Anne landet på landet

Det begynte som en hobby, så Anne Gravingen ville vært fornøyd om hun og mannen hadde gått i null, forteller hun.

Ekteparet Bendik Romstad og Anne Gravingen driver kaféen «Anne på Landet» i Hvervenbukta, Paviljongen på samme sted og foodtrucken «Anne på Landet». De to traff hverandre første uka på reklameskolen og ble et par, et team og en familie.

Gjorde noe de ikke kunne

I 2014 startet de foodtrucken som hobby og bigeskjeft, men etter at de gikk med overskudd, har Anne Gravingen sagt opp jobben, og er blitt «kafémor» på heltid. En spesiell sådan – som sanker, baker, serverer og sørger for at alt lages fra bunnen av.

De hadde jobbet i sitt eget reklamebyrå, de hadde vunnet Gullblyanten gang på gang, men da muligheten meldte seg for å selge reklamebyrået Kitchen til Leo Burnett, tok de den.

– Vi brukte friheten som salg av byrået ga oss til å gjøre noe vi ikke kunne, betror Bendik.

Det rødmalte huset på Svartskog i Akershus, opprinnelig gartnerbolig fra 1700-tallet med et fargerikt kjøkken, er fredet. En sitronmarengs-pai strutter opp på disken, slushmaskinen former rosa skum og her er Anne sjefen på kjøkkenet. Bendik og barna på 11 og 15, trår gjerne til. De bruker helst lokale leverandører, så kaffen kommer fra kaffebrenneriet på Rosenholm, pølsene lages på Kolbotn, osten har reist fra Den Blinde Ku på Ås - og de har selvplukket sopp fra Svartskog.

– Jeg liker å sanke sopp, sier Anne som tar med hele familien ut for å oppleve skogen.

Fargene på kjøkkenet skyldes de ansatte.

– Noen er kunstnere, andre er studenter og Opplæringssenteret i Oppegård sender enkelte hit på språkopplæring, forteller Bendik som ikke behøver gjøre så mye for å finne ansatte.

Fra bunnen av blir dyrere

Til tross for at de går i underskudd om vinteren, er Bendik Romstad storfornøyd med fjorårets omsetning.

– Det er mange ting vi kunne gjort for å tjene rasende mye penger, for det finnes billigere måter å lage kanelboller på enn å kna dem en etter en.

– Men det gjør dere?

– Ja, jeg gjør det, svarer Anne som gjør klar et brett om morgenen før Bendik kjører foodtrucken inn til byen.

De vet at enkelte reagerer på prisene.

– Å lage mat fra bunnen av, tar lengre tid. Men de fleste setter pris på det, i hvert fall de som kjenner til oss og vet hva vi står for, sier Anne.

– Ja, det er ikke så mange som klager på at slushen ikke er blå fordi vi har byttet ut «E39» med ekte rabarbra, humrer Bendik.

Foodtruck i Oslo

Foodtrucken, en brunmalt Citroën, har vært med siden de startet en av landets første foodtrucker, matservering på hjul. Nå er Bendik talsmann for Norges Food Truck Forening, der trucker fra flere steder i landet har «organisert» seg. Han jobber også med kommunal godkjenning. For det skal litt til å få stå på de lukrative kommunale plassene. Foreløpig er det kun tre godkjente biler for servering på kommunens områder i Oslo.

– Vi må blant annet ha avtaler om tilgang til vann og toalett, av hygieniske årsaker, forteller Anne som ikke synes det er vanskelig å samarbeide med andre restauranteiere om disse tingene.

Det var i Frankrike de fant sin bil.

– Den hadde den vært skolebuss, sier Bendik som kjørte den videre til England.

Der ble den ble pusset opp med et ordentlig kjøkken.

– Mattilsynet er strenge på det. Det er samme krav for en foodtruck som andre kjøkken.

Bryllup og konfirmasjon

Når deigen har hevet seg, Anne har trillet ut og stekt kanelboller, ruller Bendik ut på veien med godsakene.

– Vi har lov til å stå på kommunale plasser, Rådhuset og Oslo S, men mange som tar kontakt med oss nå, vil at vi kommer med bilen i bryllup eller konfirmasjon.

– Vi har servert så mye som 800 supper i ett selskap, legger Anne til.

Det var dette de ville; lage mat fra bunnen med ordentlige råvarer. I tillegg ønsket de å kaste minst mulig mat.

– Etter at vi har snust på bransjen ser vi hvor mye tullball som finnes. Nesten alt man finner er halvfabrikata, dessverre, forteller Anne.

Anne og Bendik er engasjerte i klimasaken, og har blant annet bidratt til å server politikere klimasmarte brødblingser i et stunt på Stortinget.

– Og hvordan lager man klimaregnskap av en blings?

– Om man skal fø mange uten at det går for hardt ut over klima, kan man regne ut hva som er minst CO2-krevende. Korn er blant det mest klimavennlige. Det er forsket på dette, så man vet for eksempel hva en tomat krever av ressurser, sier Anne, som for eksempel kan anbefale en grillet skogsoppsandwich med et CO2-utslipp på 0,5 kg, eller enda bedre, en brødskive med makrellrøre som kun slipper ut 0,2 kg CO2.

– Klimaavtrykk er viktig. Derfor vil vi helst bruke økologisk dyrket mat, sier Anne - både i byen og på landet.