, hverken på kort eller lang sikt.

– Har god ledelse ingenting å si for jobbtilfredsheten?

– I studien vår var det ingen direkte effekter, men det kan være indirekte effekter. En leder kan tilrettelegge for en rekke ting som kan skape bedre jobbtilfredshet, men det er ikke lederstilen i seg selv som skaper jobbtilfredshet.

Birkeland Nielsen trekker fram den klassiske psykologiske modellen «Herzbergs tofaktormodell», som opererte med to forskjellige veier til jobbtilfredshet – hygiene og motivasjon. Motivasjonsfaktorene er positive for jobbtilfredshet når de er på plass, mens hygienefaktorene er negative for jobbtilfredsheten dersom de ikke er på plass.

– Herzberg satte ledelse under hygiene – negativt når det ikke er det, og ingen effekt når det er på plass, og det er jo noe av det vi ser fra resultatene. Negativt når det ikke er der, med la-det-skure-ledelse, og ingen effekt med konstruktiv ledelse, forklarer han.

Han legger imidlertid til at dette handler om ansattes opplevelse av ledelse, og det kan reflektere faktisk lederstil i varierende grad.

– Har man lav jobbtilfredshet fra før blir man ofte mindre tilfreds med lederen også, tilføyer Birkeland Nielsen.

Hvorfor bry seg?

Hvis fraværende eller destruktiv ledelse er negativt for trivselen, og konstruktiv ledelse ikke har noe å si, hvorfor skal man da bry seg? Det er klassisk trivselsproblematikk, og i utgangspunktet kan man egentlig si at trivsel er helt uinteressant, sier professor ved Norges Handelshøyskole, William Brochs-Haukedal.

– Det vi vil ha er en effektiv, produktiv og engasjert stab av ansatte. De trenger ikke nødvendigvis å være tilfredse. Det har blitt gjort mye forskning på dette, og man har ikke funnet noen sammenheng mellom trivsel og produktivitet, så egentlig trenger ikke trivselen å spille noen rolle, sier han.

Haukedal er for øvrig enig i at ledelse er en hygienefaktor når det kommer til trivsel.

– Å ha en sjef som ikke er grusom – hvorfor er det fantastisk? En ålreit sjef er noe man forventer.

Lederstilkonseptet

NHH-professoren mener videre at det er flere spørsmålstegn med slike typer resultater. Han sier at merkelappene som følger med en bestemt type lederstil i seg selv er problematiske.

– Jeg har mange problemer med konseptet «lederstil». Ja, du gir fra deg noen spørreskjema, og får tilbake noen svar, og kaller svarene for lederstiler. Men hvor riktig er det? Dersom andre hadde analysert de samme dataene hadde man sannsynligvis fått helt andre lederstiler. Merkelappene er i seg selv en utfordring, noe som gjør slike resultater ganske kompliserte å tolke.

Kan man tilpasse lederstilen til ulike situasjoner?

Ledelsesprofessor Jan Ketil Arnulf og generalsekretær i Redningsselskapet Rikke Lind svarer i denne videoen:

Se hele videoen om lederstil, flere ledelsesvideoer og les utdypende artikler i lederbiblioteket.

Lederbibliotek

Har du spørsmål om ledelse?

I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Gå til Lederbiblioteket.

---