Annonse

Leder​Nedprioriterer sikkerhet

22. juli lå som en skygge over stortingsvalget for fire år siden. Erna Solberg ble kjørt fram i valgkampen som en leder med stor gjennomføringskraft. Med henne i statsministerstolen kunne alle være trygge på at det som hadde med samfunnets sikkerhet å gjøre skulle komme på plass, og det fortere enn svint. Regjeringen har da også økt bevilgningene både til politi, forsvar og sikkerhet. Det kan stilles spørsmål om den sikkerhet politikerne lover, er mulig i et åpent samfunn. Det de sier og som det legges planer ut fra, må imidlertid tas på alvor.

Det mener i alle fall Riksrevisjonen. I en rapport som er til behandling i Stortinget for tiden, får regjeringen stryk for ikke å sikre bygninger og vital infrastruktur slik de har sagt de skal gjøre. Forsvarsdepartementet har stemplet rapporten hemmelig, men det meste som har betydning har lekket ut. I høringen som Kontroll-og konstitusjonskomiteen avholdt, innrømmet statsminister Erna Solberg at hun ikke var klar over de problemer og mangler Riksrevisjonen peker på. Samfunnssikkerhet har også være tema for en høring i Kontrollkomiteen en gang tidligere, også da på bakgrunn av en rapport fra Riksrevisjonen.

Masse tiltak

I slike høringer peker gjerne de ansvarlige på at «forholdene som beskrives ligger et år eller mer tilbake i tid. Siden den tid er det iverksatt en rekke tiltak, så situasjonen en betydelig bedre enn nå enn den som beskrives i rapporten».

VG kan i dag fortelle at planer ikke lar seg gjennomføre fordi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mangler penger.

– Vi er i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Jeg har fått en rekke oppdrag jeg ikke kan gjennomføre, sier DSB-sjef Cecilie Daae, Hun har varslet justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) om at hun må nedbemanne 30 årsverk, etter flere store budsjettkutt. I tillegg stopper hun en rekke tiltak som skulle styrke samfunnssikkerheten.

Justisminister Per-Willy Amundsen har ingen millioner å dele ut og heller ikke noe fornuftig å si

Justisminister Per-Willy Amundsen har ingen millioner å dele ut og heller ikke noe fornuftig å si. – Justisdepartementet vil i den videre dialogen med DSB søke å tilpasse oppdraget til de anslåtte rammebetingelsene på en måte som fortsatt bidrar til et godt samfunnssikkerhetsarbeid, skriver Amundsen i en e-post til VG.

Etter terrorangrepet 22.juli 2011 fikk direktoratet 45 millioner kroner ekstra. Men de siste tre årene har regjeringen kuttet tilsammen 55,5 millioner kroner, skriver VG.

Den høyre regjeringshånden vet ikke hva den venstre holder på med. I sitt brev til justisministeren lister Daae opp en rekke tiltak som ikke vil bli gjennomført. Ved å være så pass tydelig plasserer hun ansvaret hos regjeringen. Ved å uttale seg åpnet om konsekvensene, øker hun presset på regjeringen. De må enten redusere flere av de oppgavene DSB er pålagt eller øke bevilgningene i budsjettet for neste år som legges fram i oktober.

Effektivitetskrav

Per-Willy Amundsen (Frp) skriver også i epost til VG at DSB må forholde seg til samme effektivitetskrav som andre offentlige etater. Det er den såkalte abyråkratiserings- og effektiviseringsreformen han her har i tankene. Den er knapt noe annet enn at man kutter bevilgningen med 0,6 prosent hvert år og forventer at etatene klarer dekke opp budsjettkuttet med å effektivisere.

Regjeringen tar for gitt at alle klarer å effektivisere tilsvarende et kutt i bevilgningen på 0,6 prosent. Det kan i høyeste grad stilles spørsmål om det er mulig. Det øker på med administrative stillinger i statsforvaltningen for å møte alle krav som stilles, ikke minst fra politikerne.

Det er sunt for den politiske prosessen at etatsjefer peker på konsekvensene av de bevilgningene de får

Amundsen mener det ikke kan være tvil om at regjeringen satser på sikkerhet og beredskap. Han viser til  en stortingsmelding om samfunnssikkerhet som viste at viktige tiltak på samfunnssikkerhetsområdet er gjennomført. Det er vel og bra. Men nå handler det om at det ikke er samsvar mellom oppdrag, planer og bevilgninger. Det er ikke noe nytt. Om noe er nytt, så må det være at etatsledere sier tydelig ifra om misforhold mellom oppdrag og bevilgninger.

Domstolsadministrasjonen ga klar beskjed i forrige uke. Tidligere har Camilla Stoltenberg, leder for Folkehelseinstituttet, pekt på manglende samsvar mellom budsjettkutt og oppdrag.

Det er sunt for den politiske prosessen at etatsjefer peker på konsekvensene av de bevilgningene de får. Daae får levere sikkerhet for de millionene hun får. Når bevilgningene ikke strekker til, er det ikke hennes ansvar. Når Riksrevisjonen neste gang kommer og peker på at det og det ikke er gjennomført, så kan hun gi dem forklaringen: Det var det ikke penger til det. Samfunnet har fått den sikkerheten vi har betalt for. Politikernes oppgave er å prioritere.

Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Annonse