Ledelse
Unge ledere med innvandrerbakgrunn løfter frem ungdommen
– Ha høye mål, ta det litt med ro og nyt ungdomstiden. Det er rådet til AUF-leder Mani Husseini for fremtidige ledere.
Under Ungt Lederskapskonferanse 2017 diskuterte AUF-lederen, Røde kors ungdom-leder Mawra Mahmood og musikkterapeut Sofie Mortvedt hva som skal for å være en god leder og hvordan man får til god integrering blant ungdommer.
– Det er viktig at de føler seg sett, ikke bare av dem som er eldre men også av jevnaldrende, sa Mahmood under konferansen som ble arrangert av Fredskorpset i Oslo på torsdag.
Ungdom leder ungdom
I Røde Kors ungdom er det unge mennesker som er til stede og leder aktiviteten for barn og ungdom.
– Det skaper verdier og hjelper dem med å vokse og får dem til å realisere seg selv. Voksne er fine å ha, men noen ganger kan det føles som en blir holdt litt tilbake av dem, forklarer Mahmood.
Hun forklarer at det er de unge som former aktivitetene Røde Kors har og som tar opp viktige tema på distriktsnivå og nasjonalt nivå.
– Dersom en ikke tar del i aktivitetene, er det vanskelig for styremedlemmene å ta avgjørelser om hvilke aktiviteter en skal legge til rette for og skape miljøer. De frivillige ser dette fra et annet perspektiv enn det lederne og styremedlemmene gjør, sier Mahmood.
Selv har hun alltid sittet i styrer og syns det er verdifullt å få ulike perspektiver fra de frivillige.
– Det er de som gjør den faktiske jobben og skaper forholdene. Forholdene vi skaper mellom mennesker er hva som definerer dem når de vokser opp, sier Mahmood.
Planla aldri å bli politiker
Mani Husseini kom til Norge som flyktning fra Syria sammen med familien for 17 år siden. De hadde ingen penger, bare en bag med klær.
– I dag er vi veldig stolte av hva vi har oppnådd. Dette ville ikke vært mulig om vi hadde reist til et annet land. Det norske velferdssamfunnet, tankegangen her til lands og den lokale dugnadsånden er grunnen til det, sier Husseini.
- Les også: Kjemper mot skam- og æreskultur
Den dagen faren hans fikk høre at skole og utdanning var gratis i Norge, var han den lykkeligste mannen på jord.
– Mitt råd til unge ledere er å ta det litt med ro, folk jobber veldig hardt, de har høye mål de ønsker å oppnå, men nyt ungdomstiden. Det gjorde jeg og det gikk jo bra. Norge er mulighetenes land dersom en jobber hardt og har et sikkerhetsnett som kan ta vare på deg, sier han.
Selv hadde han aldri noen ambisjoner å bli politiker. Han ønsker bare flere tog i timen mellom Jessheim og Oslo da han meldte seg inn i AUF for 11 år siden.
– Det flott med det norske systemet er at alle er likeverdige. Du trenger ikke komme fra en spesiell familie eller ha en bestemt bakgrunn for å oppnå eller endre noe. Nå går det to tog i timen fra Jessheim til Oslo, sier Husseini.
Burde involvere seg
Nettverk er noe de fleste ønsker seg. Å det er nettopp det AUF-lederen oppfordrer flyktninger til når han møter dem.
– Det viktigste er å være en del av noe i lokalsamfunnet. Jeg tror alt er mulig så lenge man deltar aktivt, sier han.
Likevel er det ofte slik at det største problemet for flyktninger som kommer til Norge er å skaffe noen å snakke med.
– Da vi først kom til Norge ble vi plassert på øya Stord og det var nesten ingen mennesker å se utenfor asylmottaket vi bodde på. Det hjelper at folk banker på døren din. Flyktninger trenger noen som kan introdusere dem for lokalsamfunnet og aktivitetstilbudet, forklarer han.
Vi kan ikke alle være politikere, derfor ønsker vi å gi unge muligheten til å delta og være med på endring bare ved å være en venn
Unge flyktninger som kommer til Norge alene har, ifølge Røde Kors, sagt at det viktigste for dem er å ha venner.
– Det er så enkelt og det skaper utrolig mye glede. Det å delta i aktiviteter med unge flyktninger gir også mye glede til norske ungdommer sier Mahmood.
Røde Kors ungdom ser at mange av ungdommene blir mye mer komfortable med å snakke norsk fordi de gjør det i en setting der de er lidenskapelig opptatt av noe, for eksempel fotball eller musikk.
– Disse aktivitetene skaper sosiale nettverk og gir dem en følelse av tilhørighet. Det samme gjelder for sårbare, norske ungdommer. De føler at de oppnår mye. Det er en måte å utvikle seg selv, sier hun.
Musikk som kommunikasjon
Musikkterapeut Sofie Mortvedt reiser rundt på ulike asylmottak for å holde workshop med musikk som tema for å engasjere beboerne.
– Musikk er en måte å kommunisere på som ikke krever språk. Mange av flyktningene er sjenerte og usikre i starten, men så danser vi og synger, og på slutten av dagen er alle veldig engasjerte, sier Mortvedt.
Det fine med workshopene er at en ikke trenger å kunne noe som helst om musikk for å delta.
– Vi har en time pause der vi bare snakker og ungdommene forteller hvor de er i fra eller hva de tenker på, forklarer Mortvedt.
Røde Kors ungdom-lederen legger til at «Alle vil hjelpe på en eller annen måte».
– Vi kan ikke alle være politikere, derfor ønsker vi å gi unge muligheten til å delta og være med på endring bare ved å være en venn, avslutter hun.
