Erna Solberg: – Vi må glede oss over at Yara øker norske utslipp

Det var en statsminister som vet å verne seg og sine som talte til NHOS årskonferanse torsdag.

Mens mange klimaforkjempere ønsker at Norge skal kutte mer hjemme for å statuere ett eksempel, er Solbergs holdning en annen. Hun vil bruke mulighetene i det internasjonale kvotemarkedet for CO2-utslipp for det det er verdt.

– Det betyr ingenting for klimaet om utslippene skjer i Norge eller i Tyskland så lenge de går ned totalt sett. Det som er viktig er at vi får verdiskapingen her hos oss. Det må være vårt mål, sa hun i åpningstalen sin under konferansen Made in Norway som handlet om grønne løsninger i norsk næringsliv.

Bakgrunnen er kritikken som har haglet mot regjeringen som en følge av en oppgang i de nasjonale utslippstallene. Solberg skyver skylden for utslippsveksten over på Yara som har startet opp ammoniakkproduksjon i Norge igjen, og langtidseffekter av beslutninger tatt av den forrige regjeringen.

– Noen syntes dette er flaut. Tvert imot skal vi glede oss over at Yara øker sin produksjon og sine utslipp her i landet. Kvotesystemet sikrer et tilsvarende stort kutt i utslippene et annet sted i Europa, fortsatte hun.

Fungerer ikke etter planen

Siden klimakvoter omsettes på et europeisk marked vil kun de mest produktive bedriftene i Europa ta seg råd til utslipp. Solberg er ikke alene som statsminister i å forfekte dette synet. Også Jens Stoltberg var en ivrig forsvarer av norsk industri gjennom kvotehandel.

Problemet har vært at kvotemarkedet ikke har fungert etter planen. For det første er økonomien delt i en kvotepliktig og en ikke-kvotepliktig sektor. Mens industrien har måttet forholde seg til utslippsreduksjonene har ikke transportsektoren eller landbruket måtte følge dette regelverket.

For industriens del har ikke kvotesystemet vært spesielt velfungerende heller. Prisen på klimakvoter har ligget langt under hva forskere mener den burde vært for at man skulle oppnå reelle utslippsreduksjoner. Men Solberg er tydelig på at uten dette systemet ville avindustrialiseringen av Norge skjedd mye raskere enn den har gjort.

– Kanskje hadde vi mistet det meste av norsk industri hvis ikke hadde hatt denne løsningen, sier hun.

Solbergs tale synliggjør at det er EU som har mest innflytelse i norsk klimapolitikk. Hun minner om at det kommer innstramminger fra EU i tiden fremover.

– EU har antydet at Norge må kutte 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Dette kommer til å bli tøft. De billigste tiltakene som oppvarming med vannkraft, har vi allerede gjennomført, sier statsministeren.

Lærer av Danmark

Hun har som mål at Norge skal bli Europas mest innovative land. I den anledning lanserer regjeirngen en ny satsing gjennom Innovasjon Norge.

– Satsingen skal bidra til å markedsføre norske løsninger som kan ta verden og Norge mot lavutslippssamfunnet. Målet er å inspirere og motivere næringsliv hjemme og ute til å investere i norske løsninger, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringen har latt seg inspirere av danske «State of Green» – som er et offentlig-privat samarbeid for å profilere, spre informasjon og bygge en merkevare rundt klima- og miljøløsninger. Målet er økt eksport, markedsføring og bedre samarbeid mellom danske bedrifter som utvikler og selger klima- og miljøløsninger.

Innovasjon Norge får oppdraget med å sette i gang tiltak som skal sikre økt eksport, flere samhandlingsarenaer, kommunikasjon og gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i. Innovasjon Norge skal også samarbeide med privat næringsliv.