Slik skal norske byer revitaliseres

Sentrumsområder i flere norske byer har de siste tiårene gjennomgått endringer som har resultert i nedgang i handel, tjenesteyting og bruk av byen som opplevelsesarena og sosial møteplass.

En studie gjennomført av Oslo Met byene har sett på hvordan byene Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø arbeider med sentrumsutvikling.

• LES OGSÅ: Urbanisering er en global megatrend som endrer norske byer

Et av nøkkelordene som kom ut av studien var lokal forankring. Det gjelder så vel innad i kommunen, på tvers av avdelings- etatsgrenser, som næringsaktører, gårdeiere, utbyggere og sivilsamfunnet. Disse må enes om mål, strategier og utviklingsretninger, og ha en felles interesse i det som gjøres.

Involver frivillige og lokalbefolkningen

Flere av de som er intervjuet i studien peker på betydningen av å involvere frivillige i ulike aktiviteter og tiltak. Det er nærmest en forutsetning for å klare å arrangere festivaler eller andre arrangementer.

• LES OGSÅ: Barn som byutviklere

I flere av byene trekkes også lokalbefolkningen inn for å få deres synspunkter på hva det viktig å satse på, hva som er kvaliteter og hva som trekker ned. Deltakelse på barnehagenivå foregår enkelte steder.

Kunnskap om hva som er gode sentrumsområder for ulike befolkningskategorier er viktig å ta med seg i arbeidet med vitalisering av sentrum, i tillegg til at det bidrar til eierskap til det som gjøres.

Mentalitetsendring

Flere av byene har omdømmebygging som satsingsområde. I Bodø retter «Bodø i vinden» seg mot folk som bor i byen og utflyttete som man ønsker å få tilbake. Det handler om å kunne tilby interessante arbeidsplasser. Næringsetablering og tilflytting/tilbakeflytting er også tema i andre byer.

Alle byene bygger, eller planlegger å bygge, flere boliger i byenes sentrum. Dersom det bor folk i ulike alder og livsfaser i sentrum, bidrar det til levende sentrum.

Det er flere utfordringer knyttet til boligbygging: hvem bygger man for, hvilke typer boliger, boligpriser, kvalitet i det som bygges (eller mangel på) og annet som i stor grad er avhengig av utbyggerne. Hvilke grep byene gjør, i samspill og samarbeid med utbyggerne, vil variere.

• SYNSPUNKT: Smarte byer – en stor norsk eksportmulighet

Det påpekes at det å få folk til å flytte til sentrum krever en mentalitetsendring. Det kreves også politisk vilje til å si nei til en utvikling som utarmer sentrumsområdene, som kjøpesentre og boligbygging utenfor sentrumsområdene.

Boliger i sentrum er i tråd med strategien kompakt byutvikling (som også regnes som miljøvennlig byutvikling). Det kan være en utfordring å få det tilstrekkelig barnevennlig når det bygges kompakt.

Få bilen bort

I de fire byene legges det opp til å få bilen ut av sentrumsområder, men det viser seg å være en utfordring.

«Bilfrie områder er trygge, og dersom det i tillegg legges opp til mer gang og sykkel ved å etablere gangveier og sykkelstier i sentrumsområdene, bidrar det til trivsel og helsegevinster», skriver forskerne.

Selv om bilen har en sentral plass i alle byene, etableres det gangveier og sykkelveier ved elver og havnefronter i de fleste byene. Oppgradering av byparkene og utarbeide grøntstrukturplaner planlegges eller er igangsatt i alle byene.

• LES OGSÅ: Vil ta vare på urbane naturområder

Oppgradering av utearealer, med parker og lekeanlegg, gjør at folk oppholder seg i disse områdene. Hensikten er at sentrum skal bli mer tilgjengelig og mer hyggelig å oppsøke og oppholde seg. Ingen av byene er derimot helt i mål med å gjøre sentrumsområdene barnevennlige.

Studien konkluderer med at planer må kunne endres, men uforutsigbarhet, kortsiktighet og stadige omkamper om mål og strategier er også utfordringer, selv om tre av fire byer ikke opplever dette. Tidlig avklaring av forventninger, strategier, målsettinger, ressurser (folk og penger) kan bidra til at man unngår stadige omkamper.