Samfunn
Kun penger igjen i forholdet mellom kirke og stat
500 år etter reformasjonen og på samme dag som statskirken er historie, sier 42 prosent at «Norge er et kristent land». 34 prosent mener «nei».
42 prosent av oss oppfatter Norge som et kristent land, viser en meningsmåling InFact har utført for avisa Dagen. 34 prosent svarer nei og 24 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet: «Er etter din oppfatning Norge et kristent land i dag?»
Fra 2017 er kirken endelig skilt ut fra staten, og statskirken er historie. Dessuten er det i år 500 år siden reformasjonen begynte.
Svarene varierer i liten grad med kjønn, men noe med landsdel. Ja-andelen på Sørlandet er 47 prosent. Østlendingene er minst tilbøyelige til å oppfatte Norge som et kristent land. I Oslo er dette særlig tydelig: 37 prosent svarer ja, 45 prosent sier nei, skriver NTB.
Arven og historien blir med oss inn i en ny tid
Fra statskirke til folkekirke?
1.januar 2017 etableres et tydelig skille mellom stat og kirke i Norge. I praksis betyr dette større selvstendighet for kirken, samtidig som folkekirken består, skriver Kulturdepartementet i en pressemelding i dag.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland understreker at skillet mellom kirke og stat, slett ikke er noe farvel til de kristne, norske tradisjonene hun og andre har vært så opptatt av i jula.
– Når vi nå lager et tydelig skille mellom staten og Den norske kirke, handler det selvsagt ikke om å si farvel til eller ta avstand fra historie og tradisjoner, sier Linda Hofstad Helleland. – Det er heller ikke folks forhold til kirken som skal endres, men statens forhold til kirken. Arven og historien blir med oss inn i en ny tid, sier hun.
Samtlige partier på Stortinget sluttet seg i 2008 til et forlik som satt kursen for de grunnlovsendringene som måtte til for å endre forholdet mellom stat og kirke i Norge. Grunnlovsendringene, som trådte i kraft i 2012, la et nytt grunnlag for videre selvstendiggjøring av Den norske kirke.
Selvstyrt, men fortsatt statsfinansiert
Fra i dag blir Den norske kirke et nytt rettssubjekt. Dette innebærer at arbeidsgiveransvaret for prestetjenesten og for de ansatte ved de nasjonale og regionale kirkelige virksomhetene blir overført fra staten til Den norske kirke.
Men finansieringen vil fortsatt skje over statsbudsjettet.
Gjennom rammetilskudd vil staten fremdeles finansiere virksomhetene som blir overdratt. Den økonomiske ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på det kirkelige området blir videreført, heter det i pressemeldingen fra departementet.
Kulturdepartementet tar sikte på å presentere forslag til nye finansieringsordninger og en helhetlig lov for kirke-, tro og livssynsfeltet.
