Ledelse
Én av fem ledere kjenner ikke til lovfestet varslervern
Gode rutiner erstatter frykt og usikkerhet med åpenhet, hevder ekspert.
Nesten halvparten av norske arbeidstakere oppgir at de ikke har, eller vet om de har, skriftlige varslingsrutiner på arbeidsplassen. Det fremgår i den siste store FAFO-rapporten om varsling, «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016».
– Det er helt avgjørende både å få på plass varslingsrutiner og å gjøre disse godt kjent for absolutt alle i virksomheten. Det er også lovpålagt, sier advokat og gransker i kompetansehuset BDO, Henrik Dagestad.
Han har jobbet mye med korrupsjon og andre misligheter i næringslivet, og har sett hvor viktige varslere er for å avdekke slike forhold.
Skal fjerne frykt og skape åpenhet
Ifølge Dagestad er hovedpoenget med rutiner for varsling å skape forutsigbarhet og åpenhet. Når alle ansatte er informert om hva som er kritikkverdige forhold og hvordan varslinger behandles, bidrar det til å fjerne frykt for represalier, mener han.
Er varslingsmottak for flere store virksomheter
BDO fungerer som eksternt varslingsmottak for blant annet Oslo kommune, Norad, Utenriksdepartementet og en rekke andre virksomheter. Selskapet hjelper også til med å utarbeide varslingsrutiner internt i virksomheten, forteller Dagestad, som legger til at det er viktig at toppledelsen har eierskap til varslingsrutinene.
– For at varsling om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass skal sees på som en lojal handling, er det viktig at ledelsen er aktiv og tar et klart eierskap til varslingsrutinene. De bør sørge for at varslingsrutinene blir godt kjent for alle i virksomheten, både som oppslag på korktavlen i kantina, men også med en sentral plass på bedriftens intranett. Ledelsen må med jevne mellomrom ta opp varsling som tema, understreke viktigheten av det og bygge holdninger som gjør varslere trygge, forklarer Dagestad.
Én av fem ledere kjenner ikke lovfestede varslerbestemmelser
Den siste rapporten fra FAFO tyder på at flere norske virksomheter har en lang vei å gå. Hver femte norske leder er ukjent med arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser. Bestemmelsen, som har vært der i mer enn 10 år, slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, at de skal vernes mot gjengjeldelse etter varsling og at virksomhetene oppfordres til å utvikle prosedyrer for håndtering av varsling.
Én av to ledere er dessuten redde for å si fra om kritikkverdig forhold, viser rapporten. 47 prosent av dem som i løpet av det siste året har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har unnlatt å varsle om det.
For at varsling om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass skal sees på som en lojal handling, er det viktig at ledelsen er aktiv og tar et klart eierskap til varslingsrutinene
– Hovedgrunnen er frykt for ubehageligheter eller personlig belastning ved å melde fra. Det er nettopp derfor klare varslingsrutiner må lages. Det fjerner usikkerhet og frykt og erstatter det forhåpentligvis med åpenhet, sier Dagestad.
Advokat Henrik Dagestads anbefaler at det settes av god tid for å lage gode varslings-
rutiner.
