Ledelse

Galskaperne Ken Sivertsvik og Mats Nilsen. Hodeplagg med «sosialantenner med innbygget luefunksjon» laget av Ane Haugen Wexelsen. Et verktøy som ifølge Galskaperne gjør det lettere å komme i kontakt med folk.

– Humor er undervurdert i arbeidslivet

Humorens potensial og effekt er vanligvis ikke et tema på arbeidsplassene, konstaterer gründerne bak selskapet Galskaperne.

Publisert Sist oppdatert

Rapportering handler mest om negative avvik. Selv er de mest opptatt av positive avvik.

Galskaperne - det vil si Mats Nilsen og Ken Sivertsvik - mener det må noen aktiviteter til for å hamle opp med mye alvor i norsk arbeidsliv, og at det er plass til humor og til og med galskap jobben.

De to holder kurs, workshops og det de liker å kalle HMS (humor, mennesker og sko – hva skoen har her å gjøre, skal vi komme tilbake til).

– Ansatte frykter begrepet HMS (helse, miljø og sikkerhet) i sin originale betydning, fordi det er tungt og tørt materiale, men det trenger det ikke være. Medmenneskelighet handler om å inkludere og ikke om å konkurrere, sier Mats Nilsen, som sammen med kollega Sivertsvik er opptatt av å få frem det de omtaler som positive avvik.

Positive avvik

– Forskning viser at ratioen er 4:1 på å få oppmerksomhet på negative avvik i forhold til positive hendelser. Det vi si man må jobbe hardere for å få oppmerksomhet rundt noe positivt. På en arbeidsplass der arbeidsmiljøet er svekkende, er det mer negativt enn positivt fokus og da er det lettere å få oppmerksomhet rundt negative ting, sier Ken Sivertsvik, som viser til at det egentlig ligger litt alvor bak å bruke humor bevisst.

– Generelt dokumenteres avvik, negative hendelser og det blir fokus på forbedrende tiltak. Det blir sjelden rapportert om «positive avvik»; det som er uforutsette positive hendelser og aktiviteter. Det er viktig å ta vare på og behandle positive avvik fra den opprinnelige planen. Og slik skape øyeblikk og engasjement så folk gleder seg til å komme til det miljøet som er jobben. Det er lønnsomt å ha det artig, opptil 40 prosent bedre inntjening, fordi folk yter betydelig bedre i gode miljø.

10 grunner til å bruke mer humor på arbeidsplassen

  • Humor skaper glede og følelser av mening, og reduserer angst og stress
  • Humor skaper samhold og fellesskap
  • Humor tar ikke hensyn til sosial status mellom arbeidstakere og ledelse
  • Humor reduserer konflikt
  • Humor bygger tillit
  • Humor skaper motivasjon i organisasjonen, løfter arbeidsmoralen og skaper en mer positiv kultur
  • Humor forebygger utbrenthet (på lang sikt) - øker lojalitet og jobbtilfredshet
  • Humor øker engasjementet. Ledere som satser på humor oppnår jevnere og bedre resultater
  • Humor og latter trigger positive respons i hjernen (serotin-utløser) og øker vår sosiale interaksjon og sosiale intelligens.
  • Humor bygger tillit og stimulerer til bedre samarbeid
Kilder: Galskaperne, www.humorthatworks.com, www.forbes.com

Skape fellesskap

Det finnes flere konsulentselskaper i Norge som har tatt mål av seg å få mer humor og begeistring inn på norske arbeidsplasser.

Galskaperne startet sin virksomhet i et verksted i bygda Hasselvika i Trøndelag i 2010. Der jobbet de med å utvikle bygdemiljøet med artige påfunn.

– Vi skulle skape overskrifter i stedet for å samle underskrifter. Hasselvika var hardt rammet av nedleggelser, spesielt i Forsvaret. Vi måtte få ting til å skje.

Kort tid etter fikk de overskrifter i avisene i regionen, og snart henvendelser om å holde foredrag for kommune, skoler, næringsliv og ledere.

Foto På Ladesletta helse- og velferdssenter blir de utfordret av Galskaperne i bruk av verktøyene humor, galskap, mot og fantasi. Her illustreres «kompetanseheving».

Det handler om mennesker (medmenneskelighet) og humor som virkemiddel, herunder at man også finner hvor skoen trykker.

Nilsen og Sivertsvik har blant annet kurset Trondheim kommune gjennom skole og helse. Trønderenergi, KLP og NTNU er noen av de større bedriftene de samarbeider med.

– Altfor mange mistrives på jobben, det er trist; nitrist. Hvis man tenker på konsekvensene det får; å bry seg mindre og bli likegyldig også med vedlikehold. Det er en farlig tilstand.

Da er det ikke trygt lenger. De fleste ulykker er menneskeskapte grunnet uoppmerksomhet. Vi mener humor skaper inkludering og felleskap, som igjen skaper ansvar og trygghet på arbeidsplassen.

Vi er opptatt av at våre workshops skal resultere i konkrete tiltak som faktisk er morsomme. Som at folk lager sine egne små festivaler - vaffelkakefestival, jenkafestival og at man lager «syte-felt» på arbeidsplassen og et «oppmuntringstilsyn».

«Sytebanen»

Galskaperne bruker godlynt humor og humoristiske tiltak som de mener alle kan være med på. Ikke humor på bekostning av andre.

De viser til at man naturligvis ikke skal plage folk, noen vil ikke bli smilt til og slett ikke forsøkt oppmuntret. Men de viser til at også når det gjelder syting, er det rom for alle.

Det gjelder å få sytingen ut, «Sytebanen», som Galskaperne disponerer i sine arrangementer og praktiske øvelser, er offentlig regulert i kommunen. TV Norge har sendt herfra i programmet «Gøy på landet».

– Vi har arrangert «Landssyterstevne» med 120 deltakere på den omregulert skytebanen, som har blitt «sytebane». Det har vært mange Trondheimsfirmaer fra det offentlige og næringsliv som har fått opplæring på «sytebanen» i Hasselvika.

Der har vi blant annet en «utsytingsrampe» hvor folk kan få syte høylytt foran de andre. Vi mener syting er et destruktivt og ødeleggende våpen som bør brukes under kontrollerte former.

– Hva vil dere formidle til deltakerne?

– Først og fremst å ta deg selv mindre alvorlig. Ingen idé er for dum. Vi bruker bevisst fire verktøy; humor, fantasi, galskap og mot. Det sistnevnte er viktig fordi det handler om handlingsmotet ditt. Alt kan bli bedre bare du tør å si fra. Det er helt utrolig hva folk vil bli med på, hvis du bare våger å spørre i en kollega-situasjon - der du vil ha noe gjennomført. Det er et seriøst forsøk på å gjøre folk modige nok til å utfordre seg selv innen galskap og humor.

Krever lite

Galskapernes strategi er at dette ikke skal bli kostbart for bedriften, målet er at det skal være en berikelse for deltakere og ledelse. Det skal være lett å følge opp. Ikke en ny arbeidsoppgave.

– Folk lærer av oss at det ikke kreves så mye. På en workshop om arbeidsmiljø viser ofte ansatte til at man vil bedre miljøet ved å arrangere turer til London eller Gran Canaria. Det mener vi er feil. Det skal koste like lite å starte tiltakene som det koster å avslutte disse. Det er varig endring i hverdagen som gjør den store forskjellen. Ansatte-turer kan naturligvis være fint, men det krever ekstra logistikk, jobbing og utgifter.

Ildsjeler kan brenne ut

Ildsjeler finnes overalt. Men er ikke nødvendigvis de mest høylytte, og de vedkjenner seg sjelden rollen, derfor blir det så viktig med «ladestasjoner» for disse, mener Mats Sivertsvik.

– Mange er høylytte på sosiale medier, men de samme gjør kanskje lite for å bedre miljøet, det være seg på arbeidsplassen eller lokalt. Ildsjeler derimot finnes overalt. Vår oppfordring er å ta vare på dine ildsjeler. Tenk på å lage «ladestasjoner» for dem. De er viktige for bedriften, men de kan brenne ut. Ildsjeler er ofte det sosiale limet. De er naturtalenter på oppmuntring. Disse skaper et godt miljø, de får ting til å skje, de er drivkraft bak mye og blomstrer på forskjellige måter.

Bakgrunn

Galskaperne viser til at «forskning viser at ratioen er 4:1 på å få oppmerksomhet på negative avvik i forhold til positive hendelser». Forskningen de omtaler er fra artikkelen «Bad is stronger than good» (Roy F. Baumeister, Catrin Finkenauer).
I påstanden om at det er lønnsomt å ha det artig, at det kan gi opptil 40 prosent inntjening fordi folk yter betydelig bedre i gode miljø, støtter Galskaperne seg på en analyse som er omtalt i rapporten «Arbeidsglede virker» fra Virke fra 2013. I rapporten fremheves et eksempel fra en stor nordisk finansiell virksomhet, der en analyse påviste at medarbeidere med høy arbeidsglede hentet nesten 40 prosent mer i lønnsomhet per kunde sammenlignet med medarbeidere med lav arbeidsglede.

Fire enkle tiltak

  • Galskaperne anbefaler minst tenkelige «tiltak» for at kolleger skal få en bedre arbeidshverdag. Det vil si at det ikke skal være komplisert eller ressurskrevende å oppmuntre andre. Det er ofte så enkelt som å vise litt omtanke. Ta med en kaffekopp til kollegaen, eller en ekstra twist. Det er ditt ansvar like mye som andres.
  • Ta med tankene om det positive inn i organisasjonens strategidokumenter og la det å skape det positive arbeidsmiljøet bli et mål i seg selv.
  • Husk at det enkle er ofte det beste.
  • Ikke nøl med å spise kake hvis den serveres! (Hahaha…) Det handler ofte om at folk ikke tør forsyne seg, fordi det er noen som er så seriøse at de må prate andre i senk først.

Finner egenskaper og talenter

Galskaperne forteller at de forsøker å finne fram egenskaper og talenter i mennesker som er nyttige i jobbsammenheng.

Egenskaper som mennesker bruker i fritiden, men som de ikke bruker i jobbsammenheng. Alle ider velkomne.

– Vi legger ingen føringer, ingen begrensninger. Vi leker oss fram til resultatene. Mange legger lokk på seg selv fordi de tror en idé er for dum eller for liten. Men det er ikke ablegøyer det egentlig handler om. Det handler om glade resultater, sier Sivertsvik og Nilsen.

De minner om at et negativt arbeidsmiljø kan gjøre mennesker syke. De mener det er viktig å innse at mennesket er bedriftens viktigste ressurs, bruke humor for å skape den gode hverdagen og ikke minst finne hvor skoen trykker. Derav uttrykket HMS - Humor, Mennesker og Sko.

Lederbibliotek

Har du spørsmål om ledelse?

I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Gå til Lederbiblioteket.


Powered by Labrador CMS