Lokalpolitikerne bremser velferdsteknologien

– En av de største truslene mot gode omsorgs- og velferdstjenester i fremtiden er at lokalpolitikere fraskriver seg sitt ansvar for å ta i bruk ny omsorgsteknologi. Jeg skulle gjerne sett at lokalpolitikerne gikk i fakkeltog for mer bruk av teknologi i kommunens eldreomsorg, sier stortingsrepresentant og helsepolitiker Kari Henriksen (Ap).

Henriksen mener at politikerne stort sett henger med når det gjelder utviklingen i spesialisthelsetjenesten, men ikke når det gjelder å tenke nytt om eldreomsorg. Det kan skyldes for dårlig kunnskap om hva blant annet teknologi kan brukes til.

– Det er jo rart at kommunepolitikerne ikke vil være med å ta i bruk løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for innbyggere, sier hun. Hun lurer på hvor mange lokalpolitikere som kjemper for budsjettmidler til mobile røntgenapparater, eller som slåss for at kommunens kols-pasienter skal kunne sitte hjemme og ha kontakt med lege eller sykepleier via skjerm? Eller som står på for at rusavhengige bare behøver å forholde seg til ett fast kontor for å møte alle som deltar i oppfølgingen?

I Drammen har de imidlertid tatt henne på ordet. Der har en rekke teknologibedrifter gått sammen om utbyggingen av nye omsorgsboliger som skal stappes med ultramoderne teknologi.

Utviklingen av ny velferdsteknologi er i sin spede begynnelse her i landet og mulighetene mange. Det er avgjørende å skaffe kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger:

• Lav status: Interesse for omsorgsteknologi og telemedisin er lav. Fagfolk og politikere henger fast i myten om fremmedgjøring, i stedet for å se mulighetene. Manglende kunnskaper gjør at syke og pleietrengende i dag ikke får så god behandling som de kunne fått.
• Velferdsteknologi: Drammen kommune bygger fremtidens eldreomsorg: Teknologiske hjelpemidler for den enkelte, administrasjonssystem og integrasjon mot eksisterende teknologiske plattformer i kommunen og i helse-Norge er resepten.

Basert på brukernes behov

I en omsorgsleilighet som ennå ikke er ferdig bygget, bor «Anna». Hun er et tankeeksperiment og modell for en rekke teknologibedrifter i nettverket Arena Helseinnovasjon på Papirbredden i Drammen. De har gått sammen i et konsortium for å utvikle teknologiske løsninger basert på identifiserte tjenestebehov. Sammen skal disse fungere i en systemløsning tilpasset demente.

Nyhetene som utvikles for «Anna», skal installeres og implementeres i 16 nye omsorgsboliger som skal stå ferdige ved siden av Drammenshallen neste høst. Utgangspunktet var spørsmålet: Hvorfor finnes det så mye mindre teknologi i helse- og omsorgsmarkedet enn i samfunnet for øvrig?

Samarbeidspartnerne har sammen med helsepersonell svart med nye spørsmål: Hva er de vi trenger, hvem trenger hva og hvilke løsninger er mulige?

– I denne omgang er leilighetene tilrettelagt for demente, men løsningene skal også brukes av andre pasienter med andre behov. Vi utvikler denne løsningen i tett samarbeid med Drammen og Ål kommunes fagpersonell og akademia. Nesten samtidig med at boligene står ferdige i Drammen neste år, skal løsningen også være på plass hos andre brukergrupper i Ål kommune i Hallingdal, sier prosjektleder Hilde Holm.

Det var ingen selvfølge at partnerbedriftene som stilte opp og meldte seg til tjeneste for å utvikle morgendagens omsorgsløsninger, skulle lykkes. Ingen selskaper, bortsett fra ett, hadde erfaring med helsemarkedet. Bedriftenes erfaring spenner over alt fra offshoreteknologi til byggautomasjon, IKT og rene tjenester som prosjektering og installasjon.

Holm forteller at det tok mer enn to år med møter, seminarer og overtalelse før IT-utviklerne sammen med de andre teknologiselskapene hadde oppnådd så stor tillit til hverandre at deltakerne var villige til å forplikte seg på et samarbeid i et felles prosjekt og å inngå en konsortium-avtale. Deltakerne innså at for å lykkes i det nye helsemarkedet, var samarbeid veien å gå, og at det krever at deltakerbedriftene må åpne teknologien sin for hverandre slik at det er mulig å utvikle systemløsninger.

– Sammen med Drammen og Ål kommuner har bedriftene sett at fremtidsutsiktene for teknologiske omsorgsløsninger er god. Kanskje Norge har en fremtid som eksportør av helseløsninger? funderer Holm. En rekke rapporter støtter dette synet, senest Hagen-utvalget, som peker på at Norge har alle forutsetninger for å bli en leverandør av løsninger og bli en innovatør på helsemarkedet (se tekstboks).

Lovverket

Prosjektet, som er «Annas» nye hverdag, tar høyde for at personvernlovgivningen endres, men er samtidig realistisk i forhold til dagens lovverk. Det er forlengst konkludert med at den kommende eldrebølgen vil tvinge oss til å tenke nytt når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Det vil trolig utfordre lovgivningen også.

– Vi lager en virkelighet hvor vi antar at dagens lovverk vil måtte endres, samtidig forholder vi oss til dagens lovverk når vi konkretiserer, sier Jonas Haavik i Caretech, en av partnerbedriftene i prosjektet. For det er ikke alt som skal finnes opp på nytt.

– Mye teknologi er tilgjengelig i dag, men løsningene er fragmenterte og lite brukervennlige, sier Haavik. Effekten av de løsningene som er i bruk, er lite dokumentert og opplæring av helsepersonell har vært heller mangelfull. Haavik er ansvarlig for å sy sammen løsningene i den nye helseportalen. Han forteller at også teknologiske løsninger fra andre leverandører utenfor konsortiet skal kunne integreres i helhetsløsningen. Et eksempel er telemedisin og digitalt røntgen. Men kravet er at løsningene som utvikles i Drammen skal utvikles gjennom brukermedvirkning.

På FoU-siden deltar Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Som en følge av prosjektet har Høgskolen i Buskerud begynt å se på tilpasning av sykepleierutdanningen til den nye helsevirkeligheten ved at helse og teknologi har begynt å samarbeide.

– Mye er allerede utviklet, men mye skal fortsatt knyttes sammen og settes ut i livet. Ikke minst er vi veldig oppmerksomme på hvem brukeren er. Den gruppen vi jobber med, er en av de tyngste, sier Jonas Haavik. Samtidig understreker han at det er i gruppen demente det er mest å hente økonomisk, og hvor det er mest å gi. Ikke bare til den demente, men også til pårørende gjennom sikkerhet og kommunikasjonsløsninger som gir trygghet og nærhet, og som gir verdighet gjennom større egenmestring.

Prosjektet skal levere løsninger til den enkelte bruker, alt fra bevegelsesdetektering til kognitiv trening. Det skal på plass et administrasjonssystem for de 16 boenhetene som blant annet inneholder varsling om risikosituasjoner, og feilsøk av teknologisk utstyr. For at løsningen skal kunne brukes i andre deler av landet, skal den nye pasientløsningen også integreres mot eksisterende teknologiske plattformer i kommunene og mot resten av helse-Norge.

– Det har tidligere vist seg tungt å lage nasjonale systemer som skal fungere for alle. Denne gangen tror jeg vi klarer å lage en løsning som vil frigi ressurser i kommunene som gir best mulig livskvalitet og mestring for beboerne, og en best mulig arbeidssituasjon for ansatte, sier Haavik.

Ny kunnskap

Hilde Holm forteller at da sykepleierne ble med i prosjektet, hadde de med seg holdninger om at teknologi var uetisk og fremmedgjørende i pasientbehandlingen. Nå er holdningen snudd, og det hevdes at det er uetisk ikke å ta teknologi i bruk, sier hun. Med ny teknologi følger det også en ny hverdag for både studenter og erfarne sykepleiere som må se på nye løsninger som en naturlig del av hverdagen.

– Skal de kunne bruke verktøyet på jobben, må de også få opplæring, sier Holm. Tiden for «gule lapper» er definitivt over, slår hun fast.

Informasjonsflyt til riktig person til riktig tid med oppfølgingssystemer var en viktig bestilling fra kommunene til prosjektet. En sentral årsak til manglende implementering av teknologi i helse- og omsorgssektoren, er at det er for mange frittstående løsninger som ikke aggregerer data til for eksempel pasientjournalen. En ting er at GPS isolert sett har stor nytteverdi, men satt i system kan den gi data om endret adferd og et signal om utvikling av sykdom.

– En studie utført ved Universitetet i Oslos avdeling for sosiologi og samfunnsgeografi dokumenterer at det ikke finnes noe prosjekt i verden som tar opp i seg like mye kompleksitet som vårt prosjekt. Verden er full av forskning på telemedisin, smarthusteknologi og administrasjonssystemer. Foreløpig er vi alene om å ta alle løsningene inn i samme prosjekt, sier Hilde Holm.

– Det som kommer ut av læring her, vil få store samfunnsmessige konsekvenser, spår Holm. Det skal forskes på både hva løsningen vil bety for den enkelte beboer, den enkelte ansatte og for kommunen som organisasjon. Både KS og Nav er derfor med i referansegruppen. Totalprosjektet er på 63 millioner kroner, men ikke alt skal være ferdig neste høst. Endelig deadline er 2015.

– Det tar tid å utvikle og få godkjent medisinsk teknologi, forklarer Holm.

Kari Henriksen mener at det er avgjørende for utviklingen at politikere ikke står i veien for utviklingen, men rådet til Drammen kommune er å trekke med seg de mindre kommunene og samtidig kytte seg opp mot nasjonale løsninger.

– Før valget bør alle partier lokalt sette seg inn i mulighetene teknologien gir brukerne og være klare på at dette er noe de vil prioritere, sier stortingspolitikeren. Hun mener politikerne må bidra til å sette fart på både innovasjon og integrasjon av nye løsninger.

– Det er aldri slik at teknologi vil erstatte varme hender, men de varme hendene blir flere dersom teknologien brukes riktig, påpeker Henriksen. Og dersom kommunen sparer penger på at eldre bor lengre i egen bolig, har de råd til mer omsorg, sier hun.