Utakknemlige lederroller: Bastard In Black

KOMMENTAR: Denne helgen braket moroa løs igjen etter sommerpausen. Det har kanskje aldri vært jevnere i Eliteserien. Fra Lillestrøm på 11. plass, til medaljekandidat Brann på 4. plass skiller det 5 poeng.

Det er kanskje derfor temperaturen er høy? I gårsdagens runde fikk seerne valuta for pengene, i form av rasende trenere og spillere som nærmest dannet lynsjmobber mot kamplederne: Dommerne. De ble beskrevet som arrogante, kunnskapsløse, katastrofale og urettferdige.

Ekstra ille var det i den tv-sendte kampen mellom Aalesund og Brann. Riktignok ble Sogndal-trener Eirik Bakke vist opp på tribunen i en kamp tidligere på kvelden, og lirte av seg skjellsord som ikke egner seg på tv på denne tiden av døgnet. Men det var i Aalesund det skjedde: To straffespark til hjemmelaget som reddet et poeng for Aalesund. Trenerne, spillerne, fotballekspertene og trollene i kommentarfeltene i avisene – alle var de unisont enige om at dommer Trygve Kjensli ikke har noe på dette nivået å gjøre.

Nivået vi snakker om er den hjemlige serien til det 88. beste landet i verden. Rangert godt bak land vi ikke har hørt om, og land vi tidligere lo av som fotballnasjoner.

Dommerne har en utakknemlig oppgave. De skal lede kampen etter et sett regler. Disse reglene gjør både spillere og trenere sitt beste for å tøye. Det oppstår svært emosjonelle situasjoner ute på banen, der spillerne enten ikke ønsker eller ikke evner å se helheten i situasjonen, på grunn av adrenalinet som fortsatt dirrer i kroppen etter en takling eller en mulig straffesparksituasjon.

Regelboka

Hva skjedde så på Color Line-stadion i går, som fikk vanligvis edruelige eksperter som Lars Tjernås, Tom Nordlie, Vegard Hansen og Lars Bohinen til å slakte dommer Kjenslis avgjørelser? Undertegnede, som har spilt fotball i noen tiår, og som har sett noen tusen kamper (og som tilfeldigvis også har spilt barnefotball med Kjensli for 35 år siden) tolker situasjonene slik:

I den første straffesituasjonen var Aalesunds Aron Thrandarsson i lufta, og hadde tydelig timet opphoppet sitt godt for å heade ballen i mål (klar målsjanse), da han fikk en dytt i ryggen innenfor sekstenmeteren. Dytten førte til at han ikke nådde ballen.

I den andre situasjonen ble spissen Mos Abdellaoue klart holdt bakfra i brytegrep av Branns midtstopper. Han slapp ikke grepet før Mos var innenfor sekstenmeteren. Han nådde aldri ballen på grunn av brytegrepet.

Hva er problemet da? Det virker jo som om Trygve Kjensli har dømt helt etter boka, og at ekspertene, spillerne og trenerne bare er en gjeng sutrekopper som nekter å godta reglene?

Kutyme

Et av hovedproblemene til dommerne har med kutyme, tradisjoner og innarbeidet praksis å gjøre – ikke regelboka. Selv om tingene som ble beskrevet overfor er klare brudd med spillereglene, betyr det ikke at dommerne kan blåse for alle overtredelser. Nei, den utakknemlige lederoppgaven går faktisk ut på å «legge ei linje» tidlig i kampen, slik at spillerne vet hva de kan forvente og forholde seg til. Dersom linja ikke er lagt, vil den tøyes helt til spillerne vet hva slags rammebetingelser de har å jobbe etter.

Dette betyr at det testes ut røffe taklinger ute av farlig sone, og at det holdes fryktelig mye innenfor sekstenmeteren. Dersom dommeren (hvem tør å være den første?) skulle blåse på alt, kan vi risikere å få opp mot 15 straffespark i hver kamp. Det skjer ikke. I hvert fall ikke før noen har vedtatt det.

Derfor velger dommeren ut de verste situasjonene, og blåser på dem. Tilfeldigvis var to av disse i favør Aalesund, som lå under i nærmest hele kampen. Avgjørelsene fikk store konsekvenser. Da veltet følelsene opp, og alt ble kaos.

Ved å følge kutyme og praksis får dommerne ofte et forklaringsproblem: Publikum raser (de er mange), og det samme gjøre trenere og spillere, selv om de sistnevnte utmerket godt vet hvordan spillet fungerer.

Når adrenalinet har senket seg, og kommentariatets twitterkonti har kjølnet, vil nok de fleste erkjenne at avgjørelsene dommeren tok denne kvelden i Aalesund ikke var så kontroversielle likevel. Men publikum glemmer ikke. Neste gangen Kjensli skal til Bergen for å lede en kamp, vil nok ståtribunen på Frydenbø runge «Bastard in black».