Ledelse

Ekspert på styre­arbeid, familiebedrifter og generasjonskifter, professor Morten Huse ved BI.

– Kan bli problematisk

Ledere som holder på makten, selv om de formelt sett har gått av, finnes i de fleste typer bedrifter – enten de er store eller små. Også i familiebedrifter kan dette være et problem, mener ekspert.

Publisert Sist oppdatert

Professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, Morten Huse, er ekspert på familiebedrifter, generasjonsskifter og styrearbeid. Han forteller at ledere som holder på makten, selv om de har gått av kan være et problem. Dette er ofte knyttet til at tidligere daglig leder går inn som styreleder i bedriften, gjerne på fulltid.

– Dette er ikke bare et problem i Norge, men også en internasjonal utfordring. Hvis vi ser på slike situasjoner, ser vi at det noen ganger går bra, mens det andre ganger blir vanskelig. Det finnes retningslinjer for hvordan dette kan håndteres, sier han.

De samme problemene finnes i familiebedrifter, forteller han. Her har vi samme situasjon, men da har vi også utfordringen med at «gamlefar» kan gripe inn igjen og gå tilbake som daglig leder dersom ikke erstatterne møter dennes forventinger eller skaper problemer.

Gamlefar godtar ikke nødvendigvis å bli holdt utenfor beslutningstaking og informasjonsflyt i bedriften

– De som erstatter lederen er ikke nødvendigvis barn eller arvinger. De kan også være utenforstående og profesjonelle ledere, utdyper han.

Ifølge Huse finnes det utallige eksempler på ledere som overlater roret til sine etterkommere, men som ikke helt slipper taket.

– Mine umiddelbare tanker går også til eksempler fra store norske bedrifter, som Frank Mohn i Bergen og Sissener i Apothekernes Laboratorium (AL). Det finnes utallige eksempler i små bedrifter, forteller han.

I Frank Mohn AS kontrollerte Trond Mohn nær halvparten av aksjene. Han var også styreleder. Bergens–bedriften var en ledende produsent av pumpesystemer for store skip og offshore–installasjoner. Da det ble kjent at Trond Mohn solgte familiekonsernet til svenske Alfa Laval for 13 milliarder kroner raste sønnen, Frederik Wilhelm Mohn, som først hadde blitt informert noe senere, i media.

– Trond Mohn klarte aldri å gjennomføre generasjonskiftet i bedriften som hans far, Frank Mohn grunnla. Det ble for vanskelig å innrømme at han hadde en flink sønn. Vi har ennå ikke blitt kontaktet av Alfa Laval, og det sier det meste om Trond Mohns fremgangsmåte. Skam deg Trond!, uttalte han den gangen til nettavisen Sysla.

Misbruker tillit

Morten Huse sier at de nye lederne får problemer når de skal overta stafettpinnen på grunn av en rekke årsaker. Det er viktig at retningslinjene: spillets regler, blir fulgt.

– Det kan oppstå problemer når nye strategier for bedriften legges, eller hvis den nye lederen ikke handler raskt nok. Økonomien kan forverres. «Gamlefar» godtar ikke nødvendigvis å bli holdt utenfor beslutningstaking og informasjonsflyt i bedriften, eksemplifiserer han.

Problemene kan også oppstå når den nye lederen (barn inkludert) ikke er, eller oppleves som, dyktig nok.

– Veien er også kort tilbake for lederen, dersom den nye lederen misbruker tilliten hun har fått, forklarer han.

Powered by Labrador CMS