Annonse

LEDER​Den store budsjettkampen

– Potensialet for å forbedre og effektivisere offentlig sektor er stort, sier finansminister Siv Jensen til Dagens Næringsliv i forbindelse med at regjeringen sitter sammen på den årlige budsjettkonferansen på Hurdalssjøen i disse dager.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det finnes ikke perfekte organisasjoner. Det er alltid muligheter for forbedringer og effektivisering.  Men som et vesentlig tiltak for å få budsjettene i rimelig balanse i årene framover, duger det ikke. Regjeringen har gjort forbedringer og oppnådd større effektivitet i offentlig sektor. Men det som virkelig har preget regjeringen er først og fremst at den har bygget ut offentlig sektor. Vi har aldri hatt flere byråkrater enn i dag. Pengebruken i offentlig sektor har slått alle rekorder. Den offentlige pengebruken har eksplodert med Siv Jensen i finansministerstolen.

Det finns ikke betydelige grep som regjeringen nå kan ta, for å forbedre og effektivisere offentlig sektor. Vi snakker om små steg, månedlige musesteg som over tid gir resultater, ikke tigersprang som gjør store forskjeller fra et år til et annet.

Før sentralbanksjefen

Siv Jensen og Erna Solberg fant ut at de ville fortelle verden at de hadde innsett at de måtte bruke færre oljemilliarder framover noen timer før sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale. De ville si det selv, ikke bli fortalt av Olsen hva de burde innse. Det må regnes som en av de store politiske erkjennelser at Siv Jensen har innsett at det må settes en stopper for den voldsomme økningen i bruken av oljemilliarder som hun selv har drevet fram.

– Mer penger til noen områder betyr kutt på andre områder, sier Siv Jensen nå. Det høres ut som om regjeringen vil prioritere. Prioritering har ikke de tre budsjettene de httil har lagt fram vært  preget av.  Regjeringen har hatt mer til det meste, og der en har forsøkt å kutte, har Venstre og KrF i flere tilfeller sagt nei.

Erkjennelsen av en ny økonomisk virkelighet er så pass stor i Høyre, at det nå bare blir småpenger i skattelette for de fleste. Det er det landsmøtet mener med «moderate skattelettelser». Høyre burde selvsagt innsett at det ikke er rom for skattelette, men den tanken orker ikke et samlet parti å forholde seg til. Det hjelper nok på når de økonomiske realitetene siger inn over dem i årene som kommer.

I pose og sekk

Høyre er ikke lenger hva det var – et parti som advarte mot høye offentlige kostander. Høyre er blitt et parti som har tilpasset seg «pose og sekk»-tenkningen som sitter i sjela til Frp. Frp vil ha lavere skatter og avgifter i kombinasjon med økte bevilgninger til det meste. Derfor har de hentet oljemilliarder inn i økonomien i et forrykende tempo. Erna Solberg har latt det skje. Er det noe Høyre ikke kan snakke om i årets valgkamp, er det reduksjon i den offentlige pengebruken. Her mangler de troverdighet. Frp har omskapt Høyre til en «pengebrukparti» i offentlig sektor.

Frp har omskapt Høyre til en «pengebrukparti» i offentlig sektor

Det budsjettet regjeringen nå arbeider med, skal ikke legges fram før etter valget. Om noen måneder kommer de første budsjettlekkasjene. En regjering kan ikke la være å lekke fra budsjett i en valgkamp. Så da vi vil få høre om hva de vil bruke mer penger på, men ikke hvor de vil kutte. Nå er det tegn til bedring i norsk økonomi, så det er ikke sikkert det blir så ille som en kan frykte.

Et ting det garantert vil bli brukt mer penger på er Forsvaret. Regjeringen legger opp til en økning av forsvarsutgiftene år for år. De har godtatt NATOs mål om at to prosent av budsjettet skal brukes til forsvaret. Det ligger an til at forsvarsbudsjettet skal økes med et par, tre milliarder neste år.

Vi har et oljefond som er stå stor at andre NATO-land har problemer med å forestille seg det

I USA har Donald Trump slått i bordet og forlangt at landene i Europe må øke sine bevilgninger til NATO. Da forsvarsminister James Mattis møtte generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, for vel en måned siden, gjorde han det klart at USA mener alvor. Og USA har liten tid. Mattis vil se en radikal økning i forsvarsbevilgningene alt fra neste år av. Det er ikke umulig at USA vil presse så hard på at det må legges inn noen ekstra milliarder til Forsvaret i budsjettet for neste år. Er det noen som kan øke bevilgningen raskere enn andre, så er det Norge. Vi har et oljefond som er stå stor at andre NATO-land har problemer med å forestille seg det.

Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Annonse