Minister i kryssild

Når KrF, Venstre, SV, Miljøpartiet de grønne og Ap krever bedre svar fra olje- og energiminister Terje Søviknes, handler det blant annet om at regjeringen plikter å gi fullstendige svar til Stortinget på spørsmål de har mottatt.

Søviknes sin Goliat–gate synes å vokse sterkere for hver dag som går, og tirsdag sprakk boblen: Dagbladet meldte at Olje- og energidepartementet likevel hadde tilgang på tall på hvor lønnsomt det omstridte Goliat–feltet vil bli. Dette skjedde etter at Søviknes insisterte på at departmentet ikke hadde slike tall, og etter at han kun hadde spurt oljeoperatøren direkte om hvor lønnsomt prosjektet ville bli, både for operatøren og for det norske folk.

Spørsmålet om Søviknes har ført Stortinget bak lyset i denne saken ble stilt. Siden 2015 har han hatt tilgang på tallene, som viser at prosjektet ville bli «marginalt lønnsomt» eller «marginalt ulønnsomt» for Norge. Han hadde bare glemt å spørre sitt eget direktorat.

Sterkere arbeidsdeling

Ifølge statsviter Svein Erik Tuastad kan én av årsakene til dette være at det har skjedd ein sterkere arbeidsdeling de siste årene, der direktoratene har blitt mer selvstendige fagapparater.

– Det at direktoratene har blitt sekretariater for statsråden har vært en villet utvikling. På den måten har muligens avstanden mellom de to institusjonene økt over tid. Det kan være en del av bildet at det var tettere mellom direktorater og departementer før, og at informasjonsflyten var friere, sier Tuastad.

I en pressemelding fra regjeringen står det at «Oljedirektoratet følger alle felt for å sikre god ressursforvaltning. I den forbindelse gjøres det ulike vurderinger og analyser knyttet til beslutninger som skal tas av rettighetshaverne. Departementet er blitt kjent med at direktoratet i 2015 i tillegg laget et internt notat som belyste lønnsomheten ved Goliat-utbyggingen. Notatet bygget på operatørens oppdaterte kostnadsestimater og produksjonsprofiler på det tidspunktet. Notatet viste at det er svært lønnsomt å komme i produksjon raskest mulig. Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030».

I meldingen står det også at Olje- og energidepartmentet aldri fikk disse beregningene av sitt underliggende direktorat.

Reaksjoner fra Stortinget

På Stortinget gjøres det nå klart til kamp. Det forlanges svar på om Terje Søviknes har brutt informasjonsplikten sin. Derfor blir det onsdag stilt inngående spørsmål om Søviknes sin håndtering av denne saken.

– Stortinget har ikke fått den informasjonen fra Søviknes som det skal ha. Dette vitner om en pill rått kultur i departementet, og vi er nødt til å ta grep nå. Norges viktigste næring behøver reell politisk styring som er transparent for Stortinget og befolkningen, sa Tore Storehaug (KrF) til Dagbladet tirsdag.

Ifølge beregningene skal det ligge rundt 180 millioner fat med olje under havbunnen på Goliat–feltet. Etter at det er investert over 50 milliarder kroner i Goliat, hersker det stor usikkerhet rundt hvor høy oljeprisen må være før oljen som pumpes opp fra havbunnen i det hele tatt er lønnsom for Norge.

– Vanlig prosedyre

Ifølge Søviknes har han bare fulgt vanlig prosedyre ved å gå til oljeoperatøren for å få informasjon om lønnsomheten. Å bruke disse tallene, fremfor tall fra Oljedirektoratet er ikke oppsiktsvekkende, mener han. Tallene kommer jo fra samme kilde.

«Departementet er opptatt av å gi Stortinget korrekt informasjon. For å sikre at spørsmålene fra Stortinget om Goliat ble besvart med oppdaterte og relevante tall hentet departementet i tråd med vanlig praksis inn oppdaterte tall fra operatøren. Oljedirektoratet gjør ikke egne, løpende lønnsomhetsberegninger for enkeltfelt i drift, står det i pressemeldingen fra regjeringen».

Dagens Perspektiv kommer tilbake med mer om denne saken.

– Betimelig å stille spørsmålet

Professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, sier til Dagens Perspektiv at saken er komplisert, selv om det er Stortinget som avgjør når en statsråd har oppfylt informasjonsplikten til Stortinget.

– I denne saken er det mange fakta som jeg ikke er sikker på jeg har full kontroll over. Hvor utfyllende og presis informasjon statsråden må gi for å anses å ha oppfylt sin informasjonsplikt overfor Stortinget, avgjør det selv i siste instans – men ut fra det som er kommet frem, må det være grunn til å stille spørsmålet, sier han.