Mest redd for konflikt med muslimer

– Jeg har vanskelig for å se for meg at terrorisme utgjør en av de største truslene mot en trygg verden. Det settes inn store ressurser på å bekjempe terrorisme, men det er relativt få som mister livet som resultat av dette. Det som utgjør den største, dagsaktuelle trusselen mot folks liv, er borgerkriger og lokale konflikter, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet Prio.

– Jeg ville personlig rangert narkotikakartellene langt over terror og islamsk fundamentalisme. De utgjør en megatrussel og tar hvert år 150 norske liv. Terrortrusselen er minimal i forhold, sier direktør Jan Egeland i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Nupi.

På oppdrag for magasinet Mandag Morgen har analysebyrået YouGov de to siste årene spurt et representativt utvalg av befolkningen hva de oppfatter som de største truslene mot en trygg verden (se tekstboks). Og i år, som i fjor, er det spenningen mellom den muslimske og vestlige verdenen som bekymrer mest. 61 prosent anser dette for å være en stor trussel. Mer overraskende er det kanskje at fattigdom rangeres som den nest alvorligste trusselen. Terrorisme plasseres på en tredjeplass. I fjor ble terror rangert foran fattigdom.

Klimaendringene havner i år helt nede på en 7. plass, ned to plasser fra i fjor. 33 prosent mener dette er en stor trussel, 20 prosent at det er en liten trussel. Også atomvåpentrusselen oppleves som mindre i år enn i fjor. Økonomisk krise og et urettferdig handelssystem klatrer derimot på årets liste og rangeres som de henholdsvis sjette og syvende største truslene (se figur 1 og 2).

Nederst på listen kommer trusselen fra lokale konflikter og trusselen fra stormakter med imperialistiske ambisjoner. Målingen er tatt opp før konflikten mellom Nord- og Sør-Korea blusset opp igjen nylig, og det er godt mulig bildet ville sett noe annerledes ut akkurat nå.

Mandag Morgens analyse viser at nordmenns trusselbilde overhodet ikke stemmer med virkeligheten og at verden gradvis er blitt tryggere de siste tiårene.

• Liten terrortrussel: Den reelle trusselen fra terror er langt mindre enn det både mediedekningen og ressursinnsatsen fra en lang rekke lands myndigheter skulle tilsi. Ironisk nok kan krigen mot terror ha bidratt til å øke spenningen og utgjør nå i seg selv en trussel.
• Klimatrusselen øker: Mens folk flest anser klimatrusselen for å bli stadig mindre, øker denne trusselen i realiteten år for år som følge av altfor beskjedne utslippskutt (se også annen artikkel denne uken).
• Færre dør: De siste sju årene er det blitt noen flere væpnede konflikter i verden, men det går likevel stadig færre menneskeliv tapt i direkte krigshandlinger og som en indirekte følge av krig, grunnet matmangel og dårlig helsestell. Også i fredstid har dødeligheten gått ned på grunn av bedre helsestell og omfattende vaksinasjonsprogrammer.

– Det settes inn store ressurser i terrorkampen, og krigene i Afghanistan og Irak er begrunnet med at man skulle demme opp mot internasjonal terrorisme. Men dette har hatt en selvforsterkende effekt, og det er stadig flere som nå spør seg om ikke den amerikansk-ledete krigen mot terror i seg selv bidrar til å gjøre verden mindre trygg. Den bidrar til å styrke rekrutteringen og for så vidt legitimiteten og den folkelige oppslutningen om de mest radikale kreftene. På sikt bidrar den til å gjøre Midtøsten, Sør- og Sentral-Asia mer ustabil, sier Kristian Berg Harpviken.

Prios eget konfliktbarometer viser at verden er blitt litt mindre trygg de siste årene. Barometeret omfatter væpnede konflikter, og de første årene etter at den kalde krigen tok slutt, sank konfliktnivået jevnt og trutt. Men fra 2003 og fremover har det vært en jevn økning (se figur 3 lenger nede på siden).

– Et av spørsmålene vi stiller oss, er om krigen mot terror bidrar til å gjøre det vanskeligere å løse en del konflikter. Når enkelte av partene defineres som terrorister, blir det vanskeligere å komme bort fra væpnet konflikt og inn på et politisk spor, sier Harpviken.

– Betyr det at fjorårets fredsprisvinner Barack Obama har bidratt til å gjøre verden mer utrygg?

– I den grad noen trodde han skulle snu kursen i krigen mot terror, har han vært en stor skuffelse. Han har hatt større ambisjoner enn han har fått gjennomslag for. Den innenrikspolitiske dagsordenen, med helsereform, finanskrise og nå republikansk flertall, har skygget for de utenrikspolitiske ambisjonene. Men det handler også om at han tross alt er USAs president og som sine forgjengere står inne for USAs rett og plikt til å bruke våpenmakt for å sikre USAs interesser, sier Harpviken.

Også Jan Egeland på Nupi mener Obama har skuffet.

– Obama sto for noe helt annet enn sin forgjenger. Han har prøvd, men det er enorme krefter i gang på begge sider, både i Vesten og i den muslimske verden, så også en mann som Obama kommer til kort, sier Egeland. Han er enig med Harpviken i at krigen mot terror i seg selv er blitt en trussel.

– Det er den absolutt. Skjelettene faller ut av skapene i hopetall. Etter 11. september 2001 sto verden så å si samlet mot terror, både den vestlige og nesten hele den muslimske verden. Siden har man klart det «mesterstykket» det er å støte bort store deler av den moderate muslimske verden, gjennom alt fra Guatanamo og legalisert terror til angrep på barn i Gaza, sier Egeland.

Geir Lundestad ved Nobelinstituttet som også er sekretær for Den Norske Nobelkomite, avviser ikke at krigen mot terror er blitt en trussel i seg selv og at fjorårets fredsprisvinner dermed kan ha bidratt til å gjøre verden mindre trygg.

– Det kan være noe i det. Men det underliggende problemet er terrorismen i seg selv, som jo er et høyst reelt problem som man må forholde seg til, sier han.

Færre blir drept

Selv om det er blitt noen flere væpnede konflikter, er den langsiktige trenden at faren for å bli drept som følge av krig og vold gradvis er blitt mindre de siste tiårene. Omfattende vaksinasjonsprogrammer og helseinnsats i fattige land har gjort sykdom og helseskader til en langt mindre trussel enn tidligere, og dødeligheten både i krigs- og i fredstid har gradvis gått ned over lang tid. Den anerkjente «Human Security Report» utarbeidet ved canadiske Simon Fraser University dokumenterer blant annet at en dramatisk økning i den humanitære hjelpeinnsatsen i krigsområder har gitt svært gode, og overraskende, resultater. Barnedødeligheten i en rekke land har faktisk gått ned i krigstid. Vaksinasjonsprogrammer har bidratt til at barnedødeligheten verden over har falt med 60 prosent siden 1960.

– På nesten alle områder har den menneskelige sikkerheten økt, enten det er knyttet til krig eller sykdom. Unntakene er klimatrusselen som objektivt sett har økt, og på det økonomiske feltet, hvor alle andre land enn Norge har fått det verre de siste årene, sier Egeland, som påpeker at Norge er i en helt spesiell situasjon og i grunnen har lite å frykte utenfra med det første. Bilkjøring på vinterstid eller småbåtkjøring om sommeren utgjør en mye større fare enn for eksempel internasjonal terrorisme eller islamsk fundamentalisme.

– Vi har aldri før i Norges historie hatt en generasjon som har hatt mindre trusler rettet mot seg og samfunnet som nå. Og vi har aldri før hatt en så stor robusthet for å takle ytre trusler, sier han.

Også Geir Lundestad ved Nobelinstituttet mener langtidsutsiktene de siste årene har pekt i positiv retning, mot en stadig tryggere verden, selv om situasjonen på den koreanske halvøya akkurat nå er svært spent.

– Noen konflikt mellom den vestlige og muslimske verden ser jeg på som veldig lite sannsynlig. Den muslimske verden er veldig sammensatt, og det skjer mange positive ting. Vi ser en rekke eksempler på demokratiske eksperimenter blant annet i Tyrkia, Indonesia og Malaysia, og det skjer ting også i mange andre land, sier han.

– Det virkelig store spørsmålet fremover er Kinas plass i verden. Enkelte har hevdet at en så rask økonomisk oppstigning som det vi er vitne til nå, automatisk vil føre til konflikter. Men flertallsoppfatningen blant forskerne er vel at det i Kinas tilfelle har gått overraskende bra. Likevel må vi kunne si at det i det siste halvåret har bredd seg litt mer usikkerhet. Vi ser at disputtene blir flere, vi ser hvordan kineserne har vært mer pågående i Sørkinahavet, hvordan de har reagert på fredsprisen, og i tillegg kommer hvordan de vil forholde seg til situasjonen på den koreanske halvøya.

Farligere klima

At nordmenn nedjusterer klimatrusselen føyer seg inn i et mønster vi har sett både her til lands og i en rekke andre land det siste året. Kristian Harpviken tror en forklaring er at dette foreløpig ikke er en dramatisk trussel som griper inn i folks hverdag her og nå.

– Klimatrusselen blir for mange noe mer abstrakt og langsiktig. Dessuten avspeiler folks trusselvurderinger hva som er fremme i nyhetsbildet til enhver tid, og klimaendringene har ikke vært så mye fremme det siste året. Kanskje er folk også litt desillusjonert etter at forventningene til klimatoppmøtet i København for ett år siden ikke ble innfridd, sier Harpviken.

Jan Egeland peker på at det norske folk kan ha et poeng hvis det vurderer klimatrusselen som mindre påtrengende enn det folk i andre deler av verden gjør.

– Vi er de som blir sist rammet. Det er dessuten en mer langsiktig trussel. Det er nok at en person blir tatt for mulige terrorplaner, så er all verdens klimarapporter blåst bort fra folks bevissthet. Men dette er en objektiv trussel som vi har all grunn til å være redd for, sier han.

Daglig leder Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero tror folks personlige trusselvurderinger også avspeiler myndighetenes innsats. Fravær av tiltak og handlinger svekker tiltroen til at vi har et reelt problem.

– Mot andre trusler på listen handler myndighetene veldig konkret. Det settes i verk tydelige tiltak som folk merker i hverdagen. Når det gjelder klima iverksettes det lite, og hvorfor skal folk da tro at dette er så farlig?

Håndlykken mener det som trengs, er politisk lederskap, noe han mener norske myndigheter har vist lite av så langt.

– Vi trenger et lederskap på et helt annet nivå enn det dagens ledere utviser. Vårt poeng er ikke at vi skal iverksette tiltak som skal gjøre det så vanskelig som mulig for folk. Det må gjøres så enkelt og smertefullt som mulig, men vi kan ikke fortsette å innbille folk at de ikke trenger å gjøre noe. Den dagen noen peker ut en kurs og sier at vi skal til det utslippsløse samfunnet, så tror jeg folk flest ville vært med på det, sier han, og betegner dagens norske klimainnsats som visjonsløs.

– I dag er strategien at vi skal regne strengt på alle kostnadene, innføre de aller billigste tiltakene og så betale andre for å gjøre resten. Det er ikke akkurat et budskap som har kriseforståelse i seg. Tvert imot bidrar det til å undergrave forståelse i opinionen om at det trengs tiltak og at det overhodet er en krise. Det var ikke slik de gikk frem med finanskrisen og terrortrusselen. Hvis huset ditt brenner, setter du deg ikke ned og begynner å finregne på om du skal slokke eller la det brenne videre, sier Einar Håndlykken.

Jan Egeland mener det bør settes av forskningsmidler slik at folk kan få en mer objektiv versjon av hva som er reelle og fiktive trusler enn det de får i dag. Han vil ikke skylde på mediene, selv om det i stor grad er mediene som former folks oppfatninger av trusselbildet.

– Mediene er bare et ekko av et samfunn hvor rykter, spekulasjoner og fanatisme blir forsterket. I Vesten fremstilles muslimer som fanatiske, arrogante og voldelige, mens muslimer ser på oss som materialistiske, arrogante og voldelige, og så sitter vi og er redde hverandre, noe det beviselig er mindre grunn til enn det vi tror. Det er knapt nok noen trussel om muslimske angrep eller terrorangrep mot oss fra noen kanter, mens narkotikakartellene utgjør en tung, velorganisert kriminalitet som angriper vårt land og tar mange liv, sier han.

Kvinner og eldre reddest

Mandag Morgens analyse av YouGov-undersøkelsens bakgrunnsvariabler viser at kvinner og menn ser ganske ulikt på trusselbildet, og det er også markante forskjeller mellom svarene fra de unge under 25 år og de over 55. Generelt vurderer kvinner de forskjellige truslene som alvorligere enn menn, og de eldste er mer bekymret enn de unge:

• Kvinner og klima: Kvinner og unge er betydelig mer bekymret for klimatrusselen enn menn og de som er over 55 år. 34 prosent av de unge anser klimaendringene som en stor trussel, mot bare 26 prosent av de over 55. De eldre rangerer klimatrusselen som den minst alvorlige av de ti truslene som de blir bedt om å ta stilling til. 25 prosent av mennene mener klimaendringene er en liten trussel, mot 14 prosent av kvinnene.
• Eldre frykter muslimer: Eldre er mer bekymret for konflikter mellom vestlig og muslimsk verden enn yngre. 71 prosent av de eldre mener dette er en stor trussel, mot 51 prosent av de unge. Eldre er også de som frykter internasjonal terrorisme mest, og de rangerer dette som den mest alvorlige trusselen av dem alle,
• Atomtrusselen: Kvinner frykter atomtrusselen mer enn menn, 43 prosent av undersøkelsens kvinnelige deltakere mener dette er en alvorlig trussel, mot 23 prosent av de mannlige. Alder ser imidlertid ikke ut til å bety noe for hvordan man vurderer denne trusselen. Unge og eldre er omtrent samstemte.
• Økonomi: Eldre er mer bekymret for konfliktpotensialet i et urettferdig handelssystem enn unge. 52 prosent av de over 55 mener et urettferdig handelssystem er en stor trussel, mot 28 prosent av de under 25 år. Det samme mønsteret gjelder også når den økonomiske krisen vurderes. Eldre er mest bekymret, og kvinner mer enn menn.
• Fattigdom: Kvinner og eldre vurderer også fattigdom som en større trussel enn det menn og yngre gjør.