Bransjen sier innstramminger er uaktuelt

Barn og unge beskyttes ikke i tilstrekkelig grad mot markedsføring av usunne produkter, mener Forbrukerrådet.

En fersk undersøkelse de har utført viser at det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Samtidig tar markedsføring for usunn mat og drikke mer og mer plass i slike kanaler.

– Vi ser at ungdommene våre blir utsatt for mye reklame for brus, hamburgere og snacks på sosiale medier. Den reklamen er vanskelig å gjennomskue, og klarer å fange oppmerksomheten med humor, konkurranser og populære fjes. Nå er det også avslørt at Facebook kan analysere ungdommenes psyke for å treffe dem på sitt mest sårbare, og da er dette virkelig skummelt, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Markedsføringsloven sier at kommersielle aktører skal ta «spesielle hensyn» når markedsføring er direkte rettet mot eller kan ses eller høres av barn – selv om reklamen er ment for voksne. I Norge har matvarebransjen definert at det er barn til og med 12 år som skal beskyttes, selv om det også skal utvises aktsomhet overfor ungdom. Matvarebransjens faglige utvalg (MFU) opererer med en grense på 13 år.

Ber Høie stramme inn

Forbrukerrådet mener imidlertid at den samme beskyttelsen bør gis ungdom opp til 16 år. I en pressemelding fredag ber de helseminister Bent Høie gjøre innstramminger. Oppfordringene kommer rett før statsråden skal møte matbransjen til diskusjon om strategien for å begrense forbruket av mat og drikke med mye sukker, salt og fett mandag 29. mai.

En slik lovendring kommer ikke på tale, skal en tro sjef for NHO Mat og Drikke, Petter Brubakk.

– Det er vi i utgangspunktet uenig i. Jo lenger man flytter den opp, jo vanskeligere blir det å skille i alder mellom målgruppene - neste steg vil da være bli å skille mellom en 16-åring og en 18-åring som er en myndig person.

Han legger til at Forbrukerrådet «vet utmerket godt» at denne diskusjonen har pågått før, og at man da endte med en grense på barn under 13 år i næringenes egne retningslinjer.

– 12-13 år er skjæringspunktet. Vi ønsker ikke en høyere grense enn det, for da vil man for en del praktiske formål få et fullt markedsføringsforbud mot noen produkter.

Uenige om selvregulering

Han viser til bransjens selvregulering, eksempelvis gjennom MFU. Utvalget er et samarbeid mellom handelsstanden, produsentene og annonsørene, og ble etablert da Jonas Gahr Støre var helseminister i 2013.

– Vi har det mest omfattende samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv i noe land, og den mest omfattende selvreguleringsordningen når det gjelder markedsføring mot barn, sier Brubakk.

– Hvis noen bedrifter går over grensene i retningslinjene vi har for markedsføring rettet mot barn, er det mulig å legge inn en klage hos MFU. Hvis de finner at en aktør har gjort en overtredelse av retningslinjene, blir det tatt på det største alvor, forsikrer han.

Så langt i år har utvalget behandlet fem klager, hvorav tre er tatt til følge. To av klagene som har fått reaksjoner gjaldt stativer på Coop Extra-butikken med godteriprodukter fra «Look O Look», mens Meny på Brynsenteret i Oslo ble felt for å ha gjort om «hele godteriavdelingen til en lekeplass for barn».

Ingen klager gjaldt markedsføring på digitale flater. I Forbrukerrådets kritikk er det imidlertid digital markedsføring og sosiale medier som vektlegges. De trekker frem Tines reklamekampanje som oppfordrer barn og ungdom til å filme at de trikser med en iste-flaske.

– Dette oppfatter ikke de unge som reklame, fordi det er morsomt, engasjerende og underholdende. Den går under radaren, fordi de engasjerer seg ved å kjøpe produktet og lage en film de gjerne deler. Slik blir de både mottaker, produsent og distributører av reklamen, sier Flesland i Forbrukerrådet.

Coca-Cola og McDonald’s nevnes også som aktører «ungdommer skal bli bedre beskyttet mot» i meldingen fra Forbrukerrådet. Ingen vil kommentere saken.

Brubakk vil ikke kommentere enkeltsakene, ettersom han ikke kjenner dem godt nok.

– Vi har et system på plass som gjør det mulig å håndtere enkeltsaker som er et brudd på retningslinjene. At systemet som er på plass er robust, omfattende og strengt er det ingen tvil om. Det viser også evalueringen fra 2016, sier han.

Forbrukerrådet mener «matvarebransjen er for opptatt av å fortelle om hvor god selvreguleringsordning de har».

– De bør heller se nærmere på det de gjør på sosiale medier. Der bruker de smarte virkemidler for å få ungdom til å kjøpe mat og drikke med mye sukker, salt og fett. Hvis de vil vise at de mener alvor og vil beskytte ungdom mot usunn reklame, bør de stramme inn egne retningslinjer, sier Flesland.