Enda en finansminister blir redaktør

I mars i år var det flere briter som måtte lese overskriften i morgenavisen to ganger. Den gamle, ærverdige avisen London Evening Standard som deles ut gratis til millioner av reisende på Londons undergrunn hver dag skulle få økonom og finansminister i Cameron-regjeringen fra 2010 til 2016, George Osborne, som ny redaktør.

Det er ikke uvanlig at politikk og medier sammenblandes - på ingen måte, men å gå direkte fra Finansdepartementet til redaktørstolen, ble sett på som uvanlig - og litt spennende.

Hva skulle han gjøre der? Mer politikk, var svaret. I sin nye posisjon har 46 årige Osborne visstnok brukt avisen til å hevne seg på Theresa May som var delaktig i at han måtte gå av.

Fra McKinsey til Børsen

Det som kunne blitt en kuriositet er nå i ferd med å bli en trend - for danskene følger etter.

Ifølge Børsen, Danmarks største næringslivsavis, blir tidligere finansminister Bjarne Corydon (44) ny sjefredaktør hos dem.

Den tidligere sosialdemokraten fra Helle Thornings-Schmidts regjering (2011-2015) gir seg i McKinsey for å lede en ny strategi i avisen. Corydon, som er statsviter av utdannelse, melder seg samtidig ut av partiet.

Som finansminister stod han for en rekke reformer. Berlingske Business Magasin kåret ham i 2014 til Danmarks mektigste, foran egen statsminister, med begrunnelsen at han og Margrethe Vestager utgjorde et så godt team. Vestager er i dag en av Europas aller mektigste som EUs konkurransekommisjonær.

– Jeg har i økende grad blitt bevisst at mediene spiller en helt avgjørende rolle i samfunnet, og det er helt avgjørende å sikre kvalitet i det arbeidet som mediene utfører, sier Corydon i en kommentar.

Børsen er eid av svenske Bonnier. Eieren fremhever Corydons forståelse for digitalisering og automatisering og påpeker at jobben vil innebære å se til at avisen vokser på digitale flater.

Ny gammel trend

At to nesten like personer blir sjefredaktører for to halvstore aviser i Storbritannia og Danmark kan knapt kalles en trend. Men det signalerer i det minste at døren i mediene nå står åpen for politikerne igjen - slik den nesten alltid gjorde før.

En rekke aviser ble i sin tid startet for å fremme en politisk sak - også i Norge.

– Vi må ikke glemme historikken her, sier leder i Redaktørforeningen, Arne Jensen.

Han peker på at Apressen var et redskap for arbeiderbevegelsens politiske ledelse. Og mange aviser har fortsatt i dag et uttrykt mål om å være meningsbærende, slik som Klassekampen, Dagens Næringsliv, Nationen og Vårt Land.

– Og man så det samme på borgerlig side, men der var man ikke så godt organisert, sier han.

Norges stortingspresident før og under krigen, Carl Joakim Hambro, kjøpte seg opp i Morgenbladet, som han hadde jobbet i som ung journalist, mens han var Høyre-politiker. Han ble senere redaktør der.

Helge Seip var Venstre-mann og senere leder i avhopperpartipet Det liberale Folkepartiet. Seip ble likevel redaktør i Handels- og Sjøfartstidende og hadde da også tidligere vært redaktør i Dagbladet (og blant annet byråsjef i SSB og konsulent i Finansdepartementet - en interessant kombinasjon i disse dager).

De siste årene har det vært mer vanlig å gå andre veien. Nordlysredaktøren fra 2001 Hans Kristian Amundsen sluttet i 2011 for å bli statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet og senere en av Jonas Gahr Støres nærmeste betrodde. Og Knut Olav Åmås sluttet som kulturredaktør i Aftenposten for å bli statssekretær i Kulturdepartementet i 2013. Men ingen av disse har tatt skrittet tilbake til mediene igjen.

–Håper ikke vi vender tilbake til partipressen

Jensen i redaktørforeningen har ikke grunnlag for å si at vi er på vei tilbake den historiske partipressen i Norge.

– Det håper jeg virkelig ikke. Og jeg tror heller ikke verden er skrudd sammen på den måten, sier han: – Vi fikk en avpolitisering hvor mediene løsrev seg sterke partibindinger, selv om de fortsatt mener ting og har politiske ståsteder. Forskjellen nå er at man i sterkere grad skiller på meningsstoff og mer objektivt reportasjestoff hvor man henter inn samtidig imøtegåelse og slike ting.

Økende polarisering internasjonalt

Instituttleder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo, Arne Krumsvik, har lang fartstid fra norske medier, blant annet som nettsjef i både VG og Dagbladet, og sjefsredaktør i kanal 24, Romerikes Blad og Scandinavia Online.

– Da jeg ble redaktør i Romerikes Blad i 2001, var jeg den første som ikke hadde vært politiker først, sier han og legger til: – Så og si alle aviser tok et klart partipolitisk standpunkt inntil nyere tid.

Deretter fulgte en periode med kommersialisering av mediene hvor andre egenskaper ved ledere ble vektlagt. Men internasjonalt er det nå tegn til at politisk polarisering er på fremmarsj.

– Vi ser en dreining både i mediesystemet og i det politiske system nå. Brexit og Trump kan være konsekvenser av høyere grad av polarisering i politikken og mediene i de landene, sier Krumsvik.

Mens forskere lenge trodde det europeiske skulle bevege seg i en typisk angloamerikansk retning, mener Krumsvik man nå kan begynne å ane sterkere innslag fra den Sør-Europeiske modellen som preges av steilere fronter.

– Det vi ser i amerikansk politikk, tyder på det. Og fortsetter det, bør vi kanskje forvente mer av denne utviklingen også i mediene. Det betyr at de blir spissere og tar mer tydelige politiske standpunkt, sier han og presiserer: – Et par politikere som blir redaktører nå, kan være uttrykt for det.