Annonse

Jubel for privatiseringsmulighet

Petter Furulund, leder for velferdsbedriftene i NHO Service, sier til Klassekampen at større kommuner vil bety flere muligheter for private aktører. Han ser for seg en sterkere privatisering innen hjemmepleie, renhold og tekniske tjenester. Hvor lurt det er av ham å juble for Jan Tore Sanners sammenslåingsiver med privatiseringsargumenter, kan diskuteres. De som av ulike grunner er mot større kommuner, bruker de argumenter som er for hånden. Hvis dette argumentet blir sentralt i debatten, vil fagforeningene gå i lås. De kjemper temmelig innbitt mot privatisering, fordi de er overbevist om at de ansatte vil tape på det og at det er minimalt å tjene på det for kommunene. 

Furulund har selvsagt rett. Større kommuner kan bety at mer omfattende tjenester blir satt ut på anbud. Da kan det bli mer fristende for private aktører å melde seg. Men noen privatiseringsrevolusjon blir det ikke snakk om. Det er for lite å hente for kommunene de fleste steder på å satse på en sterkere privatisering. Det har ikke skjedd en storstilet privatisering i våre store kommuner for eksempel. 

Fagforbundene har rett i at ansatte kan komme dårligere ut om offentlig virksomhet blir privatisert. Lønnen er gjerne den samme eller høyere i privat og offentlig sektor. Det er pensjonsordningene som setter skille. I offentlig sektor har en ytelsesbasert pensjon som sikrer ansatte en pensjon som tilsvarer omtrent 66 prosent av lønnen. I næringslivet er den ytelsesbaserte pensjonen på vei ut til fordel for en innskuddspensjon der det vil være avkastningen i markedet som vil avgjøre hvor høy pensjonen blir. Den blir neppe høyere enn ved ytelsespensjon, sannsynligvis blir den betydelig lavere. Den store forskjellen for arbeidsgiver er at man kjenner kostnaden ved innskuddspensjon, men med ytelsespensjon kan kostnadene skyte i været.

Ut av Virke

Kirkens Bymisjon mener det er så pass ille å ha ytelsesbaserte ordninger at de har bestemt seg for å avvikle dem. De ansatte har protestert kraftig, men har ikke nådd fram. Ledelsen i Kirkens Bymisjon sier de ikke tar sjansen på å legge inn nye anbud når de ikke kan vite hvor stor pensjonskostnadene blir. Hvis de ikke skal legge inn anbud, tar de i praksis en avgjørelse om å bygge ned organisasjonen. Kirkens Bymisjon vil være med. For å kunne avvikle ytelsesbaserte pensjonsordninger med innskuddspensjon, har de meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. 

Frivillig sektor har neppe mulighet til å bære de høye pensjonskostnadene som følger med ytelsesbasert pensjon. Enten må Virke forhandle fram nye ordninger eller så vil flere melde seg ut. Politikerne ønsker at de offentlige pensjonene skal endres i retning av innskuddspensjon. Hvis det skjer, vil private få langt større problemer med å levere tjenester til en lavere pris enn det offentlige. Da må en kunne operere med stordriftsfordeler på et eller annet vis. 

Det svenske velferdskonsernet AcadeMedia har nå kjøpt et av Norges største private barnehagekonsern, Espira Gruppen. Med 75 barnehager kan de legge opp til en langt mer effektiv drift enn hva som hadde vært mulig om en bare hadde noen få barnehager. En vil også kunne oppnå bedre innkjøpsbetingelser. AcadeMedia vurderer også å satse på skolesektoren. Det er ikke like fristende, for her holder regjeringen igjen. De vil ikke tillate kommersielle aktører som vil betale utbytte. Det er ingen hindringer for barnehager og sykehjem å betale utbytte til sine eiere.

I Sverige har den borgerlige regjeringen satset på en storstilet privatisering. Det har ikke vært vellykket. Derfor har Frp og Høyre bestemt seg for å gå varsomt fram med å slippe private til. Det er nok i større grad politikerne og ikke kommunegrensene som vil avgjøre hvor sterkt det private får slippe til der det offentlige i sin helhet skal betale regningen.

Annonse
Annonse
Annonse