Samfunn

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og EU-president Donald Tusk på forrige EU-toppmøte, som ble holdt i Brussel i april. Torsdag og fredag samles stats- og regjeringssjefene på nytt.

EU tar nye skritt mot felles forsvar

EU gjør forsvarssamarbeid til en hovedsak på toppmøtet i Brussel denne uka. Norge følger bekymret med fra utsiden.

Publisert Sist oppdatert

EU er på vei mot tettere militært samarbeid. En rekke nye satsinger er lansert, deriblant et forsvarsfond på milliardstørrelse, et militært hovedkvarter, styrking av EUs stridsgrupper og et system for samordning av forsvarsbudsjettene.

– Mer er oppnådd de siste ti månedene enn de siste ti årene, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini.

Medlemslandene er fortsatt uenige om hvor langt de skal strekke det. Men initiativene ventes å få viktig støtte når stats- og regjeringssjefene samles til toppmøte på torsdag.

Første punkt

NTB har fått tilgang til et utkast til slutterklæring fra møtet. Der er bedre samordning av sikkerhets- og forsvarspolitikken løftet fram som første punkt.

I utkastet gir stats- og regjeringssjefene uttrykk for klar støtte til forslaget som EU-kommisjonen nylig la fram om å opprette et europeisk forsvarsfond. Planen er at fondet skal tilføres minst 1,5 milliarder euro, drøyt 14 milliarder kroner i året.

Samtidig ventes EU-toppene å stille seg bak den omdiskuterte ideen om et "permanent strukturert samarbeid", kalt PESCO. Dette er ment å bli en klubb der de mest ambisiøse medlemslandene kan samarbeide tettere.

I utkastet til slutterklæring fastslås det at det nå er behov for å sparke i gang samarbeidet.

"Et avgjørende sprang"

EU beskriver PESCO som "et definitivt sprang" som vil løfte forsvarssamarbeidet til et høyere nivå. Det som gjenstår, er en beslutning om hva landene må legge på bordet av penger, personell og utstyr for å få lov til å bli med.

Norge står i utgangspunktet utenfor, og norske politikere er urolige.

– Det er en helt naturlig refleksjon fra norsk side at vi ønsker at NATO skal være hovedansvarlig for sikkerheten, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun tirsdag holdt sin faste halvårige pressekonferanse.

Hun frykter en situasjon der Norge mister innflytelse fordi det er EU, og ikke NATO, som tar de viktige beslutningene om forsvar og sikkerhet i Europa.

Ny kontekst

Også Storbritannia ønsker å bevare NATO som hovedarena. Derfor har britene lenge vært en bremsekloss for styrket forsvarssamarbeid i EU. Men motstanden er dempet nå som Storbritannia er på vei ut.

Samtidig har en erkjennelse vokst fram om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet i en situasjon der USA har kommet i drift og omverdenen er mer urolig.

I diskusjonene innad i EU har britene vært opptatt av å sikre at samarbeidet organiseres slik at de kan fortsette å bidra etter brexit.

Men det er fortsatt uklart hvor åpne de nye satsingene blir. EUs holdning overfor Norge har så langt vært at vi gjerne må spytte inn penger, soldater og utstyr, men at vi ikke kommer til å få noen innflytelse over beslutningene.

Tror på EU-hær

Det er spesielt Tyskland og Frankrike som de siste månedene har gått i bresjen for å samarbeide mer.

Hans-Peter Bartels, som er forsvarskommissær i den tyske forbundsdagen, mener landene i dag er for dårlig samordnet, med en rekke konkurrerende våpensystemer og strukturer som dupliserer hverandre på en helt unødvendig måte.

– Vi ønsker ikke nasjonal alenegang lenger, verken Tyskland, Nederland, Tsjekkia eller Italia, sier Bertels i et intervju med nyhetsbyrået DPA.

Han er ikke i tvil om hvor det vil ende.

– Til slutt blir det en europeisk hær.

Powered by Labrador CMS