Samfunn
Frykter ny lov gir regjeringen mer makt over ansatte i staten
Denne uken la regjeringen frem et nytt lovforslag som skal sikre at de best kvalifiserte søkerne får jobber og stramme inn adgangen til midlertidige ansettelser i staten. Men fagbevegelsen er langt fra fornøyde. De mener de statsansattes uavhengighet svekkes.
Onsdag la regjeringen frem en ny «Lov om statens ansatte», som skal erstatte tjenestemannsloven fra 1983.
– Vi foreslår en forenklet og forbedret lov, og følger opp anbefalingene fra lovutvalget der både arbeidstakere og arbeidsgivere var representert, sier Sanner.
Det såkalte lovutvalget, ledet av advokat og tidligere Arbeiderparti-politiker Ingeborg Moen Borgerud, fremmet i desember et forslag til ny lov om ansettelsesforhold i staten.
«For det første er det viktig at befolkningen har tillit til forvaltningen og statsansatte. Derfor må behandlingen av ansettelser og opphør av ansettelsesforhold i staten være betryggende og inngi tillit,» skrev de.
Utvalget vektla også «behovet for god og effektiv virksomhetsstyring» og «et sterkt stillingsvern» i staten.
– Harmonisering
Disse ulike bestemmelsene må ses i sammenheng, understreket utvalget.
«Det gjelder eksempelvis utvalgets forslag om å foreta en betydelig innstramming i adgangen til midlertidig ansettelse og adgang til oppsigelse når dette er tilstrekkelig saklig begrunnet i virksomhetens forhold,» skrev utvalget innledningsvis.
Regjeringen og fagbevegelsen er av svært forskjellige oppfatninger om hvorvidt utvalgets anbefalinger er fulgt godt opp i lovforslaget.
– Vi foreslår en forenklet og forbedret lov, og følger opp anbefalingene fra lovutvalget der både arbeidstakere og arbeidsgivere var representert, slo kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast i pressemeldingen som kom med lovforslaget.
Han mener regjeringens forslag innebærer at vilkårene for oppsigelse harmoniseres med reglene i arbeidsmiljøloven, samtidig som statens særpreg ivaretas slik at Stortinget og regjeringen fortsatt kan beslutte endringer i statens organisering.
– Statlige virksomheter er ulike og møter ulike utfordringer. Derfor vil vi gi dem mer tillit og handlingsrom til å finne gode løsninger i samarbeid med lokale tillitsvalgte, sier Sanner.
– Misvisende
Landets største hovedsammenslutning for arbeidstakere, LO, mener derimot at den nye loven svekker oppsigelsesvernet i staten, og gjør nye ansettelser sårbare for «vilkårlighet og utenforliggende hensyn».
De mener det er misvisende at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremstiller det nye lovforslaget som en oppfølging av tjenestemannsutvalgets rapport.
– Departementet fremmer flere forslag som på flere sentrale områder er i strid med utvalgets rapport. Blant annet svekkes de ansattes rettigheter i betydelig grad ved redusert stillingsvern og utstrakt adgang til forskriftsregulering, sier 2. nestleder og arvtager til LO-tronen, Hans-Christian Gabrielsen.
Det er særlig regjeringens behandling av stillingsvernet han reagerer på. LO mener også at regjeringens går for langt i sine ønsker om bruk av forskrifter på sentrale områder.
– Det innebærer en maktoverføring fra Stortinget til departementet. (…) Blir dette forslaget vedtatt vil det svekke tjenestemennenes faglige og politiske uavhengighet, sier Gabrielsen.
I sin høringsuttalelse skrev organisasjonen at det ikke var «noen grunn til at departementet skal forskriftsregulere bestemmelser som etter arbeidsmiljøloven i dag er inntatt i loven, eller som kan overprøves i det konkrete tilfellet av domstolene.»
– Dette gjelder for eksempel sentrale spørsmål som oppsigelsesvern, hvordan ansettelsesretten skal benyttes, fortrinnsrett, hva som regnes som annen passende stilling og virksomhetens omplasseringsplikt, forklarer Gabrielsen.
NTL: – Grunnleggende rettigheter forsvinner
LO-forbundet som organiserer tjenestemenn, Norsk Tjenestemannslag (NTL) stiller seg ikke overraskende bak kritikken fra moderorganisasjonen.
NTLs nestleder Kjersti Barsok er redd forslaget vil svekke statsansattes muligheter til å ta oppsigelser til rettsapparatet.
– Våre medlemmer er statstilsatte som stolt og lojalt utfører et samfunnsoppdrag. Utvidelse av adgangen til oppsigelse vil kunne svekke tjenestemennenes faglige og politiske uavhengighet. Dette vil motvirke nødvendige korrektiver og ytringer innen forvaltningen, sier hun i en pressemelding.
Regjeringen foreslår også å fjerne innsettelsesråd i ansettelsesprosesser.
– Det hjelper lite å stramme inn på reglene om midlertidig tilsetting når det er praktiseringen av reglene som har vært problemet, sier Barsok.
Akademia
I dag er universitetene på topp i bruk av midlertidighet i det statlige arbeidslivet. Ved enkelte fakulteter i Norge er over 40 prosent av forskerne midlertidig ansatt, opplyser hovedorganisasjonen Akademikerne.
Organisasjonens leder, Kari Sollien, mener det er positivt at regjeringen vil stramme inn på regelverket om midlertidige ansettelser i staten.
– Det er ingen grunn til at statlig ansatte skal ha svakere rettigheter enn andre i arbeidslivet. Men man er fortsatt ikke i mål. Vi forventer at Stortinget gjør endringer når de skal behandle loven, sier hun.
Akademikerne-lederen mener også at regjeringens forslag rundt oppsigelser og nedbemanning i staten er for dårlige.
– Det settes ingen stopper for at universitetene kan si opp en forsker dersom den eksterne finansieringen av et prosjekt avsluttes. Det er ikke en reell fast stilling dersom personen kan sies opp idet det ikke er penger igjen på prosjektet man jobber med, sier Sollien.
Hun legger til at det er «åpenbart» at virksomheter må vurdere oppsigelser dersom inntektene faller.
– Men da er det nødt til å gjøres en helhetsvurdering av arbeidsstyrken. Dette gjelder for resten av arbeidslivet, og staten bør definitivt ikke være noe unntak. Private konsulentselskapet har for eksempel faste ansatte selv om de har sine inntekter fra enkeltoppdrag, sier Sollien.
