Annonse

tbd3b029.jpg

TYDELIG FRA NÅ? Når partiets program blir spikret på landsmøtet som starter i dag, er Støres dialogfase over, skriver redaktør Magne Lerø. Foto: NTB-scanpix.

Leder​Støres balanserte tydelighet

Det er ikke måte på hvor mange som vil gi Jonas Gahr Støre råd om hva han bør foreta seg for å bli statsminister. Hans Geelmuyden, kjent kommunikasjonsrådgiver som gjerne plasseres på høyresiden i politikken, mener Støre må bli tydeligere og gjøre front mot Senterpartiet, som stjeler velgere fra alle for tiden.

VG-kommentator Fridtjof Jacobsen mener det er på tide at Støre blir en skikkelig politiker. Det har han vært en tiårs tid, men ikke slik VG mener man bør være. I Dagsavisen skriver Arne Strand at både Ap og Støre må bli tydeligere og at det ikke må bli for mange kompromisser som preges av at ingen er skikkelig for og ingen skikkelig imot. Den som treffer best er Eva Nordlund i Nationen. Hennes poeng er at «Jonas må utfordre Erna».

Jens Stoltenberg kom innenfra som statsministerkandidat. Han hadde gått gradene i partiet via AUF, endte opp som en av dem som har sittet lengst som statsminister etter krigen og er i dag vår fremste internasjonale politiker. Stoltenberg har neppe tall på hvor mange ganger han ble kritisert for ikke å være tydelig nok. Stoltenberg var først og fremst en kompromisskaper av første klasse. Men han kunne da fatte beslutninger og være tydelig nok når det var nødvendig. Han vegret seg imidlertid mot å være tydelig i utrengsmål.

Støre kom utenfra

Jonas Gahr Støre må kunne sies å komme utenfra til posisjonen som partileder og statsministerkandidat, selv om han gikk mange år i politikerskolen hos Gro Harlem Brundtland. Stoltenberg oppdaget raskt Støres talent for politikk og ledelse og hentet ham inn som utenriksminister da han ble statsminister i 2005. Det gikk ikke lang tid før det ble snakket om at Ap hadde funnet en kronprins.

Støre stortrivdes i rollen som utenriksminister og han lurte på om Stoltenberg mente alvor da han ble bedt om å ta over som helseminister i 2012. Slik måtte det bli. Det var neste klassetrinn på statsministerskolen. Han ble klappet inn som stortingsrepresentant og da Jens Stoltenberg i 2014 ga beskjed om at hans tid som leder var over, var det i realiteten ingen andre til å overta enn Jonas Gahr Støre.

Støres problem de tre årene han har vært leder, er at han har hatt en langt svakere forankring i partiorganisasjonen enn det som har vært vanlig for de fleste partilederne i Ap. Støre har hatt posisjonen, men ikke nødvendigvis autoriteten. Han har hatt kunnskapen om hva som rører seg i partiet, men ikke nødvendigvis følelsen. De årene Støre har vært partileder, har han reist land og strand rundt for å bli kjent med partiet; lyttet, bygget allianser og skapt forankring for den politikken han vil føre.

Støres problem de tre årene han har vært leder, er at han har hatt en svakere forankring i partiorganisasjonen enn det som har vært vanlig for de fleste partilederne i Ap

Støre hadde ikke autoritet til å rope ut «dette vil jeg, følg meg». Han valgte dialogens metode. Han ville ha åpne prosesser, alternative synspunkter og mobilisere i bredden. Støre har ikke vært så opptatt av å konkludere og være tydelig på alt mulig. Han har kommet med innspill, men holdt tilbake med å konkludere.

«Tåkefyrste»

Støre ble regne for å høre til høyresiden i partiet. En slik plassering var ingen fordel for en mann fra Oslos beste vestkant. Det første året la han stor vekt på å utvikle gode relasjoner til LO og venstresiden. Noen hevdet partiet ville dreie mer mot venstre med Støre. I dag er det de som frykter Ap vil dreie mer mot høyre og sentrum for å få KrF med på regjeringslaget.

I fjor forsøkte Høyre å beskrive Støre som en «tåkefyrste», som en politiker som ikke kunne bestemme seg, som sa det ene den ene dagen og noe annet den andre. Det er mulig dette skal oppfattes som et forsøk på å utnytte en svak side. Slik sett representerer dette en utfordring for Støre. Han må bli oppfattet som en politiker som er tydelig når det trengs. Her vil valgkampen komme Støre til hjelp.

Støre er en dialogens mann, reflektert og nyansert. Han passer ikke inn i rollen som slagordsprodusent. Støre liker neppe å få ferdigtyggede budskap fra kommunikasjonsrådgivere. Det kan oppleves som trygt å terpe på det som er ferdigtygget, men vi blir fort lei politikere som ikke snakker av eget hjerte og egen forstand, men nøyer seg med å levere et vedtatt budskap uansett hva de får spørsmål om.

Programmet spikret

Når partiets program blir spikret på landsmøtet som starter i dag, er Støres dialogfase over. Støre må innta valgkampmodus. Han må framstå som en vinner som vet hva han vil. Han har nå større autoritet i partiet enn tidligere. Alt tyder på at Støre vil framstå som sterkere og tydeligere enn før.

Det er et flertall i folket som mener Støre er bedre egnet enn Erna Solberg til å være statsminister. Dette er et godt utgangspunkt for Støre. Han er i angrepsposisjon og har alt å vinne.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre vil ha litt forskjellig lederstil, fordi de har ulike personlige egenskaper. Men, det er politikken som først og fremst skiller dem

Erna Solberg og Høyre forsøkte å fremstille Jens Stoltenberg som en leder med manglene evner til å drive beslutninger igjennom i valgkampen i 2013. Støre bør ikke fristes til å legge seg på en «jeg er bedre til å styre enn deg»- linje i forhold til Erna Solberg.

Det er politikken som avgjør hvem en stemmer på. Selvsagt kan en statsministers person og egenskaper bety noe. Men det er ikke det samme som å gjøre det til et tema i valgkampen. Det bidrar ikke til annet enn å lede velgerne inn på en blindvei. Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er kapable til å være statsministere. De vil ha litt forskjellig lederstil, fordi de har ulike personlige egenskaper. Men, det politikken som først og fremst skiller dem.

Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.


Annonse