«Monkey business»

Når toppene i bilindustrien feirer seg selv, får det gjerne lukte litt eksos. Og det er også lov å hylle fortiden da det fortsatt var tillatt at biler luktet ille, og ingen hadde noe imot det.

Sånn sett var en veteranbilbutikk i Berlin i forrige uke det rette stedet for å arrangere nyttårsmottakelsen til den tyske bilindustrien. Det var mye plass, og overalt sto det skinnende, gamle bilskatter. Motorene bråket mens blåaktig røyk steg ut av eksosrørene.

Det er bare én ting som på ingen måte får lov til å forurense luften: klar tale.

700 gjester fra politikk, industri og vitenskap hadde kommet. Christian Schmidt (CSU), for tiden administrerende samferdselsminister inntil den nye regjeringen er på plass, hadde rollen som festtaler – og pratet høytidelig i vei.

Utenom-snakk og tomme løfter

Schmidt snakket om «saker» som er «alt annet enn småtterier». Det hadde oppstått «utfordringer» på grunn av «oppførsel» som «ikke hadde vært okay».

Statsråden visste hva bilindustri-bossene ikke liker å høre under en slik opptreden. Dessverre, så holdt han seg til det. Schmidt sa ikke at bilkonsernene hadde jukset, manipulert og bedratt. Og absolutt ikke at deres produkter forgifter luften i byene.

Fremfor alt unngikk han ett ord: aper.

Istedenfor tilbød Schmidt at han kunne gi råd om sakene som «hadde kommet til i løpet av de siste dagene». Schmidt sa: «Jeg er jo også dyrevernminister!»

Ha, ha, ha.

Affæren rundt tvilsomme eksos-eksperimenter på javaaper, gitt i oppdrag av Volkswagen, BMW og Daimler, lar seg ikke lenger prate i stykker med trøtte vitser og allmenn utenom-snakk. Den siste fliken av moralsk troverdighet som bilkonsernene fortsatt hadde, løser seg opp i lufta i disse dager.

Bordellbesøk på reiseregning, manipulering av dieselmotorer i millionklassen, kartellavtaler mellom angivelige konkurrenter – skandale etter skandale er avslørt, fordømt og «stått av» de seneste årene. Alltid ble det lovet bot og bedring.

Og budskapet som ble spredt, lød: «Vi har forstått.» Konsernet ville heretter «praktisere mer åpenhet og ærlighet», sa Volkswagen-sjef Matthias Müller for få måneder siden.

Men det ble ikke forstått. Det ble ikke åpent, og heller ikke ærlig.

Denne uken fikk Volkswagens kontrollkomité saken på bordet – og skulle mene noe om ytterligere konsekvenser. Kontrollørene er lei av å bli fremstilt som intetanende utad.

Gjemmeleker og moralsk lettvinthet

«Man er fly forbanna», lyder det fra kontrollkomiteen til ett av bilkonsernene. Det er snakk om «gjemmeleker», om «moralsk lettvinthet». En oppsynsmann slår alarm: «Bilindustrien er i ferd med å spille seg selv utover sidelinjen.» Og det kan til å med få konsekvenser, denne gangen.

Regjeringen i Berlin bruker skandalen som anledning til å øke presset på bilprodusentene. Det trues med ytterligere tilbakekallinger av mistenkelige dieselbiler. Innrømmelser blir tvunget fram. Hittil har de tyske produsentene bare villet betale en liten sum til kommunale miljøfond, men nå skal «bil-bossene» ha gitt etter.

Etter et krisemøte med samferdselsminister Schmidt i forrige uke skal de ha gått med på å punge ut hele beløpet de er avkrevd – 250 millioner euro, rundt 2,5 milliarder kroner.

For sine eksperimenter med aper, så mye er avklart, skal selskapene også betale dyrt. De har gjort seg til latter for en hel nasjon.

En ukjent advokat i USA

Ape-skandalen ble avdekket av en amerikansk advokat som hittil ikke er blitt lagt særlig merke til: Michael Melkersen driver et lite advokatfirma i det lille tettsteder New Market med 2000 innbyggere i delstaten Virginia. På hans CV er det særlig hans fritidsinteresser som stikker seg ut: poker og ekstremsport. Men i dieselskandalen – der Melkersen representerer Volkswagen-kunder som føler seg ført bak lyset – boret han dypere enn de fleste av sine kolleger.

Han ville vite av Volkswagen om konsernet hadde undersøkt påvirkningen av eksos fra dieselbiler på mennesker. Men på dette spørsmålet fikk ikke Melkersen tilfredsstillende svar. Etter det gravde han seg natt etter natt gjennom sakspapirene fra rettssaken mot Volkswagen. Og stusset over en rekke underlige epost-meldinger: Managere fra konsernet uttrykte i dem bekymring over at strengere helseregler kunne begrense dieselens «suksess».

En høytstående Audi-lobbyist, for eksempel, ba 6. desember 2012 ledelsen i Volkswagen i USA om «hjelp til hvordan mot-budskap kunne formuleres». Verdens Helseorganisasjonen WHO hadde nylig klassifisert utslipp fra dieselbiler som kreftfremkallende. Derfor ville det være nødvendig å vurdere studier som «motarbeider» WHOs rapport. I denne forbindelsen ble det sendt «forespørsler» til Audis hovedkvarter i Ingolstadt.

Slike skriv var for Melkersen en klar indikasjon på at konsernet ikke bare hadde manipulert sine motorer, men også den offentlige opinionen – gjennom tvilsomme ekspertiser, laget av vitenskapsfolk som var kjøpt og betalt.

– Bruk aper, ikke mennesker!

Siden 2007 har BMW, Daimler, Volkswagen og Bosch holdt seg med en egen lobbyorganisasjon, kamuflert som et vitenskapelig institutt. Den europeiske forskningsforeningen for miljø og helse i transportsektoren (EUGT) lot som om den viet seg «miljø-medisinsk relevante konsekvenser av biltrafikk».

Men sammensetningen av ledergruppen viste imidlertid at instituttet under ingen omstendighet var interessert i uavhengig opplysning. Michael Spallek for eksempel, administrerende direktør i EUGT, hadde tidligere jobbet som ledende verkslege hos Volkswagen, og det i mange år. Hans mailadresse hos VW beholdt han også etter at han gikk over til EUGT.

Tilsvarende entydig ble resultatene av undersøkelsene. Effektiviteten av miljøsoner i byer? Lar seg ikke bevise, sto det i et essay som lobbygruppen hadde greid å plassere i et fagtidsskrift for lungemedisin. Trafikkstøy om natten? Ikke noe problem, så lenge den pågår kontinuerlig. Lungekreft av dieseleksos? Det finnes ikke belegg for det.

Litt senere godkjente tidligere Volkswagen-manager og EUGT-sjef Spallek ape-eksperimentet.

«Vi har avsluttet våre diskusjoner med konsernadvokatene», skrev Spallek i en email 14. juni 2013. Advokatene hadde gitt grønt lys til gjennomføringen av studien, men med én begrensning: istedenfor mennesker skulle det brukes aper. Flere daværende VW-managere fikk en kopi av mailen, blant dem også Stuart Johnson, sjefen av teknikk- og miljøavdelingen i USA.

Men kritiske spørsmål ble tilsynelatende ikke stilt. Eksperimentet med apene skulle levere det ultimate beviset på hvor ren «German diesel» angivelig er. Dokumentasjonen som advokat Melkersen har samlet sammen, viser med hvilken manisk iver Volkswagen-folkene organiserte forsøkene. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene da ingeniør James Liang i begynnelsen av oktober 2014 satt seg inn i sin knallrøde VW-Beetle for å ta turen fra California til laboratoriet i New Mexico.

Teknikeren fra Wolfsburg, som har asiatiske røtter, er på dette tidspunktet allerede under press: miljømyndighetene i USA betviler utslippsverdiene til de angivelig ultra-rene dieselbilene. Styreleder Martin Winterkorn sitter på nakken til sine folk. De nye Diesel-modellene skal få et gjennombrudd på det så viktige amerikanske markedet. I denne situasjonen teller alt som opprettholder dieselens grønne fasade.

Så apene må «til pers». 2. oktober er alle forberedelser unnagjort. VW-mannen spretter ivrig rundt sin røde Beetle som står på et dynamometer. Jacob McDonald skal lede eksperimentet. Han er en atletisk, ung biolog som raskt stiger i gradene hos sin arbeidsgiver, Lovelace Respiratory Research Institute (LRRI).

Fjernovervåket forsøkene

McDonald undrer seg over at bilkonsernets tekniker er tilstede under forsøket: «Det er første gang at jeg har opplevd slikt», vil han senere si under etterforskningen.

Han kunne ikke forstå hvorfor. Særlig forsto han ikke hvorfor Volkswagen-folkene ville ha det fullstendige datamaterialet i sanntid, overført direkte til forskningssenteret i California. Ingeniør Liang hadde tatt meg seg ekstra overføringsutstyr til det.

Vitenskapsmannen McDonald burde ha forstått mer av mannens selsomme oppførsel 18. september 2015 da det ble kjent at VW hadde manipulert eksosanleggene til sine dieselbiler i USA. Da den røde Beetle sto i testlaboratoriet til McDonald, måtte Volkswagen-folkene sørge for at den også gikk i «svindel-modus», altså i den rene typen test-modus hvor bilen renser utslippene.

Tre uker senere kom det neste sjokket for McDonald og hans oppdragsgivere fra VW. Da forelå de første undersøkelsesresultatene fra ape-testene. Og de viste nøyaktig det som bilfolkene overhode ikke ville ha: burene som apene satt i, hadde blitt pumpet full med eksos fra en gammel, rød bensindrevet Ford pickup, men apene viste ingen nevneverdige tegn til betennelsesreaksjoner. Verken i lungene eller i de øvre åndedrettsveiene.

Detter sto i sterk motsetning til deres artsfrender som noen dager før hadde blitt traktert med Beetle-diesel-eksos. De viste tegn til irritasjon, forårsaket av den giftige avgassblandingen.

I forutseende lydighet tenkte vitenskapsfolkene over hvordan de likevel kunne gjøre sine oppdragsgivere til lags.

«Du kan jo formulere konklusjonen på en mykere måte og stryke ordet «kraftig» foran ordet betennelse», foreslo en kvinnelig medarbeider. McDonald skrev at han følte et ubehag da han skulle sende ut resultatene. Fordi de åpenbart «ikke er slik det er blitt forventet».

Situasjonen fikk absurde trekk. For Volkswagen ville fortsatt ha resultatene, selv om dieselsvindelen allerede hadde blitt avslørt. Og forskerne ville levere. For det var betingelsen for å få utbetalt den siste delbetalingen på 71.000 dollar.

Hun-aper til besvær

Men det ble det ikke noe av, for dramaet tok en enda mer bisarr vending. I strid med avtalen hadde forskerne nemlig brukt hun-aper. Det hadde i mellomtiden også forskerne fra EUGT og Volkswagen fått med seg. Det var bare et problem: hun-aper får menstruasjon og er dermed uegnet for forsøk hvor det skal måles betennelsesreaksjoner. Publiseringen ville vært en «No-Go», innrømmet McDonald motvillig under rettsmøtet.

Hele forsøket var altså i dobbel forstand meningsløst: på grunn av «feil type» aper og selvfølgelig også på grunn av den manipulerte dieselen. Det hele var ytterst pinlig for verdens største bilprodusent: teknisk amatørmessig gjennomført – og etisk-moralsk forkastelig. Men også forskerne som satt i EUGTs rådgivende utvalg, så sin vitenskapelige integritet renne nedover elva.

I oktober 2015 samles de i Berlin til et seminar i forskningsforeningens rådgivende utvalg. Én av dem, epidemiologien Peter Morfeld, husker opphisselsen under møtene. Halvparten av dem ville skrive en erklæring som skulle publiseres på EUGTs nettside.

«Vi ville tydelig distansere oss fra ape-eksperimentet», minnes Morfeld. Det handlet om at det ikke skulle kastes et dårlig lys på egne forskningsprosjekter.

Men en slik erklæring passet dårlig for EUGT-direktør og «stattholder» til Volkswagen Michael Spallek, og for Helmut Greim, lederen av forskningsforeningens rådgivende utvalg. Antakelig enser de hvilken eksplosiv virkning dette skrivet kan få hvis de kyniske eksperimentene i USA blir kjent.

«Vårt statement ble avvist», forteller Morfeld i dag.

Påtatt sjokktilstand

At bilkonsernenes styrer ikke skal ha visst om forsøkene, men nå angriper dem som «uetiske og frastøtende» som Volkswagen gjør, eller viser seg «sjokkert» som Daimler, overrasker forskerne fra EUGT som i årevis er blitt betalt av selskapene.

«Bilprodusentenes sjokktilstand», mener utvalgsleder Greim, er «påtatt». Selvfølgelig visste bilkonsernene om eksperimentene på aper og forsøkspersoner.

«Deres representanter satt jo ved det samme bordet som oss».

Flere forskere fra EUGT forlater utvalget. Også for Volkswagen-konsernet blir instituttet etter diesel-affæren stadig mer ubehagelig. I november 2015 ga en VW-representant til kjenne at diesel-skandalen vil kunne få konsekvenser for den økonomiske støtten. Hos VW skulle heretter alle utgifter vurderes nøye, ble det sagt. Men det tar likevel ytterligere ett og et halvt år til foreningen blir oppløst. I all hemmelighet bestilles en «avviklingsperson» som i mars i fjor setter en stopper for EUGTs virksomhet.

Den nye VW-sjefen, Matthias Müller, understreket at han ville «vinne tilbake kundenes tillit». Men muligheten til å få fortidens overtredelser fram i lyset, og innrømme dem, den lot konsernet gå fra seg. Og det til tross for at den pinlige saken for lengst burde vært kjent internt.

VW-advokater har allerede i månedsvis jobbet med «saken ape-eksperimenter». Rettsdokumenter fra USA avslører at konsernets jurister prøver å forhindre at studien kan brukes i retten. Saksøkernes advokat, Melkersen, lyder begrunnelsen, «er kun opptatt av «å forårsake en skarp og emosjonell reaksjon hos juryens medlemmer».

I tillegg kommer at temaet dyreforsøk ikke er helt nytt for Volkswagen-konsernet. Allerede på 90-tallet støttet bilprodusentene fra Wolfsburg et forskningsarbeid til instituttet LRRI som handlet om påvirkningen av dieselutslipp på aper. I rapporten blir VW nevnt som pengegiver, sammen med det amerikanske energidepartementet.

De amerikanske forskerne brukte i sitt arbeid lungevev fra aper – fra et annet dyreforsøk fra 80-tallet: 30 javaaper hadde blitt låst inn i beholdere og måtte puste inn dieseleksos – sju timer hver dag, fem dager i uka, i 24 måneder. Forskerne drepte dyrene etter gjennomført forsøk og skar i lungene til apene for å undersøke dem under mikroskopet.

Prøvene fra disse apeforsøkene evaluerte de VW-støttede LRRI-forskerne på nytt ti år senere, og sammenlignet dem med lungevev fra rotter som også hadde blitt utsatt for dieseleksos i to år. Fasiten var i tråd med ønsket til «medfinansierende» Volkswagen: «Dieselen er muligens ikke så skadelig for mennesker som tidligere eksperimenter på rotter har antydet».

Unison ansvarsfraskrivelse

Volkswagen-konsernet erklærer i denne sammenheng at den ikke er direkte involvert i prosjektet, at det ikke fantes et direkte oppdrag fra VW og at det heller ikke var noen direkte kontakt til LRRI. Konsernet hadde kun inngått en «finansieringsavtale med det amerikanske energidepartementet». VW har ikke vært delaktig i de nevnte dyreforsøkene, lød uttalelsen.

I mellomtiden har konsernet distansert seg helt fra dyreforsøk, akkurat som BMW og Daimler: alle de tre bilprodusentene har enten permittert eller flyttet på medarbeidere som hadde vært ansvarlige for lobbygruppen EUGT. Egne feil vil toppsjefene ikke innrømme. BMW erkjenner i alle fall at konsernet har «trukket for sent i nødbremsen».

Volkswagen snakker kun om «enkeltpersoners feilbedømmelser». Denne type argumentasjon strekker seg som en rød tråd gjennom hele diesel-affæren. Og det er det som er hovedproblemet i «systemet Volkswagen»: at ansvaret skyves over på randfigurer – som for eksempel lobbyister.

Egentlig burde konsernledelsen vite at denne strategien ikke holder. Siden i fjor sommer har konsernet vært under oppsyn av det amerikanske justisdepartementet. Topp-juristen Larry Thompson undersøker med et team på rundt 60 personer om VW og Audi tar opp i seg diesel-skandalen «med den nødvendige konsekvens».

Enkelte medarbeidere i Volkswagen har allerede fått utlevert en guide for god ledelse, av Thompson. I den heter det blant annet:

«Når det oppdages kritikkverdig oppførsel, må konsernet selv ta ansvar».

© 2017 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Hermann Möhring.