Samfunn

Vinner han regjeringsmakten i høst, vil Ap-leder Jonas Gahr Støre se med et kritisk blikk på Norges plan om klimasamarbeid med EU.

Ny regjering kan skrote klimapakt med EU

Arbeiderpartiet og Senterpartiet nekter å binde seg til planen om å nå klimamålene i fellesskap med EU. Kommer de i regjering, kan kartet bli tegnet på nytt.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Han vil ikke uten videre stille seg bak ideen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene. En viktig grunn er usikkerhet om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge.

Støre sier han ikke har tatt stilling til om en løsning innenfor rammene av EØS er noe han kan svelge.

– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han.

Vil ha ny vurdering

Hos Senterpartiet er skepsisen mer uttalt.

– Vi ønsker ikke å ta stilling til avtalen før vi har et konkret forslag på bordet. Vi forbeholder oss retten til å se både avtalens innhold og avtalens form før vi tar endelig stilling til det, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Hun mener en revurdering av klimasamarbeidet vil være uunngåelig ved et regjeringsskifte.

Grunnen er at forutsetningene har forandret seg. Da Stortinget først gikk inn for klimasamarbeid med EU, var premisset at det skulle inngås en bilateral avtale. Den ideen ble umiddelbart skutt ned i Brussel.

– Det vi kan stå overfor nå, er noe langt mer enn en bilateral avtale, sier Arnstad til NTB.

EØS kan bli utvidet

EU-kommisjonens holdning er at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen.

Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Det har Norge motsatt seg sterkt. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS.

– Jeg tror det kan være en fordel med felles europeisk gjennomføring av klimapolitikken, men jeg ønsker ikke at det skal skje på en slik måte at EU får styringsmulighet over berørte sektorer som transport, landbruk og skogbruk, sier Arnstad.

– Det vil i tilfelle bli en utvidelse av EØS, og det vil være uheldig. Men denne avveiningen må vi ta den dagen vi har en avtale på bordet, sier hun.

Protokoll 31

Den sittende regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 som et kompromiss.

Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde Norge til også å godta framtidige reguleringer.

Men forslaget har møtt motbør i EU. Kommisjonens eksperter har vanskelig for å forstå hvorfor de skal måtte gi en slik spesialbehandling til Norge.

Forhandlingene pågår

Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass.

Harde forhandlinger pågår i dag mellom medlemslandene om hvordan klimaplanen skal se ut. Utfallet av disse forhandlingene vil også få stor betydning for hvor stramt regimet vil bli i Norge.

Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.

Powered by Labrador CMS