– Norske ledere tar ikke morgen­dagens krav til utvikling innover seg

Under Arendalsuka la YS fram tall fra årets Arbeidslivsbarometer som viste at fire av ti arbeidstakere frykter at roboter vil overta jobbene deres. Arild Steen Henriksen, direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet, uttalte den i den forbindelse til at frykten berettiget. HR Norge viser i en ny rapport til at amerikanske myndigheter spår at 65 prosent av elevene som i dag går på barneskolen, vil gå ut i jobber som ennå ikke finnes.

• LES OGSÅ: Fremdeles i ­verdenstoppen i arbeidsglede

Digitalisering og automatisering av morgendagens arbeidsliv er det «alle» snakker om innenfor fagmiljøene for strategi og ledelse. Like fullt viser ferske tall at hele 94 prosent av de norske lederne som har deltatt i undersøkelsen Global Employee and leadership index mener at medarbeiderne deres har all den kompetansen som kreves i enheten.

– Grunn til bekymring

– Dette er et bekymringsfullt funn sett i lys av hva vi vet om endringene vi står overfor som følge av digitalisering og automatisering, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, som sammen med Ennova står bak den norske delen av undersøkelsen.

• LES OGSÅ: Arbeidsgleden tilbake i oljebransjen

Bolstad viser til at det nå skjer så store endringer i rammevilkårene i arbeidslivet, at man kan sammenligne det med å skyte på bevegelige mål.

– Hvis lederne som har svart på undersøkelsen mener at de har en kompetansestatus i virksomheten i dag som dekker gårsdagens behov, og kanskje til en viss grad dagens, så kan du være nokså sikker på at de ikke har den kompetansen burde hatt. De trenger kompetanse rettet inn mot det som kommer i morgen.

Ifølge Bolstad har HR Norge i flere andre undersøkelser funnet at det er et gap mellom den kompetansen virksomheter faktisk har og det fremtidige behovet.

Ser ikke problemet

Legger man de svarene Ennova og HR Norge har fått inn i den nye undersøkelsen til grunn, ser det altså ikke ut til at norske ledere er nevneverdig bekymret for at det ikke er nok kunnskap og ferdigheter i norske virksomheter til å møte fremtiden.

– Lukker norske ledere øynene for fremtidig digitalisering og automatisering?

– Jeg tror ikke de lukker øynene bevisst, men jeg tror at norske ledere ikke ser at behovet for ny kompetanse på disse områdene kommer. Og hvis de ikke ser det, tar de det heller ikke innover seg. De tenker ikke at det er relevant for akkurat dem. Det er en kunnskaps- og forståelsesbrist av hvordan digitalisering og automatisering vil påvirke organisasjonene i årene som kommer. Det er dét som bekymrer oss.

Bevegelige mål

Simon Østervig, markedssjef i Ennova, sier at en mulig årsak til at norske ledere ikke synes å være spesielt opptatt av bevegelige, fremtidige mål, er at man i Norge har tradisjon for å forfremme ansatte som er svært dyktige i fagene sine til ledere. Da risikerer du å få ledere som er faglig dyktige, men som kanskje ikke er like flinke som ledere.

– Det kan være at ledernes fokus på de daglige oppgavene blir for stort, sier Østervig.

– Når vi spør norske arbeidstagere om hva de synes om lederen sin, svarer hele 30 prosent at lederen er ekstremt faglig kompetent, men at vedkommende mangler lederkunnskap.

– Blir fraløpt

I sommer publiserte Harvard Business Review en større artikkel om den digitale konkurransedyktigheten til 60 forskjellige land. I en måling artikkelforfatterne omtaler som «The Digital Evolution Index, 2017», ligger Norge på topp sammen med Sverige, Sveits, Danmark og Finland. I artikkelen konkluderes det med at dette er land som ligger på et høyt, digitalt utviklingsnivå – men som nå opplever en reduksjon i utviklingstakten.

Utfordringen ligger, ifølge artikkelforfatterne, i å fornye seg, satse og fjerne hindringer for innovasjon, selv om man allerede ligger på et høyt digitalt utviklingsnivå. Ifølge analysen kan land som Norge bruke sin ledede posisjon til å utvikle seg til videre vekst på områder, men det krever en ekstra innsats.

– Norge ligger godt an i digital modenhet, men vi må holde et øye med utviklingstakten, sier Even Bolstad, og viser til at analysen fra Harvard Business Review forteller oss at vi ikke løper ikke fortest lenger.

– Mange andre land, for eksempel Singapore, løper fortere enn oss. Vi er i ferd med å bli fraløpt.