Legger til rette for sosial kapitalisme

Publisert: 26. februar 2012 kl 16.40
Oppdatert: 24. februar 2012 kl 14.59

Sosial forretningsvirksomhet er «det nye» blant flere store selskaper og selv om det finnes ulike varianter, vil som oftest følgende grunnleggende forretningsteori gjelde, i større eller mindre grad: 

Du skal løse et sosialt eller miljømessig problem og du kan ikke ta med deg mer ut av selskapet enn det du investerte, overskuddet skal forbli i bedriften og bidra til fortsatt vekst.  

– Vi har fond som jobber med dette i Norge også.  De to meste kjente er Kronprinsparetes fond og Voxtra. Disse er allikevel litt annerledes enn de europeiske fonden, spesielt på investorsiden, sier Øyvind Sandvold i Ferd Sosiale Entreprenører, som er en av de norske virksomhetene som har  jobbet lengst med sosialt entreprenørskap fra investorsiden. 

– Vi er ikke organisert som et fond, av den enkle grunn at dette er en del av kjernevirksomheten til Ferd, og vi jobber på samme måte som resten av selskpaet. Det vil si at vi finner de gode mulighetene og hjelper til med å foredle dem gjennom tilførsel av kapital, kompetanse og nettverk.  Det som skiller oss fra Ferds øvrige virksomhet er at vi har fokus på avkastning innenfor samfunnsnytte fremfor finansiell avkastning, sier Sandvold.

Nylig fikk altså danskene sitt første sosiale fond på plass, med rundt tre millioner euro i kapital. Fondet er ikke stort, men føyer seg inn i rekken av europeiske «sosiale» investeringsfond (se figur). 

Spesialister på rett plass

Danskenes første investering blir i selskapet «Specialisterne», som tester programvare og er bemannet av autister. Grunnleggeren har selv en sønn med autisme. Nå har han satt seg et ganske så «hårete» mål om å få en million «spesialister» i arbeid på global basis. I Norge har Ferd investert i selskapet Unicus, som har en lignende forretningsidé. 

Saken fortsetter under annonsen

EU-kommisjonen ønsker å bedre kapitaltilgangen for «Specialisterne», Unicus og andre selskap som driver sosial forretningsvirksomhet. EU vil lage like regler for sosiale investeringsfond når det gjelder investeringsportefølje, investeringsmetoder, og hvilke selskap fondet kan investere i. Fond som tilfredsstiller kravene og kan dokumentere at minst 70 prosent av investorenes midler brukes til formålet, får et kvalitetstempel fra EU. Dermed blir det lettere og ikke minst tryggere, for investorer å gå inn med penger. 

I Ferd er man positive, men foreløpig avventende til hva som kommer ut av EU-kommisjonens initiativ. 

– Det er vanskelig å si hvilken betydning dette får for Norge, siden det ikke er vedtatt av EU ennå og følgelig heller ikke da i Norge. For vår del synes vi det er bra om det er flere som bidrar til et viktig område for å utvikle samfunnet, sier Sandvold. 

I Europa er markedet for sosial forretningsdrift i sterk vekst. Opp til 11 millioner europeere jobber i dag i slike virksomheter, som sparer samfunnet for enorme utgifter til førtidspensjon og andre overføringer. Samtidig skapes meningsfylte jobber til sosialt utsatte grupper, som autister, synshemmede, døve og psykologisk sårbare grupper. Ifølge investeringsbanken J.P. Morgan vil sosiale investeringer raskt kunne bli et marked i størrelsesorden 100 milliarder euro, et enormt beløp som understreker den rollen virksomhetene kan spille i europeiske velferdssamfunn.

Øyvind Sandvold i Ferd er ikke tvil om at «sosical business» kan brukes til å fornye den vestlige velferdsstaten, i en tid hvor mange land opplever mer eller mindre akutte økonomiske problemer.  

Sanitetskvinnene tidlig ute

– Når vi ser på utviklingen av velferdsstaten opp igjennom har den jo hele tiden vært preget av ulike private initiativ som etter hvert har blitt adoptert det offentlige. Det beste eksempelet jeg kan tenke meg er Norske Kvinners Sanitetsforening, som startet med helsestasjoner etter 2. verdenskrig som etter hvert ble adoptert som et offentlig tilbud til alle, sier han, og setter denne måten å tenke på rett inn i nå-tidens krisepregede tilstander ute i Europa. 

Saken fortsetter under annonsen

– Vi ser nedover i Europa at mange land ikke lenger har økonomi til å finansiere den velferdsstaten, som har vokst fram de siste årene. Vi behøver ikke å reise lenger enn til Danmark for å få en god føling med dette. Det at økonomien har forverret seg betyr ikke at nasjonalstaten ikke lenger skal ta ansvar for borgerne sine, men de må tenke andre måter å gjøre det på. På en konferanse i København for et par uker siden hørte jeg på økonomi- og innenriksminister Margrethe Vestager, fra Radikale Venstre. Et av hennes budskap var at vi må slutte å styre etter byråkratiske regler og ha mer fokus på mål og resultater. Det er dette det handler om. Vi må fokusere på tjenester som gir den nødvendige effekt for borgerne samtidig som den gjøres kostnadseffektivt for staten, sier han.

Øyvind Sandvold peker på at innovasjon ofte kan ha bedre vilkår utenfor store organisasjoner, det være seg offentlige eller private.

– Derfor er det viktig at det legges til rette for at man kan innovere innenfor samfunnsnytte og velferd. Det er ikke nødvendigvis slik at det er det offentliges ansvar å finansiere innovasjonen.  Dette kan like gjerne finansieres andre steder. Det kan se ut som om det er mange som tenker slik. Noe av dette ser man gjennom Occupy Wall Street-aksjonene som går på refordeling av godene, der de som har mye midler må begynne å bry seg om samfunnet, ta ansvar for det og gi noe tilbake. Dette er vel også i tråd med signalene som kom fra World Economic Forum i Davos for ikke lenge siden, sier han (se også Mandag Morgen nr. 5, 2011).

 

Pøbelsuksess sikter mot Europa

6 av 10 arbeidsløse ungdommer som har droppet ut av videregående skole er i jobb eller tilbake i utdanning etter seks uker. 9 av 10 er på vei tilbake. Pøbelprosjektet har maktet å restarte motoren hos ungdom som resten av samfunnet nærmest har gitt opp. Nå skal konseptet som startet på et bakeri i Sandnes eksporteres til Europa.

Over 600 ungdommer har de siste fem årene blitt kurset gjennom Pøbelprosjektet i Stavanger og 9 andre steder i landet. 60 prosent av ungdommene er etter endt pøbelkurs enten i jobb eller tilbake på skolebenken. Ifølge Pøbelprosjektet selv er hele 90 prosent av de som har vært igjennom kurset på vei til jobb eller skole. Uansett hvordan man regner, så anses resultatene som svært gode. En evaluering av Pøbelprosjektet som analyseselskapet Rambøl har gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet konkluderer med at Pøbelprosjektet «oppnår gode resultater med tanke på antall deltakere som går over i arbeid eller utdanning» (se figur).

Saken fortsetter under annonsen

Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker mellom 16 og 24 år som av en eller annen grunn står utenfor det etablerte skolesystem og arbeidslivet ut i jobb eller utdanning. Konseptet Pøbelprosjektet ble etablert i 1997 av Arne Husjord og Eddi Eidsvåg i selskapet Sandnes Brød & Circus, da Eidsvåg søkte etter en «småkriminell jævel» til bakeriet sitt. Han endte med å ansette sju av dem, og dermed var Pøbelprosjektet i gang. Selskapet Pøbelprosjektet AS ble stiftet 1. juni 2007.

Pøbelprosjektet samarbeider med i dag 1170 private bedrifter over hele landet, som har sagt seg villig til å gi Eidsvågs «pøbler» en sjanse, etter at de har gjennomgått et standard kurs over seks uker.  I tillegg samarbeider prosjektet med NAV og oppfølgingstjenesten i de fylkene de er representert. «Samarbeidet med NAV synes å være usystematisk, med få faste møtepunker og rapporteringsstrukturer. Det er lite eller ikke et formalisert samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og Pøbelprosjektet,» skriver Rambøl i sin rapport. Samarbeidet med bedrifter som tar i mot prosjektets pøbler, får bedre skussmål: 

«Her samarbeides det om inntak av deltakere til arbeidstrening og oppfølging av deltakere som er utplassert i arbeidspraksis. Det er et samarbeid både på systemnivå mellom en arbeidsgiveransvarlig i Pøbelprosjektet og arbeidsgiver, og det samarbeides på individnivå mellom oppfølger og kontakt hos arbeidsgiver».

Hårete mål

Grunder og «pøbelideolog» Eddie Eidsvåg, mener prosjektet har kommet over de fleste av de samarbeidsproblemene som Rambøl-rapporten refererer til.

– Vi har i dag et utmerket samarbeid med NAV og med oppfølgingstjenesten i de fleste fylkene, sier han. Men i starten var det nok en utbredt skepsis til både navnet og konseptet blant de offentlige institusjonene.

Pøbelprosjektet er organisert som et ideelt aksjeselskap, etter modellen til Ferd sosiale entreprenører, som også har finansiert Pøbelprosjektet sammen med Kronprinsparets fond og en dash statlige midler. 

Saken fortsetter under annonsen

– I tillegg har vi 10.000 faddere i Rogaland som bidrar, sier Eidsvåg. Han håper å bli et fast innslag på statsbudsjettet, men sier at  virksomheten er ikke avhengig av det. Tvert i mot har han satt seg noen ganske hårete mål for videre pøbelekspansjon:

– Vi har nå 23 fast ansatte og er etablert på 10 ulike steder i Norge. Målet er at vi skal være landsdekkende innen 2016 og være etablert både i EU og i Øst-Europa innen 2020, forteller Eidsvåg. Prosjektet har ansatt en person som arbeider opp mot samarbeidspartnere i Tsjekkia og Latvia, så østeuropasatsingen ser allerede ut til å kunne bære frukter. 

– Vi har også avtalt et møte med EUs sosialråd i Brussel. Vi satser på å bli eksportører av sosialt entreprenørskap, sier Eidsvåg ubeskjedent. 

Årsaken til suksessen forklarer han med to sentrale faktorer: oppfølging og strenge krav.

– Vi har jobbene klare, og kan tilby ungdommen noe konkret. Dessuten følger vi opp folkene våre tett, også etter at de har fått jobb eller skoleplass. I fem år holder vi kontakten, forteller den tidligere bakeren. I tillegg kjører Pøbelprosjektet et svært strengt regime hva angår oppmøte og motivasjon.

– Kommer du for seint til våre kurs, er det rett ut. Da får du søke på nytt neste gang. Når ungdommene ser at unnasluntring får konsekvenser, så skjerper de seg.