– Vondt å lese om slakten av bransjen

Digitaliseringen vil revolusjonere fremtidens arbeidsmarked, men Ellestad er optimistisk, både med tanke på hvordan arbeidskraften vil bli utnyttet og til Top Temps rolle som rekrutteringsaktør i denne hverdagen.

– Vi investerer store deler av driftsresultatet vårt inn i ny teknologi. Top Temp er ikke blant de største aktørene, men vi elsker å være i en utfordrerposisjon, og ser for oss at vi vil kunne være en pådriver i denne utviklingen gjennom vår satsing, sier han.

Utvikling og omstilling

Ellestad påpeker at rekrutteringsprosessen i hovedtrekk har vært den samme i mange år. Vi har riktignok fått sosiale medier som LinkedIn og Facebook, men disse verktøyene har ikke forandret den totale prosessen nevneverdig. Det er fortsatt et stort endringspotensial her, mener han.

Nettopp muligheten til å kunne være med på å skape noe nytt var grunnen til at han takket ja til stillingen i Top Temp for to år siden. Rekrutterings- og bemanningsbransjen var ny for ham:

– Muligheten til å kunne komme inn i en ny bransje, og være med på å utvikle noe nytt, trigget meg. Da eierne tydelig signaliserte at de også hadde denne tankegangen, var det egentlig ikke noen tvil, forteller han.

Teknologi frigir blant annet tid som man kan bruke på mer spennende og interessante oppgaver. Som å se talentene, å finne ut hva som får dem til å tikke og hva som skal til for at de kan utvikle seg videre.

– Vi tror bransjen står overfor en konsolidering i årene som kommer. I dag er det veldig mange byråer på markedet, samtidig som teknologi gjør terskelen høyere for å drive tilstrekkelig effektivt og profesjonelt. Min plan er at Top Temp skal være et nav i denne utviklingen, sier han.

Ellestad har liten tro på at robotisering og kunstig intelligens vil føre til en enorm arbeidsledighet. I stedet peker han på at tidligere industrielle revolusjoner har ført til flere jobber, ikke færre – på tross av at spådommene har vært de samme. Men økt omstillingstakt må vi regne med.

Flyttet mye

Ellestads bakgrunn har gjort ham fleksibel og tilpasningsdyktig, mener han selv. Han tilskriver dette opplevelser fra sin barndom, da familien flyttet mye rundt. Da ble han nødt til å tilpasse seg nye steder en rekke ganger.

– Jeg er født i Drammen, men kommer fra Oslo, der jeg bodde mine to første år. Etter dette har jeg bodd i England, på Siggerud, i Frankrike og fem år Stavanger, der jeg hadde oppveksten min. Deretter flyttet vi til Oslo da jeg var 15 år, utdyper han.

– Flyttingen formet meg som person, sier han.

Som guttunge var han ingen utpreget ledertype, men han merket etter hvert at han ofte kom godt overens med andre. Selv om han var både beskjeden og sjenert, og en litt usikker type, hadde han mange venner. I Stavanger var han lidenskapelig opptatt av håndball, som han begynte å spille som 10–åring. SIF i Stavanger var det store laget i toppserien. Han spilte selv der – i de yngres avdelinger.

Flyttingen til Oslo i tenårene var ikke helt uproblematisk. Han søkte selvstendighet i denne perioden, og måtte tilpasse seg Oslo–gryta. Særlig syntes han skillet mellom øst og vest i byen var pussig å forholde seg til

– På universitetet var det derfor befriende å møte folk fra hele landet, der bakgrunnen til folk betydde lite, sier han.

Blindern skulle vise seg å bli en vekker for ham, også ledelsesmessig. Underveis i sine cand.mag.–studier i samfunnsøkonomi, ble Ellestad som mange andre oppslukt i studentmiljøet. I hans tilfelle innebar dette også lederverv.

– Jeg startet opp studentforeninger og ledet Oslo studentfestival. Jeg merket at det åpnet seg en verden av muligheter, sier han.

Han fikk god trening i å styre større prosjekter på denne tiden. Mer enn 120 arrangementer, med titusenvis av deltakere, ble avholdt i løpet av 10 dager. Oslo studentfestival var ingen lek – det krevde både lederskapsevner og et organisasjonshode.

Frankrike

Etter universitetet startet Ellestad på en toårig mastergrad i Frankrike. Han skjønte raskt at MBA–studiet var noe som passet ham bedre, og byttet over til dette studiet. Overgangen fra store norske auditorier, til tette franske klasserom, ble brå.

– Det var en helt annen form for oppfølging. Direktøren for skolen var tidligere markedsansvarlig for Harley Davidson, og litt av en karakter. Han hadde som policy å gi folk alt for mye å gjøre. På denne måten fikk han forsikret seg om at vi i hvert fall lærte oss å prioritere, smiler han.

Ellestads første jobb var som konsulent, og han ble i konsulentbransjen i 10 år. Her jobbet han hovedsakelig i skjæringspunktet mellom forretning og IT Han var innom flere konsulentselskaper og drev også for seg selv i et par år.

Nokas

I 2008 startet han i Nokas som direktør for forretningsutvikling. Etter et par år i denne rollen fikk han ansvar for å etablere et nytt forretningsområde som tilbød en helhetlig og automatisert tjeneste for kontanthåndtering til banker og butikker. Å jobbe med dette tente Ellestad:

– Det var spennende. Lite hadde skjedd i bransjen, med tanke på kontanthåndteringsprosessen. Man dro ut og tømte minibanker og safer, og fraktet så innholdet til tellesentraler for telling og kreditering av kunde. Vi etablerte en tjeneste, der vi kunne overvåke mengden av kontanter ute hos kunden forklarer han.

Dermed kunne man forutsi etterspørselen etter tømming og fylling, og med det optimalisere bakenforliggende logistikk, produksjon og finanskostnad. En ny IT–plattform ble utviklet, og det ble etablert et sentralt finans- og operasjonssenter som betjente kunder på tvers av seks land.

– Vi så etter hvert at bankene hadde mindre interesse av å holde i kontantdistribusjonen i samfunnet. Det var viktig å sikre minibankløsningen. Derfor kjøpte vi et eget minibankselskap, som i dag er å finne i hele Norden, sier han.

Mennesker

Etter åtte år i Nokas, reflekterte Ellestad over sin videre karrierevei. Det innebar å invitere seg selv på kaffe til et par rekrutterere. Han var ikke fast bestemt på å bytte jobb, men da muligheten for å jobbe med rekruttering og bemanning dukket opp, var det det meningsfylte samfunnsoppdraget med å skaffe folk jobb som ble utløsende for valget om å bytte jobb.

Største eier i Top Temp er teknologiselskapet Amesto, som jobber i bredden med IT–infrastruktur, forretningssystemer og analytics, outsourcing av regnskap, lønn og HR, oversettelses- og tolketjenester, personalutleie og rekruttering.

Med 70 ansatte, og kontorer spredt utover Østlandet, Vestlandet, Trondheim og i danske Billund, rekrutterer Top Temp innenfor fagområder som IT, engineering, elektro, økonomi, finans, hospitality, kontor og administrasjon, salg og markedsføring. Selskapet rekrutterer alt fra ledere og fagspesialister til enklere stillinger.

– Vi leverer innen alle fagområder på alle kontorene, men har ulike tyngdepunkter. På Vestlandet er det for eksempel mange stillinger innen olje, gass, havbruk, kraft og infrastruktur, forklarer han.

Ellestad forteller at Top Temp er stolte av å tilby vikarer, men ønsker samtidig at dette ikke skal begrense virksomheten. Han ser det som viktigst at det er ressurser og talenter som formidles, og ikke hva slags tilknytningsform som tilbys.

– Det er kunden som skal bestemme hva de har behov for.

Optimisme i markedet

Etter noen tøffe år brer det seg nå en ny optimisme i markedet. Nedgangen har flatet ut, og det er igjen vekst i bemanningsbransjen, sammenliknet med i fjor.

– Vår bransje er en god temperaturmåler på norsk økonomi. Vi merker at olje og gass rører på seg igjen. På Østlandet har det vært relativt greit hele veien. Innenfor stadig flere fagområder står ikke kampen nå om oppdragene, men om kandidatene. I stillinger innen IT, engineering og elektro er det spesielt stor kamp om ressursene. Vi anerkjenner at denne kampen kommer til å vedvare, forklarer Ellestad.

Han viser til en undersøkelse, foretatt av IKT–Norge, som viste at det vil være 30.000 ubesatte stillinger i IT–bransjen om få år.

– Noen kunder har outsourcet hele rekrutteringsprosessen til oss. Vi må jobbe beinhardt for å knytte til oss kandidatene. Da må vi vite hva som skal til for at disse ønsker å bytte jobb, samt tilby disse en spennende rekrutteringsreise, sier han.

Mange rekrutteringsfirmaer satset på byggeboomen, og etablerte kontorer i Polen og i andre østeuropeiske land. Top Temp ble ikke med på det racet, og valgte heller en annen strategi:

– Vi jobber primært med elektrikere, og har hittil hovedsakelig forholdt oss til skandinaviske kandidater. Nå har vi imidlertid startet et prosjekt med kandidater fra andre deler av vesteuropa, der vi foreløpig har sendt 30 kandidater på norskkurs, sier Ellestad.

– Politisert bransje

Det er en rekke lover og regler man må ta høyde for når man rekrutterer kandidater eller leier ut vikarer. I sistnevnte situasjon er byråene arbeidsgivere for sine menn og kvinner. En del uheldige episoder, der både useriøse aktører og større byråer har vært involvert de siste årene, har ført til at bransjen har blitt enda mer politisert, mener Ellestad.

– Noen aktører har dessverre opptrådt useriøst i enkelte tilfeller. Det er fryktelig trist. Mange hos oss tar dette personlig. Vi vil at våre vikarer skal gå jobb med stolthet. Det er vondt for dem å lese om slakten av bransjen. Jeg er litt ambivalent til en strengere regulering av bransjen. På én side blir det mer byråkrati, mindre rom for oss og våre kunder å navigere i, og jeg tror det vil virke mot sin hensikt i mange tilfeller. Samtidig vil de seriøse aktørene kunne tjene på strengere regler, under forutsetning av at de blir etterlevd og ettergått. Så må vi huske på at det bare er én prosent av arbeidsstyrken som er tilknyttet vikarbransjen, utdyper han.

Han legger til at Top Temp, som medlem av NHO, har interesse av at bransjeorganet tar denne diskusjonen i offentligheten – selv om det av og til kan være vanskelig å sitte helt i ro.

– Helt ok å ha meg som leder

I studenttiden merket Ellestad både at han kom lett til lederroller og hadde gjennomslagskraft da han inntok dem.

– Dette var ikke noe jeg hadde planlagt, og til min overraskelse oppdaget jeg at folk syntes det var helt ok å ha meg som leder. Det var da det slo meg at ledelse kunne være en mulig karrierevei. Etter studiene fikk jeg som konsulent mange muligheter til å lede.. Det innebar ledelse av konsulentteam, prosjekter og avdelinger. Dette trivdes jeg godt med, og det fungerte fint. Men det var først da jeg begynte i Nokas at jeg ble bevisst på hvilken gjennomslagskraft jeg hadde. Jeg opplevde også å bli godt likt som leder, noe som selvfølgelig er farlig å vektlegge for mye, men som gjorde noen ting enklere, sier han.

Som leder merket Ellestad at han behersket det å kunne innta ulike roller. Dette ble også bekreftet av personlighetstestene han tok. Som ung merket han det samme. Han hadde ingen problemer med å innfinne seg med at andre tok lederrollen, men visste samtidig at han selv kunne fylle den.

Han tror medarbeiderne i Top Temp opplever ham som ganske uformell, og at han er opptatt av å spille på folks styrker.

– Min erfaring er at å spille på folks styrker gir langt bedre betaling enn å fokusere på å forbedre folks svakheter, sier han.

Han beskriver seg selv som en visjonær leder, som er strategisk orientert. En av styrkene hans handler om å få folk til å trekke i samme retning. Fleksibiliteten og løsningsorienteringen hans kan imidlertid gå vel langt, og dette er områder han jobber med å forbedre seg på.

– Jeg er mer sta nå enn tidligere, men jeg kan fremdeles strekke meg for langt for å finne løsninger som alle kan akseptere. Jeg ser på dette som skyggesiden ved å være fleksibel, forklarer han.

Når han blir visjonær, og jobber med det strategiske, hender det at han fjerner seg litt fra hverdagen.

Å komme inn i bemanningsbransjen har bidratt til at Ellestad nå er mer bevisst på å jobbe med folks talenter. Dette gjelder også overfor kandidater og kunder. Som leder inspireres han mest av ledere han selv har jobbet med. Han trekker frem sin tidligere leder i Nokas, som lærte ham at en leder kan være varm og opptatt av mennesker samt gi folk frihet til å utvikle seg.

– Men han kunne også være hard i klypa, og var nok den lederen som lærte meg at man også må være sta. Han våget dessuten å tenke nytt. Jeg kan ellers la meg inspirere av både politiske ledere og næringslivssjefer, knyttet til hvordan de håndterer enkeltsaker.