Sladder – nesten umulig å stå imot

Vi snakker om mennesker som ikke er tilstede. Samtalen er gjerne avslappet, uformell og underholdende. Det blir gjerne omtalt som «sladder»; med en negativ undertone.

Men sladder er ikke bare en syndig glede. Det har mye med sosial innflytelse å gjøre. Ikke sjelden vil en slik «sladdersamtale» ha elementer av en moralsk bedømming. Det forteller Cathrine Moestue, psykolog hos Psykologene på Aker Brygge. Hun viser til at noen forskere har estimert at hele 60 prosent av de samtalene vi har med andre mennesker inneholder sladder i en eller annen form.

– Menn og kvinner sladrer like mye, men på litt forskjellige måter. Det vi er aller mest opptatt av, er informasjon om mennesker som ligner oss selv, og som har samme kjønn og alder. Vi sladrer om våre venner, om våre fiender og vi sladrer om kjendiser som vi aldri har møtt, og som vi heller aldri kommer til å møte, sier Cathrine Moestue, og utdyper:

– Informasjon som kan påvirke og ha innflytelse på vår sosiale status ser ut til å være av størst interesse. Eksempelvis kan informasjon om dem som har leder– eller maktposisjoner i samfunnet utnyttes av oss for å fremme vår egen sosiale status i hierarkiet, mens negativ informasjon om dem som er lavere enn oss på rangstigen ikke oppfattes som like interessant.

Vi møter sladder i vennegjengen, på jobben, i familien og i nabolaget – og mennesker har en uimotståelig trang til å lytte til slike historier.

– Så sterk er denne trangen at vi utviklet språket for å fortelle historier om andre, og ikke omvendt. Historiefortelling er en helt unik menneskelig egenskap, og informasjonen som blir delt kan lære oss mye.

Låser oss fast i roller

Gestalt psykoterapeut Aslaug Ingeborgrud Syvertsen sier at sladder har en sosial funksjon ved at den konstruerer sosiale rammer og kontroll for vårt samvær med andre. Gjennom sladder i en gruppe finner vi et sett med usynlige regler for hva som er tillatt og ikke. Ofte innretter gruppen seg ubevisst etter den skjulte dagsordenen som fremkommer av sladderen.

– I miljøer hvor det er mye frykt for hvem man selv og andre er, og hva andre egentlig synes om en, kan det være nødvendig å skåne seg fra frykten med sladder – som en kontrollfunksjon som låser oss fast i enten positive eller negative roller. Vi blir omtalt, og omtaler andre som «arketyper», setter oss selv på pidestaller og drar andre ned i møkkakjelleren. Vi overfører til og med våre negative trekk på andre for å slippe å forholde oss til våre dårlige sider, forteller Syvertsen, og utdyper:

– Dette kan gi gjødsel til en uheldig svart-hvitt tankegang om mennesker, avhengig av om sladderen er positiv eller negativ. Sladder kan bidra til å gi oss merkelapper, ikke helt ulikt det vi ser i eventyrene vi leser som barn. Vi får tilfredsstilt behovet vårt for å kategorisere og sortere verden og menneskene rundt oss som «slemme», «flinke», «dumme», «syke», «fantastiske». Det kan oppleves trygt og forutsigbart, og derfor være veldig fristende, sier Syvertsen.

Hun påpeker at det er avgjørende å være seg bevisst at sladder ikke er objektive fakta, men ubekreftede rykter og muligens planting av usann informasjon. I tillegg er sladder alltid historiefortellerens egen tolkning av en opplevelse, eller til og med videreformidling av fortrolig materiale.

God kontra dårlig sladder

Hvis informasjonen det sladres om er spesielt viktig og negativ, liker vi gjerne den som deler den ekstra godt. Det kan høres merkelig ut, men det viser seg at det kan være sosialt å snakke negativt om andre – hvis denne informasjonen kan beskytte mottaker fra å bli utnyttet eller på andre måter utsettes for antisosial oppførsel, forklarer psykolog Cathrine Moestue. Informasjon om hvem som jukser, lyver eller unndrar seg ansvar, vil altså kvalifisere som pro-sosialt sladder.

– Vi må lære oss å skille mellom ondsinnet sladder og positiv sladder som gir mening. På samme måte må vi klare å se det vanskelige skillet mellom de ekte historiene på den ene siden, og de falske på den andre. Problemet med sladder er at den raskt kan utvikle seg i en negativ retning, og at vi lett kan komme til å tro på de falske historiene, sier Moestue.

Visse former for sladder er utvilsomt både negative og overfladiske, mens annen sladder har en positiv sosial effekt. Det positive aspektet ved sladder går ofte under radaren, men dette er sladder som kan hjelpe oss til å knytte sterkere bånd med hverandre og oppmuntre til større samarbeid.

– Sladder er en risikosport og en balansegang. Det er vanskelig å si om det er bra eller dårlig, siden dette avhenger av situasjonen, hvem som er mottaker og intensjonen til avsender. Før vi deler sladder videre, kan vi stille oss selv følgende tre kontrollspørsmål som vi helst bør svare ja på; Er det sant? Er det naturlig i situasjonen? Er det å ville noen vel?, råder psykologen.

Identitet og tilhørighet

Hører du til i en gruppe der det sladres mye, så opplever du gjerne en sosial ramme med tydelige regler for hva du må/kan eller ikke må/kan innenfor temaene det sladres om. En av sladderens effekter kan her være at den gir trygghet og ro for enkeltmedlemmene i gruppen; «vi vet hvor vi har hverandre» og «vi bygger en identitet og tilhørighet». Denne tilliten kan vi strekke oss til å si er et tryggende grunnlag for å skape relasjoner og samarbeid, og altså gi positive effekter innad i gruppen, forklarer Aslaug Ingeborgrud Syvertsen.

– På den andre siden, kan et miljø med mye baksnakking og sladder føre til svært tette bindinger blant de sammensvorne, men samtidig være en stor hemsko. Ofte vil miljøet preges av usikkerhet for den overhengende faren for å bli «sladderens neste offer», og ens eget rykte vil alltid stå på spill.

Resultatet kan bli få nære relasjoner og lite åpenhet. Det kan oppleves som et «trangt fengsel» og et miljø som hemmer medlemmenes utvikling, personlige vekst og lysten til å «prøve og feile» her i livet. Dersom kontrollen er meget høy kan det i tillegg være vanskelig å bli tilstrekkelig kjent med seg selv og egne ressurser og preferanser, noe som krever at du tør å gå dine egne veier.

– Avhengig av egen personlig styrke, støttespillere i miljøet og evne til å forsvare seg, vil ofrene for ondsinnet sladder og baksnakking kunne oppleve ulike grader av ubehag. Dette kan over tid føre til alvorlig nedbryting av selvtillit, identitet og egenverd. I alle aldre kan vi rammes av en uvirkelighetsfølelse når falske rykter og merkelapper tres forsvarsløst over hodene våre, og dette kan gi grobunn for symptomer som hverdagslig angst og depresjon, sier Syvertsen.

Den store fristelsen

Er det slik at vi må tåle å høre på sladder? Nei, selvsagt ikke, men hvem er det egentlig som klarer å fjerne seg fra en saftig sladderhistorie om en du kjenner? Som sier «nei, takk, jeg vil ikke høre om det». Slike personer finnes det ikke mange av, mener Moestue.

– Selv om vi alle avskyr å bli kalt «sladrehank» og forsøker å unngå dette stemplet, så er det veldig få av oss som klarer å snu ryggen til en historie om en vi kjenner. Når vi først sitter inne med en slik historie, så har vi nok alle kjent på hvor vanskelig det er å ikke fortelle dette videre. Noen forskere sammenligner denne fristelsen med suget etter sjokolade, sukker og fett, og forklarer det ved at det er noe som vil hjelpe oss å overleve fysisk og psykologisk i krisesituasjoner.

Men forsøk på å undertrykke sladder fordi det potensielt kan skade noen, overser fullstendig at dette er en del av oss, påpeker Moestue. Det er slik vi er skrudd sammen. Hun mener at vi fremfor å fornekte bør forvalte vår kommunikasjon på best mulig måte.

– Det viktigste er å ikke moralisere eller innta en moraliserende holdning overfor den som sladrer. Hjelp dem heller til å tenke seg om en ekstra gang. Vi skal ha respekt for våre primitive impulser, men vi trenger ikke å dyrke dem. Det er fullt mulig å ta større kontroll og mer modne valg om hvem vi har lyst til å være i slike situasjoner, sier Cathrine Moestue.

Mentalt forberedt

Ved å være mentalt forberedt, kan vi lettere stille små, prøvende og forsiktige spørsmål til en saftig sladderhistorie. På denne måten kan du på en høflig måte «kaste ballen tilbake», og skape litt tenketid hos avsender, råder Moestue og skisserer et eksempel på hvordan det er hensiktsmessig å respondere:

– Interessant! Hva får deg til å fortelle meg dette nå? Ved å stille dette spørsmålet får du forhåpentlig mer informasjon om deres motivasjon, og det vil da bli lettere for deg å vite hva du ønsker å gjøre videre. Om du blir fortalt en hemmelighet, kan du svare noe slikt som; Det er så vanskelig for meg å holde på hemmeligheter, så jeg vil helst ikke vite det. Si på en trygg og rolig måte: Jeg liker ikke å snakke om folk som ikke er tilstede, og kom heller med en oppmuntring til vedkommende om å snakke direkte med personen det gjelder. Ved å stille forsiktige spørsmål kan du også hjelpe folk å komme på bedre tanker. Du kan for eksempel spørre: hvor har du fått informasjonen fra og hvis situasjonen var omvendt, hva skulle du ønske at noen hadde gjort mot deg?