Annonse

Leder​Mediepolitisk splittelse

I dag møter TV2, Amedia og Schibsted på Stortinget for å si sin mening om forslaget om at staten skal gi 135 millioner i støtte til en ny tv-kanal. Det er TV2 for, selv om de formelt ikke har noen garanti for at de får denne støtten. EØS-avtalen forbyr at staten kan støtte en kommersiell aktør. Så myndighetene må late som om det skjer en åpen og objektiv utlysning om drift av en kanal for allmennkringkasting.

De andre aktørene som kunne ha interesse av å drive en kanal med hovedkontor i Bergen, har sagt offentlig at de ikke er interessert.  TV2 er altså den eneste aktuelle søkeren om en støtte på 135 millioner for å ha hovedkontor i Bergen og produsere daglige nyhetssendinger. Det har vært snakk om at TV2 trenger 4-500 millioner for å kunne drive en allmennkringkaster. 135 millioner er såpass lavt beløp at TV2 ikke har bekreftet at de vil søke om denne støtten.

Hvis det er snakk om støtte ut over 135 millioner kroner, må saken gis en omfattende behandling i EØS-systemet. Det vil ta år. Hvis støtten legges på det nivået regjeringen foreslår, kan konsesjonen lyses ut i år og TV2 få støtte fra neste år av. Det er denne tidsplanen politikerne jobber etter, for konsesjonen er utløpt og TV2 driver på overtid.

Konkurransevridende

Landets øvrige kommersielle TV-kanaler, Schibsted og Amedia er imot at staten gir støtte til TV2. De hevder det er konkurransevridende. I følge Dagens Næringsliv skal Stig Finslo i Amedia gå kraftig til angrep på planene om å gi støtte til en tv-kabal. En ting er at såkalt lineær tv som TV2 representerer er på vei ut. Det er ikke det Finslo er opptatt av. Hans poeng er at disse 135 millionene kan brukes på en langt bedre måte.

Det er de 230 avisene i Norge som utgjør mediemangfoldet og som bærer demokratiet. I løpet av de siste fem årene har avisene mistet annonseinntekter på rundt to milliarder kroner. Journalistikken er i krise. Det er journalistikken som trenger støtte, ikke en kommersiell tv-kanal, mener Amedia.

Det verste som kan skje er at Stortinget binder seg opp til å støtte TV2 med 135 millioner hvert år uten å gi beskjed om hvordan dette skal finansieres. Vil Stortinget støtte TV2 med et så pass stort beløp, må det ikke føre til reduksjon i pressestøtten eller reduserte bevilgninger til NRK.

Det kan for eksempel tenkes at støtten reduseres med 10 prosent og at om lag 30 millioner settes av til fordeling til journalistikk

I mars legger et utvalg under ledelse av Knut Olav Åmås fram en utreding om hvordan mediene kan finansieres i framtiden. Vi vet alt at de synes det er ok at TV2 får 135 millioner i støtte i noen år framover. De vil ventelig også anbefale at NRK fortsatt får støtte på dagens nivå selv om man finner en annen modell enn dagens lisensfinansiering.

Redusert støtte

Vi må regne med at de vil vi foreslå noen endringer i reglene for pressestøtte. Det kan for eksempel tenkes at støtten reduseres med 10 prosent og at om lag 30 millioner settes av til fordeling til journalistikk. Da kan for eksempel VG og Nettavisen søke om støtte til en eller flere av sine journalister. Men det spørs om politikerne er særlig opptatt av å smøre mediestøtten jevnere utover.

Avisene kan heller ikke klage på den støtten de får. De nyter godt av momsfritak på rundt en og en halv milliard og hvert år deles over 300 millioner kroner ut til de abonnementsaviser som ikke er markedsledende i sitt område.

Til tross for nedgang i annonseinntektene har ikke avisdøden for alvor gjort sin inntreden. Mediene har vært gode til å tilpasse seg. Selv om Dagbladet nå varsler at det kan gå mot slutten på papirutgaven i 2018, skal det mye til før politikerne bruker dette som et argument for at også Dagbladet må få støtte.

Det virker som om løpet er kjørt. Det er flertall for å gi støtte til TV2. Vil politikerne bruke 135 friske millioner på TV2, kan ikke avisene regne med å få noe mer. Det innser nok Stig Finslo også. Det er derfor han kjemper mot denne støtten.

Annonse
Annonse
Annonse