Olympisk virvar

Når OL braker løs i Sør–Koreanske Pyeongchang om fem dager, vil den russiske troppen bestå av 169 utøvere. Utøverne er invitert, til tross for at landet er utestengt fra OL etter at det ble avdekket statlig styrt doping i russernes leker i Sotsji i 2014.

Straffen består i at de utøverne som beviselig ikke var en del av dette dopingprogrammet får delta, men bare under nøytralt flagg. Resten er utestengt fra OL på livstid – også dersom de aldri har avgitt noen positive dopingprøver.

Mange av de utestengte utøverne tok saken sin videre til CAS (idrettens voldgiftsrett), og håpet at medhold i en anke der ville gi billett til Pyeongchang. Blant utøverne som fikk vurdert sakene sine var langrennsløperne Alexander Legkov of Maxim Vylegzhanin – to av våre argeste konkurrenter i skisporet. Ingen av dem er noen gang blitt tatt i doping.

Da det i forrige uke ble klart at 28 av utøverne fikk medhold i anken av CAS, ble det jubel i Russland. Bilder av utøvere som feiret gikk viralt, og mange tok det for gitt at de også ville få delta i OL. De var jo blitt frikjent.

Pussig «rettergang»

Men den gang ei. Mandag kom pressemeldingen fra IOC, som sementerer alt håp for russerne:

– Vi har gjort det veldig tydelig at mangelen på sanksjoner fra CAS ikke betyr at du har rett til en invitasjon fra IOC, ettersom det er et privilegium for de russiske utøverne å bli invitert, sa IOC–president Thomas Bach.

Men alle utøverne som ble frikjent av CAS beholder sine medaljer fra Sotsji. Nå virker det som om det også har gått politikk i dette. IOC kritiserer CAS, og russerne føler seg forfulgt. Den gjengse oppfatningen i Russland er at USA har innvirket på beslutningen om utestengelse, og at dette kun handler om politikk, og ikke doping.

Ifølge VG har nå et IOC–panel behandlet saken på nytt og «anbefaler enstemmig IOC om ikke å invitere disse 15 personene (13 utøvere og to trenere) til vinter–OL i Pyeongchang». President Bach benytter også anledningen til å rette kritikk mot CAS:

– Vi stiller oss litt undrende til kvaliteten på beslutningen, sier IOC–president Bach.

CAS–sjef John Coates var mer forsiktig i sitt svar på Bachs utspill, men understreker at utøverne må ha tillit til de juridiske prosessene idretten på alle nivåer. Samtidig sa han følgende i en pressemelding:

– CAS har hørt utspillet til IOC–president Thomas Bach, og anerkjenner bekymringene som er reist. Dette vil CAS undersøke grundig, sa Coates, og la til at det vil komme mer utfyllende begrunnelser for frikjennelsene senere.

Stjerner med i dragsuget

Midt i dette finnes det superstjerner, som verken er tatt for doping eller har vært involvert i ankeprosessen. Sergej Ustjogov er kanskje verdens beste langrennsløper. Han var med i Sotsji–OL, men var den gangen en unggutt på vei opp, som ikke preget mesterskapet. Ingen har funnet merker på dopingprøveglasset hans, og han har heller aldri vært mistenkt for brudd på dopingreglene. Han har dessuten deltatt i verdenscupen i hele år.

At Ustjogov ikke får gå i OL fremstår som uforklarlig, sett i lys av at 169 andre utøvere er invitert til å delta under nøytralt flagg. Enda verre er det at beslutningen om utestengelsen kom tett opptil OL.

Og dette gjelder ikke bare Ustjogov. Det finnes en rekke russere som ikke er tatt for juks, men som må ta straffen for det andre har gjort.

Enten eller

Hele avsløringen startet med varsleren Grigorij Rodtsjenkov, som ledet antidopinglaboratoriet i både Moskva og Sotsji under lekene for snart fire år siden. Først ble opplysningene gransket av det internasjonale antidopingbyrået WADA i 2015, og rapporten førte blant annet til at det internasjonale friidrettsforbundet utestengte Russland.

Senere konkluderte McLarens knusende rapport med at over 1000 utøvere fra 30 ulike idretter hadde vært innblandet i doping mellom 2011 og 2015, og at over 30 av de russiske utøverne i OL i Sotsji sannsynligvis hadde vært dopet.

WADA reagerte med å anbefale sterkt at Russland måtte bli utestengt fra OL i Rio i 2016, men den gangen overlot IOC avgjørelsen til de internasjonale forbundene.

Som nevnt på NRKs nettsider stiller IOC en rekke krav til russere som inviteres til 2018–OL:

• De må ha kvalifisert seg i henhold til kvalifikasjonsstandardene for deres respektive sport
• De må ikke være diskvalifisert eller erklært uberettiget for brudd på anti-dopingreglene
• De må ha gjennomgått alle tester anbefalt av «Pre-Games Testing Task Force»
• De må ha gjennomgått andre testkrav spesifisert av panelet for å sikre likeverdige vilkår

Når det likevel finnes utøvere som oppfyller kravene, og som går klar av beskyldningene, virker det særdeles urimelig å la utøvere leve i uvisshet om OL–deltakelse, og til slutt velge å utestenge dem.

IOC var høyere og mørkere da de tidligere sa at nasjonen Russland skulle utestenges fra OL. Politikk, påvirkning og jus har ført til at de ikke har kunnet lande på en fullstendig utestengelse. Da blir det urettferdig å straffe utøvere som oppfyller kravene – som for eksempel Sergej Ustjogov gjør.

Utøvernes rettsikkerhet er viktig. Samtidig er det viktig, både for idretten og utøvernes helse, at det slås hardt ned på doping. Det er også forståelig at denne saken, der over 1000 utøvere fra 30 ulike idretter skal ha vært innblandet i doping mellom 2011 og 2015, og der over 30 av de russiske utøverne i OL i Sotsji sannsynligvis var dopet, er vanskelig og tidkrevende å håndtere.

Men føler IOC at denne saken er ferdig håndtert nå? Har de grunnlag for å bestemme hvem som skal få invitasjon til OL, og hvem som skal utestenges? Det virker ikke sånn. Saken preges i stedet av rot.

Dette har gått så langt at det er betimelig å stille spørsmålet om IOCs opprinnelig beslutning hadde vært best: At hele nasjonen utestenges fra OL i 2018. IOC burde heller ha brukt tid på en grundig og rettferdig rettergang i etterkant av OL. Så kan Russland bygge opp sin troverdighet igjen til fremtidige OL. I dag sitter vi igjen med et inntrykk av tilfeldig behandling og urettferdighet.