Tålmodighet er en dyd

MAGASINET PLOT: De små fingrene treffer bordet, en etter en. Blikket har hun festet på en marshmallow som ligger på bordet foran henne. Hun bytter stilling. Ser seg litt rundt i rommet før hun løfter den lille skumputen mellom tommel og pekefinger opp mot nesen. Hun betrakter den nøye, lukter på den og gnir den forsiktig mot leppene. Så ombestemmer hun seg og legger den tilbake. Samler hendene foran seg og legger pannen mot bordplaten.

Ut fra observasjonene å bedømme, virker to minutter og 30 sekunder som en evighet for den ventende syvåringen. To minutter og 30 sekunder er tiden som har gått siden jeg lukket døren bak meg, og snek meg opp i vinduet for å smugtitte på Sara og den hvite skumgodteriputen hun har foran seg på bordet.

Jeg har spurt pent om hun vil være med på et uhøytidelig eksperiment, en amatørmessig variant av marshmallow-testen, som kort fortalt går ut på å måle hvor flinke barn er til å vente på belønning. Barnet blir tilbudt en marshmallow, og får følgende alternativer: Velger du å spise marshmallowen nå, får du den – men ikke flere. Klarer du derimot å vente til jeg kommer tilbake om 15 minutter, får du denne og en til – og da kan du spise begge. Før ventetiden for alvor var i gang, var saken klar:

– Hvis jeg får to marshmallows for å vente i 15 minutter, venter jeg.

Men nå ser hun ikke ut til å være like sikker lenger.

Kunsten å vente

Saras reaksjon på å vente er ikke ulik reaksjonen til barna som var med i den originale varianten av marshmallow-testen, et av historiens mest kjente eksperimenter på psykologifeltet. Eksperimentet ble startet på slutten av 1960-tallet av forskergruppen til Walter Mischel ved Stanford Universitet i California, og gikk ut på å teste hvordan barn håndterte å utsette en belønning.

Etter hvert som årene gikk, så Mischel sin forskergruppe en sammenheng mellom hvordan barna hadde gjort det på testen og hvordan de klarte seg videre i livet. De fant at de som tidlig i livet kunne utvise selvkontroll og viljestyrke i større grad nådde sine mål, og at de håndterte stress og frustrasjoner på en bedre måte enn de som ikke klarte testen. De individuelle forskjellene i evnen til å vente er ifølge studien sterkt koblet til suksess senere i livet. Funnene i eksperimentet bekreftes av barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen:

– Det at et barn klarer å sette lystprinsippet til side og tenker fornuftig, har mye å si for hvordan det går med han eller henne videre i livet. Det å holde lystene i sjakk gjør for eksempel at man gidder å gjøre lekser i stedet for å snike seg unna, sier Gerhardsen.

Flinkere nå

Hva ville du svart dersom jeg spurte deg hva du tenker om resultatene i en slik test i dag? Ville du tenkt at barn i dag er mer rastløse enn før, og at de dermed ville gjort det dårligere enn da du selv var barn?

Dette var i hvert fall svaret forsker John Protzko ved Universitetet i California, Santa Barbara, fikk da han spurte 260 medlemmer av Cognitive Development Society om hvordan de trodde et resultat av marshmallow-testen ville sett ut i dag. Over halvparten av de spurte svarte at de trodde at barn i dag ville klare seg dårligere i en marshmallow-test enn tidligere, mens 32 prosent svarte at de ikke forventet noen endring. Bare 16 prosent trodde at barn i dag er flinkere til å vente på belønning enn sine foreldre. Men resultatet skulle vise seg å overraske.

Etter å ha gått gjennom resultater fra mer enn 30 studier – fra Mischels første studie i 1968 og frem til dags dato, fant Protzko en oppsiktsvekkende trend, nemlig at barn bare blir flinkere og flinkere når det kommer til selvkontroll. Faktisk konkluderer Protzko med at tiden barn klarer å vente før de setter til livs marshmallowen har økt med ett minutt per tiår de siste femti årene.

Men hva skyldes det?

Elisabeth Gerhardsen mener imidlertid at Protzkos resultater ikke nødvendigvis handler om at barn har blitt flinkere til å tenke langsiktig:

– Det at barn får stadig bedre resultater på denne testen, trenger ikke bety at de har blitt flinkere til å tenke langsiktig. Det kan være så enkelt som at barn i dag er mer vant til å få godteri, og dermed lettere klarer å vente. Dermed beviser ikke studiet i seg selv om barn i dag har mer selvkontroll når det kommer til noe de virkelig hadde hatt lyst på, sier barnepsykologen.

For å få barn som handler fornuftig fremfor på impuls, mener hun at foreldre må bli seg mer bevisste rollen de har overfor barna. Hun fremhever betydningen av å sette klare grenser fremfor å tilrettelegge alle situasjoner slik at barna syns det er gøy:

– Som forelder er du en leder. Se for deg at du driver en bedrift. Alt kan ikke være opp til den enkelte ansattes impulser og ønsker. Det er for eksempel helt greit å la et barn vente mens de voksne snakker ferdig setningen, eller at de får vite at du nå ønsker å ta en kopp kaffe fremfor å hoppe på trampolina, selv om du selvsagt kan si fra på en vennlig måte, sier Gerhardsen.

Hun ser det som viktig at barn jevnlig erfarer at det er visse ting man må, og viser til at mange foreldres mål om å gjøre alle hverdagens aktiviteter lystbetonte for barn kan være en dårlig løsning for barna på sikt:

– Mange gjør alt barnet må gjøre om til en lek eller en spennende konkurranse, enten det handler om å skulle pusse tenner, eller å gidde å kle av seg om kvelden. Men ved å hele tiden lokke og lure barna til å gjøre som de voksne vil, fremfor å være tydelig på at dette må de ganske enkelt, så gjør man i realiteten barna en bjørnetjeneste. Jeg mener ikke at man skal være sint og streng, men dersom man hele tiden rendyrker at alt skal føles frivillig og morsomt, lærer ikke barn at noe må gjøres selv om det ikke er lystbetont.

Barnas ballast

Det er friminutt, og for klasse 2C på Karlshus skole i Råde er det om å gjøre å komme seg raskest mulig ut i høstsola. En etter en kommer de småløpende ut av klasserommet, på tross av lærer Unni Thoresens gjentatte oppfordringer om å gå rolig ut og til plassen sin og kle på seg:

– Det er veldig individuelt hvordan barn vil mestre tester, jeg tror det kommer mye an på dagsformen, alder og individuelle faktorer som indre trygghet. Jeg tror også det har veldig mye å gjøre med hvordan du setter sammen en gruppe. Noen vil veldig gjerne, de bare får det ikke til, sier Unni Thoresen, som har mer enn 20 års erfaring fra arbeid med barn i småskolen. Hun mener å se en sammenheng mellom adferd hos barn, og hvordan de klarer seg senere i livet:

– Jeg tror det stemmer at det du har som ballast som barn er noe du tar med deg og bygger videre på. Har du ikke den ballasten, er det noe du må bygge opp. Og det er jo noen som ikke klarer det. Jeg har møtt elever jeg har hatt i småskolen igjen senere. Man merker jo at de som virkelig var der og var til stede, har det bra nå, sier hun.

Noen av barna kaster ball, mens andre hopper paradis. Små kropper freser rundt på sparkesykkel. I skolegården er det fritt frem, og alle tanker om stillesitting ser ut til å være glemt. Thoresen understreker at alder påvirker hvor flinke barn er til å sette lystprinsippet til side:

– Vi har mange førsteklassinger som trenger første og halve andreklasse for å komme inn i det. Jeg tror det handler om at skolen har blitt mye mer teoretisk enn tidligere, samtidig som vi har færre ressurser på hver elev. Hadde vi hatt flere voksne inne i klassen, kunne vi fulgt opp barna på en helt annen måte.

Unger nå til dags

Ifølge Washington Post vet man ikke sikkert hva som er årsaken til at dagens barn får bedre resultater i marshmallows-tester enn barn gjorde tidligere. Forskeren John Protzko har imidlertid merket seg at barn gjør det bedre på en rekke andre områder også. Han vise blant annet til en økning i intelligensnivå – målt ved IQ-tester – som over tid følger samme mønster som marshmallows-testene. Forskeren tenker seg at det kanskje er en sammenheng.

Protzko lurer også på hvorfor så mange eksperter tippet feil om evnen til selvkontroll hos dagens barn. Han tror det er en «kids these days»-effekt; på norsk noe i retning av «ungene nå til dags». Ifølge Washington Post beskriver Protzko effekten som «en feilaktig oppfatning av at barn av i dag er vesentlig annerledes og betydelig verre enn barna var for en generasjon eller to siden».