Annonse

tbd3adab.jpg

TYDELIG: I Jonas Gahr Støres landsmøtetale fikk vi se en Ap-leder som var opptatt av å fremstå som statsminister. Foto: NTB-scanpix.

ANALYSE​Klar tale fra Støre

Det var kanskje Arbeiderpartiet som satt i Folkets Hus da partiet holdt sitt 66. landsmøte, men da Jonas Gahr Støre gikk på talerstolen for å starte valgkampen inn mot stortingsvalget var det ikke de i salen som var det prekære for hans tale. Det var hele folket.

Nettsiden PollofPolls.no samler gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger, og fra en oppslutning på 36,6 prosentpoeng i oktober i fjor har Arbeiderpartiet hatt en dalende kurve. Før landsmøtet gikk av stabelen lå partiet på 31,2 prosentpoeng. Partilederen forklarte tallene til VG med at flere av velgerne hans har satt seg på gjerdet, men at han er fast bestemt på å vinne dem tilbake.

Partiet er samlet, men hva med folket?

Hvis de velgerne skal lokkes ned fra gjerdet må Gahr Støre lykkes med å nå ut bredt, og til hele befolkningen. Eller med andre ord – fremstå som den statsministeren han ønsker å bli etter valget 11. september. Før landsmøtet har Arbeiderpartiet virket samlet. Selvfølgelig blir det tøffe diskusjoner innad i partiet også her, ikke minst om enslige mindreårige asylsøkere, olje- og distriktspolitikken. Men, overordnet virker partiet tilsynelatende å være forent før valgkampen starter for alvor. Likevel går ikke partitoget på skinner.

Stortingsvalget handler ikke bare om hvilken regjering Norge vil ha, men også hvem vi ønsker skal lede landet. Til tross for at en statsministermåling InFact har utført for VG viser at 47,2 prosent ønsker Gahr Støre som statsminister, har det vært rettet betimelig kritikk mot ham. Partiet virker kanskje samlet, men for å samle befolkningen er han avhengig av å kunne formidle tydelige og klare budskap utenfor partiets egne rekker.

Konkret om Norge og verden

Tydelig, det var Jonas Gahr Støre torsdag. Spesielt i talens innledning. Fra et retorisk perspektiv er det relevant å se nærmere på hvordan partilederen innledningsvis posisjonerte seg og rammet inn talens kommende budskap.

Noe av det første han gjør er å understreke koblingen mellom Norge og resten av verden, og dra paralleller mellom politiske strømninger og vårt eget land. Dette gjør Gahr Støre tydelig gjennom bruk av retoriske figurer som «prosopopoiìa» (gresk: «person-skapelse») hvor landene «lukker øynene for det som skjer og åpner de igjen når uro og rettferdighet har blitt til sinne og protest». Eller som i beskrivelsen av et Norge som har «et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet, men vi er ikke immune».

Tydelig, det var Jonas Gahr Støre torsdag. Spesielt i talens innledning

Fra «vi» til et tydelig «jeg»

tbd3b42c.jpg

KLAR FOR VALGKAMP: Jonas Gahr Støre mottar partifellenes hyllest etter sin landsmøtetale torsdag. (Foto: NTB-scanpix). 

Mange har etterspurt Jonas Gahr Støre som en solid leder og klar statsministerkandidat. Noe statsminister Erna Solberg på sin side får ros for. I talens innledning brukte Gahr Støre for det meste et felles «vi», men da han vekslet over til et mer personlig «jeg» var det ikke lenger partilederen som talte. Da var det en taler som brukte sin erfaring til å fremme et ønske å bli landets leder. «Fra mine år som leder av Røde Kors og som utenriksminister vet jeg i hvert fall hva det gjør med samfunn når forskjellene øker og samholdet svekkes».

Innenfor retorikkfeltet er autentisitet noe som ofte diskuteres. Idealiseringen av å «være seg selv» er stigende blant politikere, samtidig som det er en forskjell mellom om å være personlig og privat. Dette benyttet partilederen seg av flere ganger. Han snakket om barnebarn i barnehagen som et argument for tidlig innsats, og brukte sin egen far som eksempel på satsingen på eldreomsorg.

For å fremstå autentisk handler det ikke bare om å være personlig, men du må også virkelig mene det du sier. Den biten svarte Gahr Støre på med ettertrykk. «Det jeg brenner aller mest for i politikken – grunnen til at jeg er med og vil gjøre en forskjell – det er at vi i Norge tar vare på fellesskapet, på tilliten».

Her var han ikke bare en partileder for et større «vi», men en statsministerkandidat uttrykt som et engasjert «jeg».

For å fremstå autentisk handler det ikke bare om å være personlig, men du må også virkelig mene det du sier. Den biten svarte Gahr Støre på med ettertrykk

Ubesvarte spørsmål

Samtidig lever mange av debattene i aller høyeste grad. I gjennomgangen av de fem punktene Arbeiderpartiet skal jobbe med hvis de kommer i regjering var det mer en overvekt av stikk mot den nåværende politikken, og et luftig språk enn det var konkret politikkutforming i en tid hvor inntektene synker og utgiftene øker.  

 

På den ene siden han retorikk et sterkt bidrag til å posisjonere partilederen som en solid leder, men på den annen er balansegangen hårfin ved bruk av et formfullendt språk. Fremfor å gå inn på detaljer om hva den faktiske politikkutformingen innebærer, ble regjeringen kommentert gjennom «Den ene dagen tror de på Norge, den andre dagen vil de selge». Eller som at han selv ikke vil «selge og avvikle, men satse og utvikle». Allerede 350 år f.Kr. advarte Aristoteles mot at et tilgjort språk vil virke mistenkeliggjørende på tilhørerne – og ifølge Gahr Støre selv skal han få velgerne ned fra gjerdet.

Verdt å merke seg er også at partilederen ikke nevnte konsekvensutredning i nord med et ord, samtidig som et klimavennlig samfunn var én av de fem punktene. Hvordan går eventuell oljeboring overens med Gahr Støres ord om at: «Vi er den første generasjonen som merker klimaendringene på kroppen, men den siste generasjonen som kan gjøre noe med det»?

Allerede 350 år f.Kr. advarte Aristoteles mot at et tilgjort språk vil virke mistenkeliggjørende

Et rop om samhold

En landsmøtetale kan aldri romme alt, og det er mange debatter som gjenstår. Også i Arbeiderpartiet. Avslutningsvis i talen gikk partilederen til angrep på regjeringen da han sa at «Vi har statsråder som sår splid i en tid som roper på samhold».

I talen var det ingen tvil om at Jonas Gahr Støre ønsker å bli statsminister etter det kommende valget. For å få til det må han greie å skape og videreutvikle det samholdet han selv etterlyser.

Han leverte en god start. Det er nå valgkampen begynner. 

Annonse

Valg 2017: Retorisk analyse

Partienes landsmøter er de viktiske verkstedene for norsk politikk. Og er du partileder, er det på landsmøtet du holder din viktigste tale for året. I år blir disse talene ekstra viktig. Det er stortingssvalg til høsten, og utfallet er helt åpent.

Dagens Perspektiv vil etter hvert som de ulike landsmøtene går av stabelen de kommende ukene, analysere de partiledernes landsmøtetaler. Vi samarbeider med analysebyrået Retorika som ser, leser og analyserer partiledernes budskap og framførelse.

Først ut var Høyres og Erna Solberg, som holdt sitt landsmøte på Gardermoen i mars.

Så var det SV og Audun Lysbakken sin tur.

Helgen etter SV var det Senterpartiet som står i landsmøte-sentrum. Og partileder Trygve Slagsvold Vedum talte til landsmøtet med knallgode meningsmålinger i ryggen.

Neste parti ut var  Venstre og Trine SKei Grande, med et litt dystrere utgangspunkt enn lederkollegaen i Sp.

Så, nest siste helgen i april, var det klart for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.

Siste landsmøtehelg i april, var det KrF og Knut Arild Hareide som okkuperte.

Første helgen i mai var turen kommet til Fremskrittspartiet og Siv Jensen.

Annonse

Valg 2017: Retorisk analyse

Partienes landsmøter er de viktiske verkstedene for norsk politikk. Og er du partileder, er det på landsmøtet du holder din viktigste tale for året. I år blir disse talene ekstra viktig. Det er stortingssvalg til høsten, og utfallet er helt åpent.

Dagens Perspektiv vil etter hvert som de ulike landsmøtene går av stabelen de kommende ukene, analysere de partiledernes landsmøtetaler. Vi samarbeider med analysebyrået Retorika som ser, leser og analyserer partiledernes budskap og framførelse.

Først ut var Høyres og Erna Solberg, som holdt sitt landsmøte på Gardermoen i mars.

Så var det SV og Audun Lysbakken sin tur.

Helgen etter SV var det Senterpartiet som står i landsmøte-sentrum. Og partileder Trygve Slagsvold Vedum talte til landsmøtet med knallgode meningsmålinger i ryggen.

Neste parti ut var  Venstre og Trine SKei Grande, med et litt dystrere utgangspunkt enn lederkollegaen i Sp.

Så, nest siste helgen i april, var det klart for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.

Siste landsmøtehelg i april, var det KrF og Knut Arild Hareide som okkuperte.

Første helgen i mai var turen kommet til Fremskrittspartiet og Siv Jensen.

Annonse