Samfunn
– Det svikter i alle ledd
Elever som får spesialundervisning møter lave forventninger og undervises av folk uten kompetanse. Det bekymrer kunnskapsministeren og barneombudet.
– Vi må være så ærlige å si at mange steder er tilbudet for dårlig.
I forbindelse med lanseringen av Barneombudets rapport «Uten mål og mening», innrømmet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at spesialundervisningen mange steder i Norge ikke er god nok.
I rapporten kommer det frem at kvaliteten på spesialundervisningen er for ujevn og i mange tilfeller utilstrekkelig.
Under lanseringen mandag, understreket kunnskapsministeren at det bryter med selve bunnplanken i det norske opplæringssystemet – det at alle har rett til en likeverdig og inkluderende undervisning.
– Rapporten viser at spesialundervisningen mange steder har fått skure og gå. Skolene føler de har et greit system for vedtak og oppfølging, men er mindre opptatt av innholdet, sa Røe Isaksen.
Han mener mange skoler og kommuner tar for lett på ansvaret og at systemet for spesialundervisning ikke fungerer godt nok.
– Grunn til bekymring
Barneombudet har intervjuet 25 elever som mottar spesialundervisning og sett på 80 klagesaker fra fylkesmennene.
– Det er grunn til å være bekymret for tilstanden til spesialpedagogikken i norsk skole. Det svikter i alle ledd, sa prosjektleder Morten Hendis i Barneombudet, under fremleggingen av rapporten.
Hendis forteller at han har møtt elever med svært svakt læringsutbytte av spesialundervisningen, og frustrerte foreldre som har et helt annet virkelighetsbilde enn det skolen har.
Barneombudets funn tyder ifølge rapporten på at «mange av elevene som mottar spesialundervisning, ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø enn andre elever, og at de verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen».
Mangler kompetanse
Et av hovedfunnene i rapporten er at spesialundervisningen mange steder gis av lærere som ikke har rett kompetanse. Elevene undervises av assistenter og voksne uten godkjent utdanning, oftere enn andre elever.
– Elevene møter voksne som verken kan faget eller kjenner eleven, sier Hendis.
Prosjektlederen forteller at forskning viser at en del elever som får spesialundervisning gjør det dårligere enn andre elver, uten at det kan forklares med elevens manglende læreevne.
– Det vi ser er at en godt kvalifisert lærer kan løfte frem eleven, mens en ukvalifisert person kan holde barna tilbake, kanskje uopprettelig, sier Hendis.
Et annet viktig funn er at skolene ofte har lavere forventninger til barn som får spesialundervisning. En elev forteller blant annet at han ble fritatt for lekser fordi han lå langt bak de andre elevene.
Bedre PP-tjeneste
Barneombudet peker også på at sakkyndig-vurderingen i mange tilfeller har vært for dårlig og tar for lang tid. Ombudet mener også at PP-tjenesten i større grad må «bidra til å sikre kvaliteten på og gjennomføringen av spesialundervisningen».
Ifølge Hendis leverer PP-tjenesten nå for uklare mål, slik at lærerne «blir stående igjen som spørsmålstegn».
Barneombudet legger med rapporten frem 26 anbefalinger for hvordan man kan styrke spesialundervisningen i norsk skole. Ombudet vil blant annet at fylkesmennenes virkemiddelapparat for å få skolene til å følge opp deres anbefalinger, styrkes. Ombudet anbefaler også at opplæringsloven endres, slik at elever sikres retten til å motta undervisning fra en kvalifisert person og at kunnskapsdepartementet utvikler en felles nasjonal standard for planlegging, gjennomføring og evaluering av spesialundervisning.
Regjeringen kommer snart med stortingsmelding om spesialundervisning.
