Mens Ap blir målt til under 20 prosent, er situasjonen en ganske annen for søsterpartiet i Danmark

I det nettopp gjennomførte lokalvalget i Danmark fikk Socialdemokratiet en real opptur. Og i den siste målingen utført i januar 2018 fikk partiet en oppslutning på 29,1 prosent som er det høyeste på seks år.

Så hva skjedde? Det kan se ut til at helsepolitikk kan være en del av forskjellen.

Altinget har i sitt nye magasin sett på temaene som flytter stemmer. Mens utenriks og kultur kunne vinne valg på 80-tallet, er det i dag kun tre dominerende områder som får folket til å skifte politisk mening.

Vokser på helsespørsmålet

Minst viktig av disse tre er sosialpolitikken som tar for seg de ulike velferdsordningene. Innvandringsspørsmålet har vært en svært viktig del av dansk politikk helt siden 90-tallet, men er nå falt til andreplassen på listen med 32 prosent av danske velgere som mener dette er den viktigste politiske saken. For aller øverst er det nå helsepolitikken som står med 42 prosent av velgernes oppmerksomhet.

Det er et kraftig byks opp fra 33 prosent i forrige Norstat-måling for bare et halv år siden. Av velgerne til Sosialdemokratiet er det hele 54 prosent som mener helse er viktigst - og oppslutningen er absolutt størst blant kvinner.

Jevn vekst over tid

Riktignok er undersøkelsen utført under sluttspurten av lokalvalget i en tid da helsepolitikken ble heftig diskutert. Det hører også med til bildet at høyresiden er preget av uenighet om en finanslov, hva man skal gjøre med utlendinger og skattelettelser, men politikere i Sosialdemokratiet ser på det som underordnet. Partiets vekst på meningsmålingene har vært jevn siden 2013. Talsmann Nicolai Wammen sier til Altinget at velgerne ser at Sosialdemokratiet prioriterer styrking av sykehusene over skattelette.

Partiets helsepolitikk kan synes enkel, i hvert fall på det retoriske plan. Og det er vanskelig å se at noen partiet skulle være uenig i ambisjonene. Målet er at Danmark skal ha verdens beste helsevesen. Det betyr ifølge partiet mer til kreft-behandling og kreftforskning og mer til forebygging.

Interessen for helsepolitikk falt kraftig i Norge

Også i Norge har helsepolitikken spilt en stadig viktigere rolle i de siste valgene - med ett viktig unntak: 2017-valget hvor temaet ble passert av alle de store politikkområdene som innvandring, skole, sysselsetting, miljø og skattepolitikken. I valget i 2013 var helse det teamet som engasjert flest velgere, ifølge beregninger som forskere ved Instituttt for samfunnsforskning har gjort.

I det valget gikk helseminister Bent Høie ut med sitt forslag om å legge ned de regionale helseforetakene. Dette var et tilsynelatende teknokratisk tiltak som ikke burde vekke mye interesse, men på samme tid var det en rekke lokalsykehus som stod i fare for å legges ned og alt som kunne gi inntrykk av å forrykke slike planer ble omfavnet av velgere i distriktene.

• LES OGSÅDet politiske landskapet