Nyskaping

Slik kan du bli best i Europa

Et norsk oppstartselskap innen helse kom på topp blant europeiske små- og mellomstore bedrifter i EUs siste runde av tildelinger.

Publisert Sist oppdatert

Det sikret prosjektet deres nesten 30 millioner kroner, skriver Forskningsrådet i en pressemelding. Hvordan kunne et to år gammelt selskap nå helt til topps?

Et av svarene er klyngen Oslo Medtech som har en strategi om å posisjonere seg og sine medlemsbedrifter i Horisont 2020. Et annet er ledelsen i selskapet Respinor som har vært aktivt med i hele søknadsprosessen. Men det viktigste er likevel selve prosjektet.

Respinor utvikler utstyr som hjelper legene på sykehus til å se når en pasient i respirator kan puste selv. En sensor bruker ultralyd til å måle bevegelse i vår viktigste pustemuskel, mellomgulvet. Utviklerne har greid å gjøre sensoren så liten at den kan klebes som et plaster på kroppen.

Selskapet er allerede i gang med kliniske studier ved flere sykehus i Europa. Med over tre million euro i støtte fra EU kan de seks ansatte holde farten oppe mot kommersialisering internasjonalt. Teknologien kan også brukes på mange andre områder som i hjemmesykepleien.

Spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB)

Finansieringen kommer fra det såkalte SMB-instrumentet i Horisont 2020. Det skal støtte innovative SMB-er som har mål om internasjonal vekst. Bedriftene søker vanligvis i to faser. I fase 1 får de utvalgte selskapene 50.000 euro for å utvikle ideen og teste ut markedspotensialet. I januar 2016 ble Respinors prosjekt rangert som det beste av 218 søkere. Det motiverte til å lage en solid søknad i fase 2 i 2017. Igjen ble de rangert som nummer en. Denne gangen blant 230 andre søkere.

– Noe av grunnen til at vi lykkes er at vi har et prosjekt som viser nytteverdien for pasienter på respirator. Og vi har klart å forklare prosjektet på en lettfattelig måte, sier daglig leder Nicolay Bérard-Andersen i Respinor.

Forhistorien

Det hele startet i et annet selskap, NeoRad, som utvikler ultralydutstyr for radiologi. For tre år siden så lederen og eierne i selskapet et stort potensial for å bruke teknologien utenfor radiologi. De fikk oppmuntrende tilbakemeldinger fra klinikere som hadde pasienter i respirator. Men hvordan finansiere utviklingen?

Da tipset EU-koordinator Waqar Ahmed i Oslo Medtech selskapet om å satse på det europeiske programmet Eurostars. Han hjalp NeoRad med strategi og søknadsprosess, og i 2014 ble NeoRad rangert som nummer 3 av over 300 søkere. Finansieringen var klar, og den nye aktiviteten ble skilt ut som et eget selskap, Respinor, i april 2015.

Ved å flytte Eurostars-prosjektet til Respinor hadde selskapet midler til å utvikle og teste teknologien samtidig som det søkte på SMB-instrumentet.

Sterk klynge ser mot EU

Oslo Medtech er en stor klynge av små og store bedrifter som utvikler teknologi og løsninger for helsesektoren. I 2014 la ledelsen opp en strategi for å posisjoner medlemsbedriftene og Oslo Medtech selv mot Horisont 2020.

– Oslo Medtechs EU-program er motivert og drevet frem av bedriftenes opplevde flaskehalser og behov, kombinert med mulighetene i Horisont 2020. Gjennom Oslo Medtechs tre års EU-satsing har vi bidratt til å etablere prosjekter for omlag 300 millioner kroner. Dette er et viktig verdibidrag til innovasjon og næringsutvikling innen helse i Norge, sier administrerende direktør Kathrine Myhre i Oslo Medtech.

Hjelper småbedriftene til suksess

– Vi hørte fra medlemmene at dette var vanskelig og komplekst og la opp en strategi med tre søyler: én for å bistå medlemsbedriftene i å lykkes med søknader til Horisont 2020, én for å sikre klyngeprosjekter i Oslo Medtech som igjen kan bidra til innovasjon og skalering av selskaper, og én for å styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene, helsebedriftene og Oslo Medtech, sier Waqar Ahmed.

Den første og viktigste søylen er å bistå medlemsbedriftene. Når en bedrift vurderer å lage en Horisont 2020-søknad, blir prosjektideen gjennomgått av EU-rådgiverne. Mange ideer stopper her. Selskapene som har ideer med potensial for å lykkes, får bistand fra Oslo Medtech til å planlegge og strukturere søknaden. Selve teksten skriver bedriften selv. Underveis henter Oslo Medtech inn eksterne konsulenter som er eksperter på hvordan en Horisont 2020-søknad bør skrives og utformes.

På mange måter fungerer Waqar Ahmed for sine medlemmer i Oslo Medtech på samme måte som Forskningsrådets og Innovasjon Norges nasjonale kontaktpersoner (NCP) gjør for andre bedrifter.

I tillegg til Respinor har også Biovotec og Otivio lykkes med sine Horisont 2020-søknader. Også de er medlemmer i Oslo Medtech.

Oslo Medtech har også sikret sitt eget EU-prosjekt, INNOLABS, som de er koordinator for. Sammen med syv partnere skal Oslo Medtech plukke ut 100 gode innovasjonsprosjekter i Europa og gi støtte til å utvikle dem videre. Klyngen i Oslo leder også nettverket EUROVATION som er finansiert av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Akershus fylkeskommune.

I samarbeid med Simula Research er Oslo Medtech koordinator for prosjektet EUTEST som sammen med partnere i en rekke land utvikler verktøy for å teste medisinsk utstyr.

Ikke mulig uten gode hjelpere

NeoRad hadde prøvd seg på EU-søknader tidligere uten å lykkes.

– Ved hjelp av Waqar fikk vi en god søknadsprosess der jeg involverte meg mye kraftigere i søknadsskrivingen. Hvis du ønsker å lykkes, må du investere din egen tid og egne krefter, sier Bérard-Andersen.

Mye av grunnlaget for suksessen i fase 2-søknaden mener han ble lagt i 2016 da Respinor fikk laget en prototyp og startet testingen ved Ullevål sykehus.

– Vi kunne dermed synliggjøre god progresjon fra fase 1 til fase 2 og vise at vi kunne gjennomføre prosjektet. Vi hadde god nytte av å søke fase 1, dels ved at vi fikk etablert en gruppe til å skrive søknaden og at vi fant riktig konsulent og dels at vi fikk god erfaring inn mot neste søknadsrunde, sier han.

Bérard-Andersen legger ikke skjul på at de også er inspirert av tidligere suksesser.

– Vi har fått gode råd på veien av både Biovotec og Otivio. Vi sitter nær hverandre og deler selskapsstrategier og hjelper hverandre. Det er absolutt en fordel å være del av et slikt miljø. Jeg tror vi aldri hadde klart dette hvis vi hadde sittet et sted uten tilgangen til kompetanse som vi får i Oslo Medtech, sier Bérard-Andersen.

Prosjektet fikk prosjektetableringsstøtte fra Forskningsrådet (PES2020) til fase 2-søknaden. Dessuten har selskapet fått støtte fra Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping (FORNY2020) og etablererstipend fra Innovasjon Norge.

Råd til andre

  • Det er et trangt nåløye, men gevinsten er stor.
  • Kjør fase 1 i SMB-instrumentet først. Det er en bra test på ideen og gjør det mulig å synliggjøre progresjonen som du må vise til i fase 2-søknaden.
  • Knytt til deg gode støttespillere og søk råd.
  • Ha kundefokus.

Kilde: Forskningsrådet

Powered by Labrador CMS